Folkefronten for Palestinas frigjøring – Generalkommandoen

Folkefronten for Palestinas frigjøring – Generalkommandoen (arabisk: الجبهة الشعبية لتحرير فلسطين – القيادة العامة, PFLP-GC) er en palestinsk nasjonalistisk og marxistisk organisasjon, støttet av Syria og Iran. Organisasjonen splintret fra PFLP i 1968, ledet av Ahmed Jibril, siden 2021 av Talal Naji. PFLP-GC brøt med PLO i 1974. Den er definert som en terrororganisasjon av USA, FN[1] og Canada.[2]

PFLP-GCs flagg
Folkefronten for Palestinas frigjøring – Generalkommandoen
LandPalestina
Ideologiantisionisme, Palestinsk nasjonalisme
Grunnlagt1968
HovedkvarterDamaskus
GrunnleggerAhmed Jibril
Nettstedwww.pflp-gc.org

PLP-GC støtte av Syria og regnes som den mest syrisk-vennlige av de palestinske grupperingene. Organisasjonen hadde trolig færre enn 1 000 medlemmer. Ahmed Jibril ledet den fra Rehandistriktet i Damaskus, og organisasjonen benyttet syriske treningsleire som stilles til disposisjon.[3]

Selv om gruppen i utgangspunktet var et medlem av Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), har de aldri støttet Yasir Arafat og de motsatte seg enhver politisk løsning med Israel. I 1974 gikk de inn i Avvisningsfronten, de avviste Camp David og Oslo-prosessen. Organisasjonen har begrenset innflytelse i den palestinske politikken, men de er fortsatt innflytelsesrike i de mange palestinske flyktningleirene i Syria og Libanon.

Historikk

rediger

Ahmed Jibril hadde sluttet seg til FPLP med sine støttespillere i 1967, men brøt med organisasjonen fordi han så dem som for teoretisk orientert og for lite kamprettet. Den tidligere offiseren i det syriske forsvaret nedtonet det politiske og rekrutterte unge, fattige og sinte eksil-palestinere.

I 1970- og 1980-årene gjennomførte gruppen en rekke angrep på israelske soldater og sivile. Og de fikk rykte på seg for sin bruk av spektakulære virkemidler. Den 21. februar 1970 brukte gruppen sine første barometer-triggere for å detonere to passasjerfly nesten samtidig, et Swissair-fly og et Austrian Airlines-fly, begge med kurs for Tel-Aviv. Organisasjonen var ansvarlig for Avivim-massakren i 1970 og Kiryat Shmona-massakren i 1974.

25. november 1987 fløy et medlem av gruppen inn i Nord-Israel med en motorisert hangglider (tilsynelatende levert av Libya) og landet i nærheten av en militærleir. Der drepte han seks israelske soldater og såret flere andre, før han til slutt ble skutt og drept selv. Dette angrepet har ofte blitt sett på som utløsende for den første intifadaen. Organisasjonen har ikke vært involvert i større angrep på israelske mål siden tidlig i 1990-årene, men de skal angivelig ha samarbeidet med Hizbollah-geriljaen i Sør-Libanon.

Gruppen framstod som militært inaktiv fra slutten av 1980-tallet, men dukket opp igjen under borgerkrigen i SyriaAssad-regimets side.[4][5]

Politikk

rediger

De har hele tiden benektet Holocaust, og har hevdet at «jødene har klart å forfalske historien i henhold til deres interesser» og at tallet på 6 millioner jøder (drept av nazistene) er «en inflasjon, forfalskning, og overdrivelse.»[trenger referanse] De har videre hevdet at «hvis Adolf Hitler hadde vunnet, ville vi ha lest en annen versjon av historien» og at «Hitler ikke var noe verre enn George W. Bush».[trenger referanse]

Referanser

rediger

Litteratur

rediger

Katz, Samuel M. Israel versus Jibril, The thirty year war against a master terrorist, Paragon House, New York 1993, First edition.

Eksterne lenker

rediger