Fakkeldans

Fakkeldans er en poloneseaktig dans, der deltagerne bærer voksfakler i hendene. En slik dans tilhørte de gamle grekernes bryllupshøytideligheter og ble senere innført av Konstantin den store (300-tallet) i hoffseremoniellet. Fakkeldansen forekom i senmiddelalderen og frem til 1600-tallet ved bryllup, og utgjorde særskilt et av de festlige opptog knyttet til kongelige feiringer.

I Sverige

I Sverige under kongelige bryllup danset man fakkeldans under sengeledsagelsesseremonien. Da ble det kongelige brudeparet inn i et paradesengekammer og flere høye mannlige bryllupsgjester, oftest riksråd danset en «långsam och värdig» dans med fakler i hendene.

Før bryllupet mellom kronprins Oscar og Josefina av Leuchtenberg i 1823 tok brudgommens far Karl XIV Johan bort tidligere tradisjoner som fakkeldans, som til da hadde vært i bruk ved kongelige bryllup i Sverige.

Andre land

Dansen var brukt på 1600- og 1700-tallene ved flere tyske hoff, og ved de engelske og danske hoff, og ble danset helt inn på 1900-tallet ved bryllup innen den prøyssiske kongefamilie, som ved keiser Wilhelm II datters ekteskap med hertugen av Braunschweig i 1913 lot oppføre fakkeldansen: Tolv mannlige fyrster, bistått av pasjer, bar brennende fakler i hendene. I første tur danser brudeparet alene, hvorpå bruden i andre turen bød opp keiseren og så de andre høyhetene. Til slutt danset brudgommen med keiserinnen og prinsessene.

Kilder

• Fackeldans i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)