Fåberg
Fåberg er ei bygd og det historiske navnet på det som idag er Lillehammer kommune i Innlandet. Fåberg var egen kommune inntil 1964, da herredskommunen Fåberg ble slått sammen med bykommunen bestående av Lillehammer sentrum og Vignes. Dagens Fåberg omtales som den delen av kommunen som ligger nord for elva Bæla, fra Hove i sør til Hunderfossen i nord, Rudsbygd i vest og fjellområdene i kommunen med Fåberg Vestfjell, Fåberg Østfjell og Fåberg statsallmenning. De tettbygde områdene består av Fåberg og Jørstadmoen.
Fåberg | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Oppland | ||
Status | Tidligere kommune | ||
Innbyggernavn | Fåberging | ||
Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||
Opphørt | 1. januar 1964 | ||
Oppkalt etter | Fåberg Prestegjeld | ||
Adm. senter | Fåberg | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | utdatert utdatert utdatert | ||
Befolkning | 13 381 (1964) | ||
Kommunenr. | 0524 | ||
Høyeste topp | Nevelfjell | ||
Fåberg 61°10′06″N 10°24′16″Ø | |||
Kjente attraksjoner i Fåberg som kan nevnes: Hunderfossen Eventyrpark, Lillehammer olympiske bob-og akebane, Høgskolen i Innlandet, Jorekstad Fritidsbad og Norsk Vegmuseum.
Historie
redigerKommunesammenslåingen
rediger1.januar 1964 blei Lillehammer by og Fåberg landkommune slått sammen etter at de to kommunene hver for seg hadde vedtatt å gå inn for full sammenslåing våren 1963. Dette innebar ei gjenforening av to områder som tidligere hadde vært en enhet gjennom århundrer under navnet Fåberg.
Fra kjøpstaden Lillehammer ble opprettet i 1827 og skilt ut fra Fåberg hadde byen ligget som en øy, omgitt av herredskommunen på alle kanter. Lillehammer sitt areal var ved sammenslåingen 1,9km2 og Fåberg sitt på 475km2. Frem til 1920 vokste byen seg større innenfor bygrensen, men vokste etter dette ut av sitt gode skinn og inn i Fåberg med nye bydeler som Søre Ål, Nordre Ål og Røyslimoen. Utviklingen etter 1920 førte de to kommunene stadig nærmere hverandre, og de samarbeidet tett på en rekke områder. Kommunene fikk etter hvert samarbeid om felles vann og kloakkanlegg i bykjernen og områdene rundt, felles lensmann, felles brannvesen og skolevesen. Store og nødvendige investeringer i årene fremover gjorde at det vokste frem en tanke om at disse kunne løses best om det bare var en kommune, og det ble satt ned et arbeidsutvalg som i 1956 blant annet konkluderte med at: En større kommunal enhet ville utvilsomt ha større muligheter til å løse store kapitalkrevende oppgaver og at det etter en tid trolig ville by på økonomiske fordeler av ganske vesentlig betydning for det samlede området.
I 1963 gikk Herredstyret og Bystyret i de to kommunene inn for full sammenslåing, og saken gikk videre til Kommunaldepartementet som ble godkjent ved kongelig resolusjon av 29. mars 1963. At det var Fåberg Herredstyre som først hadde tatt initiativ, gjorde nok sitt til at den organiserte motstanden uteble, som skjedde i mange andre kommuner.
Når sammenslåing var bestemt kom navnespørsmålet opp. Skulle den nye storkommunen hete Fåberg eller Lillehammer? Lillehammer-tilhengerne mente at Lillehammer-navnet var bedre kjent, at det sto seg bedre ute i den store verden fordi den ikke inneholdt bokstaven Å, og at navnet ellers ville bli visket vekk om kommunen ble hetende Fåberg. Fåberg-tilhengerne mente at Fåberg var det historisk riktige navnet ettersom kjøpstaden Lillehammer i 1827 ble anlagt på jomfruelig terreng i Fåberg, at navnet Fåberg ellers ville bli redusert til navnet på et stasjonsområde og at Lillehammer-navnet uansett ville stå sterkt som navn på selve byen. Det finnes mange eksempler på dette, som for eksempel Lillestrøm i Skedsmo og Hønefoss i Ringerike.
Etter det første kommunale fellesmøte vant Fåberg-navnet med 38 mot Lillehammers 34 stemmer. Dette var et vedtak som ikke var bindene, og saken gikk videre hvor det til slutt var regjeringen som avgjorde navnespørsmålet etter uttalelser fra fylket og kommunaldepartementet. Etter en rekke debatter og argumenter for begge de to navnene fra en rekke instanser falt avgjørelsen den 5.juli 1963. Flertallet i det nye kommunestyret, som hadde stemt for Fåberg-navnet, måtte pent bøye seg for avgjørelsen tatt av myndighetene om å gi den nye kommunen navnet Lillehammer. Pussig nok var det Fåbergs tidligere ordfører, Oskar Skogly, nå som kommunalminister som fikk navnesaken på bordet i departementet.
Lågåsildfiske i Fåberg
redigerFisket etter lågåsild (Coregonus Albula L.) i nordre deler av Mjøsa og nedre deler av Gudbrandsdalslågen (Lågen) har lange tradisjoner, og er det mest omfattende fisket vi har hatt i innlandet.
Det mest kjente fiske etter lagesild i Norge foregår i Mjøsa og i Fåberg i nedre del av Gudbrandsdalslågen om høsten. Lagesilda gyter i oktober. Den går da i store stimer fra Mjøsa opp i Lågen. Under dette fisket, som har foregått i hundrevis av år, bruker man not, garn, mælkrakk og håv. Fisket ble drevet i stort omfang fram til tidlig 1970-tall. Etter dette har det kommersielle fisket nesten blitt borte. På det meste ble det på 1970-tallet fisket rundt 140000 kg sild iløpet av de 1-2 ukene fisket pågikk i den største fiskebygda Fåberg.
Lag og foreninger
rediger- Faaberg Fotball
- Faaberg Idrettslag
- Fåberg Musikkforening
- Lågen Bygdekvinnelag
- Fåberg Skolemusikk
- Rudsbygd Idrettslag
- Fåberg Gospelkor
- Fåberg Herred
- Teaterlaget Henrik Wergelands Minne
- Vardkampen Spellmannslag
- Fåberg Skytterlag
- Fåberg Bonde og Småbrukarlag
- Fåberg Bondelag
- Fåberg Speidergruppe
- Lillehammer Faaberg Håndball
- Fåberg Pensjonistforening
- Fåberg og Lillehammer Historielag
- Fåberg og Gausdal Sau og Geit
- Fåberg Soul Kids
- Fåberg Vestside Jakt og Fiskeforening
Kjente folk fra Fåberg
rediger- Jon Inge Høiland, fotballspiller, som spiller for Rosenborg
- Carl Lumholtz, oppdagelsesreisende
- Kalle Løchen, maler og skuespiller
- Oskar Skogly, Ap-politiker
- Lars Olsen Skrefsrud, straffange og misjonær, stifter av Den norske Santalmisjon
Referanser
rediger- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
Litteratur
rediger- Fåberg og Lillehammer. 18 : Fåberg og Lillehammer - gjennom 100 år. Fåberg og Lillehammer historielag. 1999. ISBN 82-90385-52-8.
- Vandreboka for Fåberg og Lillehammer (2. utg.). Fåberg historielag. 1991. ISBN 82-90385-11-0.