Ernst Waldschmidt
Ernst Waldschmidt (født 15. juli 1897 i Lünen, død 25. februar 1985 i Göttingen) var en tysk orientalist og indolog, og elev av den tyske indologen Emil Sieg.
| Ernst Waldschmidt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juli 1897[1] Lünen | ||
| Død | 25. feb. 1985[1] (87 år) Göttingen | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, lingvist, arkeolog, universitetslærer, politiker | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Akademie der Wissenschaften der DDR | ||
Waldschmidt underviste ved Humboldt-Universität zu Berlin og begynte sin lærergjerning i Georg-August-Universität Göttingen i 1936. I mai 1937 meldte han seg inn i Nazi-partiet og i 1939 ble han medlem av Nationalsozialistischer Deutscher Dozentenbund.[2]
Waldschmidt var spesialist i indisk filosofi og indisk og sentralasiatisk arkeologi. Han grunnla også Stiftung Ernst Waldschmidt.
Publikasjoner
rediger- Buddhistische Kunst in Indien, 1932
- Die buddhistische Spätantike in Mittelasien (7. bind), 1933
- Gandhara, Kutscha, Turfan, 1925
- Die Überlieferung vom Lebensende des Buddha, 2 bind, 1944-1948
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger