Earl Warren
Earl Warren (1891–1974) var en amerikansk jurist og politiker. Han var Californias guvernør fra 1943 til 1953, som representant for republikanerne, deretter USAs høyesterettsjustitiarius fra 1953 til 1969. Han stod bak flere liberale høyesterettsavgjørelser, og han regnes blant de mest innflytelsesrike justitiariusene i USAs historie.
| Earl Warren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mars 1891[1][2][3][4] Los Angeles | ||
| Død | 9. juli 1974[1][2][3][4] (83 år) Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, advokat, politiker | ||
| Utdannet ved | University of California, Berkeley UC Berkeley School of Law Bakersfield High School | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1974)[5] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[6] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Æresdoktor ved Sorbonne (1965)[7]
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1969)[8] Clark Kerr Medal (1972) Presidentens frihetsmedalje (1981)[9] California Hall of Fame (2007) Æresdoktor ved Bar-Ilan University James Cardinal Gibbons Medal | ||
| USAs 14. høyesterettsjustitiarius | |||
| 5. oktober 1953–23. juni 1969 | |||
| Forgjenger | Fred M. Vinson | ||
| Etterfølger | Warren Burger | ||
| Californias 30. guvernør | |||
| 4. januar 1943–5. oktober 1953 | |||
| Forgjenger | Culbert Olson | ||
| Etterfølger | Goodwin Knight | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var skandinavisk-amerikaner, som sønn av jernbanearbeideren Matt Warren (født Erik Mathias Halvorsen Vaare i Torvastad i Norge)[10] og Emma Christina (Crystal) Hernlund (født i Hälsingland i Sverige).
Han vokste opp i Bakersfield i California. Han hadde juridisk utdannelse fra University of California, Berkeley og advokatbevilling fra 1914. Han praktiserte som advokat i San Fransisco før han ble offentlig anklager i Alameda County i 1925.
Han giftet seg i 1925 med en ung enke, Nina Elisabeth Palmquist (1893–1993), født i Visby i Sverige. De fikk seks barn.
Politiker
redigerWarren steg frem som en lederskikkelse innen Det republikanske parti i California tidlig i 1930-årene. Han var Californias justisminister 1939–1943 og Californias guvernør 1943–1953. I 1946 vant han både de republikanske og demokratiske primærvalgene, og ble gjenvalgt som guvernør med over 90 % av stemmene.[11]
Guvernør Warren forsøkte å posisjonere seg som kompromisskandidat under republikanernes landsmøte foran presidentvalget i 1948, men New Yorks guvernør Thomas E. Dewey fikk flertall ved den tredje avstemningen, og Warren godtok å bli nominert som Deweys visepresidentkandidat. Dewey tapte overraskende for den sittende presidenten Harry S. Truman.
Foran presidentvalget i 1952 tapte Warren presidentnominasjonen mot general Dwight D. Eisenhower allerede ved landsmøtets første avstemning.
Høyesterett
redigerEisenhower nominerte Warren til justitiarius i USAs høyesterett i 1953. Warren ble sittende som høyesterettsjustitiarius frem til 1969. Han bidrog ved rettsavgjørelser til at blant annet Jim Crow-lovene ble kjent grunnlovsstridige, og de amerikanske borgerrettslovene kunne innføres.
I 1960-årene ledet han Warrenkommisjonen, som etterforsket drapet på president John F. Kennedy.
Da Robert F. Kennedy ble myrdet i 1968, antok Warren at Richard Nixon ville vinne presidentvalget og utnevne en konservativ dommer, og han ønsket derfor å gå av med pensjon før den tid. President Lyndon B. Johnson nominerte høyesterettsdommer Abe Fortas til å etterfølge Warren. Senatet kunne ikke stille seg bak Fortas, som stod Johnson nært og hadde en del kritisable økonomiske bindinger. Dette tvang Warren til å bli på sin post til etter presidentvalget, og han måtte ta sin rival Nixon i ed som president. Warren pensjonerte seg senere samme år, og han ble etterfulgt av den konservative Warren Burger.[12]
Han mislikte den konservative dreiningen av Høyesterett, men kritiserte den ikke offentlig. Warren så Watergateskandalen utfolde seg, men døde en måned før Nixon ble nødt til å fratre som president.[13]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Earl-Warren, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002196, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65848[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0071857[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www3.huji.ac.il, besøkt 2. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Presidential Medal of Freedom Remarks at the Presentation Ceremony[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Statsarkivet i Stavanger (SAST): Torvastad sokneprestkontor, H/Ha/Haa/L0011: Ministerialbok nr. A 11, 1857–1866». Digitalarkivet. s. 70. Besøkt 27. november 2019.
- ^ Rodda, Richard (1977). «The Not-Always-Accurate Memoirs of Earl Warren». California Journal: 378–379.
- ^ Cray, Ed (1997). Chief Justice: A Biography of Earl Warren (på engelsk). Simon & Schuster. s. 499–505. ISBN 978-0-684-80852-9.
- ^ Cray, Ed (1997). Chief Justice: A Biography of Earl Warren (på engelsk). Simon & Schuster. s. 518–522. ISBN 978-0-684-80852-9.
Eksterne lenker
rediger- (en) Biografi hos National Governors Association
- Biografi hos Biographical Directory of Federal Judges.
- Warrens lovtale for John F. Kennedy, avholdt 24. november i United States Capitol.