Drage

Drage^[3] eller drake^[4] er et skremmende, ofte krypdyrliknende fabeldyr kjent i mange varianter fra myter, eventyr og folketro over store deler av verden. Dyret blir gjerne framstilt som et fantasifullt uhyre med kroppsdeler fra både varm- og kaldblodige dyr;^[5] en kinesisk drage kan tolkes som en kombinasjon av løve og slange, mens drager i europeisk litteratur, billedkunst, kjennetegn og symboler ofte har kropp omtrent som en øgle, hode med horn, skjegg og ildsprutende kjeft, og vinger som hos en flaggermus.

Drage kan ha flere betydninger som symbol. I våpenskjold og kunst fra middelalderen er det en dyrefigur med flere føtter, for eksempel i en bord på Bayeux-teppet. Drager er også vanlig i stavkirke ikonografien som uttrykk for det onde som bekjempes. I nyere fantasilitteratur er det omtalt mange drager med forskjellige utforminger og egenskaper.

I overført betydning kan drage referere til en ondskapsfull person, som regel en eldre kvinne med skarp tunge (som spyr ild og gift).^[3]

Drager i mytologi

Den babylonske dragen Mušḫuššu framstilt på Istarporten som ble oppført av Nebukadnesar II (605-562 f.Kr.) og er rekonstruert i Pergamonmuseet i Berlin. Skapningen har deler fra flere dyr og kan tolkes som en mektig vokter av byen.

Nidhogg er i norrøn mytologi en dragelignende kjempeorm som gnager på verdenstreet Yggdrasils rot. Illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1600-tallet.

Kinesisk drage malt av Chen Rong under Song-dynastiet i 1244.

Opphavet til de eldgamle og verdensomspennende forestillingene om ulike drager er uklar. Den svenske historikeren Bo Eriksson foreslår i Drakspår (2023) at ideen kan ha spredt seg som vandrehistorier og etter funn av skjeletter av dinosaurer og store urtidsdyr. Eriksson tror også at primatenes tilsynelatende nedarvede skrekk for farlige dyr kan ha spilt inn. Frykten for giftige slanger og krypdyr, kattelignende rovdyr og store rovfugler kan ha blitt samlet i angsten for et udyr satt sammen av alle disse.

Drager i vestlig tradisjon synes opprinnelig å være mer knyttet til vann enn grotter, for eksempel Tiamat, en kvinnelig saltvannsguddom i Mesopotamia som tidvis framstilles som et drageliknende sjømonster, og mindre linnormer i folketroen. Flere har voktet verdifulle skatter, som i sagnet om Sigurd Fåvnesbane der dragen er et omskapt menneske forgiftet av begjæret etter skatten. Forestillingen om at drager spruter ild utviklet seg i middelalderen, kanskje som en fri oversettelse av eldre myter der udyret sprutet etsende væsker som svir og brenner. Drager er mektige skapninger som i vesten bare er onde, men i østen kan representere orden og en positiv kraft, for eksempel uttrykt som symbol for kinesiske keisere. I kinesisk folketro er dragen gjerne en luring som må overvinnes gjennom kløkt.

Georg og dragen

«Sankt Georg og dragen» i Storkyrkan i Stockholm viser til legenden om Sankt Georg. Skulpturen er trolig lagd av Bernt Notke (født ca. 1440, død 1509). Kampen mot dragen symboliserer det godes kamp mot det onde,^[6] eller kristendommens seier over hedenskap.

Foto: Jürgen Howaldt

Sankt Georg, en kristen sagnskikkelse og helgen som angivelig kom fra Kappadokia og ble drept av keiser Diokletian rett etter år 300,^[7] skal ifølge tradisjonen ha reddet en by i Libya fra en drage. Dragen spiste sauer, og i mangel på sauer gjerne jomfruer. Sankt Georg kommer nettopp den dagen dragen skal fôres med en prinsesse. Han dreper dragen med ett enkelt støt med lansen sin. Som belønning gir kongen ham en stor sum penger, men Georg deler pengene ut blant byens fattige før han rir videre.

Kulten rundt Georg-skikkelsen oppstod i den østlige kirken og kom til Roma sist på 600-tallet.^[6] Dragekampen symboliserer det godes kamp mot det onde.^[6] Bildeframstillinger av Georg er svært vanlige i kirkekunsten, særlig i perioden fra 1200- til 1500-tallet.^[6]

Norrøn mytologi

I norrøn mytologi kalles dragene gjerne orm eller lindorm.

I sagnet om Sigurd Fåvnesbane er Fåvne en ond drage som spyr gift. Sigurd må bruke både list og styrke for å beseire den og vinne skatten og jomfruen som dragen vokter.

Ifølge Gylvaginning i Snorre-Edda ligger Nidhogg og gnager på verdenstreet Yggdrasils røtter.^[8]

Drager i litteraturen

Passasjerfly fra Air New Zealand dekorert med bilde av Smaug, en drage fra Tolkiens fantasylitteratur, som reklame for de populære eventyrfilmene om Hobbiten.

Foto: 2023

En cosplayer ved siden av en figur av Falcor, «den siste lykkedagen i verden» fra filmen Den uendelige historien fra 1984, som forestiller Fuchur i barneboka av Michael Ende.

Foto: 2012

Drager og andre fabeldyr er vanlige i fantasylitteratur. Drager fremstilles som regel som onde, og de må bekjempes med list eller i åpen kamp. Drager er skildret som svært sterke og meget farlige. De spyr ild, og kan fly.

J.R.R. Tolkien har drager i sine historier, for eksempel dragen Smaug som vokter en stor skatt i historien om Hobbiten. Astrid Lindgren har skrevet om en fryktelig drage ved navn Katla i Brødrene Løvehjerte. I Narniaserien finnes en grådig drage i Reisen til det ytterste hav.

I Harry Potter-bøkene finnes det ti forskjellige dragearter, jfr artikkelen Drager i Harry Potter.

Den amerikanske forfatteren Anne McCaffrey har siden 1960-tallet skildret drager i en science fiction-setting, i serienDragonriders of Pern.

I Christopher Paolinis' Arven-trilogi har drager som en stor del av handlingene. Her er det både gode og onde drager, men hvor alle egentlig er gode. Hoveddragen Safira er god mens den onde Kongen Galbatorix' stjålne drage er blitt tvunget til ondskap med magi. En rød drage som dukker opp i oppfølgeren er klekket ut i ondskapen, men den er ikke virkelig ond.

Drager i heraldikk

Den firfotede dragen i flagget til Wales i Storbritannia.

En opprett firfotet drage i 1. og 4. felt i et polsk slektsvåpen

Vanligvis avbildes dragen i våpenskjold med flaggermusvinger, tunge og hale som ender i pilespisser og føtter med ørneklør. Noen ganger har dragen små horn på hodet og en kveil eller krøll på halen. Betegnelsen linnorm (engelsk: wyvern) brukes når denne figuren bare har to føtter.

Våpenfigurene drage og linnorm er brukt fra middelalderen og de finnes i våpenskjold fra de fleste europeiske land. I Norge er dragen med fire føtter ganske uvanlig i våpenskjold. Linnorm, det vil si med to føtter, finnes imidlertid i flere norske kommunevåpen og slektsvåpen. Sjøormen i Seljords kommunevåpen er en helt forskjellig figur, og den har verken vinger eller føtter. Bornholms våpenmotiv er en linnorm, det vil si med to føtter, og den inngår blant feltene i det dansk-norske unionsvåpenet. Unntaksvis finnes den avbildet med fire føtter som en drage.

Drager i norsk kunst og kultur

(en) Dragons in art of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Enkelte dyrehoder i vikingtidsdekoren, som denne stolpen fra Gokstadfunnet i Sandefjord, kan tolkes som drager
Relieff av drage og løve som angriper et menneske. Billedstein fra ca. 1100 innmurt i Oslo domkirke.
Utksåret dragefigur fra Hopperstad stavkirke i Sogn og Fjordane.
Detalj fra Hopperstad stavkirke
Relieffene på kirkebenkene i Fantoft stavkirke i Bergen er kopiert fra eldre treskurd med scener fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane
Frognerseteren restaurant i Oslo er utformet i «dragestil», en byggeskikk som var populær 1860–1910
Foto: 2016
Detalj fra smijernsport i Vigelandsanlegget i Oslo
Stjørdals kommunevåpen viser en linnorm med to føtter, symbolet på djevelen i Stiordølafylkis segl fra 1344. En heraldisk drage har vanligvis fire føtter.