Diapsider

Diapsider
	Hodeskallen av en planteetende dinosaur, Omeisaurus, med diapsidenes to åpninger bak øynene
	Nomenklatur
	Diapsida
	Populærnavn
	Diapsider
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Krypdyr
	Økologi
Antall arter:	Over 14600 nålevende
Habitat:	for det meste terrestrisk, men noen er knyttet til ferskvann eller er marine
Utbredelse:	alle verdensdeler
	Inndelt i
	Araeoscelidia †; Avicephala †; Thalattosauria †; Younginiformes †; Fiskeøgler (Ichthyosauria) †; Eolacertilia Lepidosauria (broøgler, øgler, ormeøgler og slanger); Svaneøgler (Plesiosauria) †; ; Arcosaurer Aetosauria †; Phytosauria †; Prolacertiformes †; Flygeøgler (Pterosauria) †; Rauisuchia †; Rhynchosauria †; Crocodylomorpha (krokodiller og utdødde slektninger) Krokodiller (Crocodylia); Dinosaurer Fugler; ; ; ;

Diapsider er en underklasse av krypdyrene der skalletaket har to åpninger bak øyet. Gruppen omfatter alle eller nesten alle nålevende krypdyr og i tillegg fugler, og en rekke utdødde grupper, blant annet fiskeøgler, svaneøgler og dinosaurer.

Anatomi

Diapsider har to hull bak hver øyeåpning. Forkortelser: p = pannebeinet, po = postorbitalknokkelen, sq = tinningbeinet (squamosum), j = kinnbeinet (jugale), qj = quadratojugale (sammenvokst med bakhodebeinet hos pattedyr) og q = quadratum, (stigbøylen hos pattedyr).

For å få plass til kraftige tyggemuskeler har diapsidene bak hvert øye to åpninger i skalletaket, den øverste mellom issebeinet, postorbitalknoklen og tinningbeinet (squamosum), den nedre mellom kinnbeinet (jugale), quadratojugale (en del av bakhodebeinet og tinningbeinet.^[1] På denne måten kan tyggemusklene ha plass til å bevege seg bak de to kinnbuene, og det tillater kjeven å gape mye høyere enn med en skalle uten ekstra åpninger. Denne formen for hodeskalle kalles «diapsid» (lat. to buer), i motsetning til «anapsid», slik som hodeskallen til primitive krypdyr.

Et annet karaktertrekk er at diapsidene har relativt lange underarmsknokler (radius og ulna) i forhold til overarmsknokkel humerus.^[2]

Utvikling

Diapsidene oppsto i karbon, og stammer fra de primitive urreptilene. De fleste krypdyr i denne perioden var relativt små med lave, flate hodeskaller.^[1] De første diapsidene fulgte også denne trenden. De levde som raske firfisleaktige dyr i skyggen av panserpadder, urreptiler og pattedyrliknende krypdyr fram til tidsepoken trias.^[2] Da utviklet det seg en serie grupper med mange forskjellige former. Tre utviklingslinjer dominerte:

Hodeskellen til skjellkrypdyr mangler den nederste kinnbuen.

Den nederste åpningen i hodeskallen til fiskeøgler og svaneøgler er tilbakedannet

Skjellkrypdyr og broøgler utviklet små, raske former, som så ut som (og trolig levde som) firfisler. Nesten alle nålevende krypdyr tilhører denne tallrike gruppen.
Marine grupper som fiskeøgler, svaneøgler og placodonter utvilket seg til å leve i havet. Mange av dem kunne bli ekstremt store, slik som monsterøglen på Svalbard.^[3] Hos disse gruppene ble den nederste av de to skalleåpningene lukket. Denne formen for hodeskalle kalles ofte for euryapsid.
Arcosaurer (herskerkrypdyr) omfatter de storvokste landlevende gruppene, krokodiller, flyveøgler og dinosaurer og deres slektninger. I løpet trias ble dette den dominerende dyregruppen, og fortsatt å være det helt fram til overgangen mellom kritt og Paleocen. Fugler, som er dinosaurenes etterkommere, tilhører denne gruppen.

Nålevende diapsider er en ekstremt mangfoldig og tallrik gruppe. Det er mer enn 14600 diapsidearter i live, hvorav omtrent halvparten er fugler, og en tredel er slanger.

Systematikk

Hodeskallen til broøgler viser diapsidenes to åpninger bak øyet

Diapsidene ble i utgangspunktet regnet som en av fire underklasser av krypdyr. Underklassene bygget på forskjellige arangemanger for åpninger i skalletaket: Ingen (Anapsida), en lavt på sidene (Synapsida), en høyt på sidene (Euryapsida) og to åpninger (Diapsida).^[1] Etterhvert som moderne systematiske metoder (fylogenetikk) har kommet til, har dette systemet blitt sterkt modifisert. Synapsider omfatter også nålevende pattedyr, og de pattedyrliknende krypdyrene blir ikke sett på som virkelige krypdyr. Euryapsider er en kunstig samling av forskjellige grupper som alle har mistet den nedre åpningen i skalletaket. En del studier antyder at dette er tilfelle med skilpaddene også, slik at også de kan regnes med til diapsidene.

Klassifiseringen av diapsider er vanskelig, siden det er en gammel linje med mange former. Særlig er klassifiseringen av de tidlige gruppene stadig i endring.

Formell klassifisering

Underklasse DIAPSIDA

Orden Araeoscelidia †
Orden Avicephala †
Orden Thalattosauria †
Orden Younginiformes †
Orden Fiskeøgler (Ichthyosauria) †
Orden Svaneøgler (Plesiosauria) †
Orden Eolacertilia †
Orden Rhyncocephalia (Broøgler)
Orden Squamata (Skjellkrypdyr)
OrdenAetosauria †
Orden Phytosauria †
Orden Prolacertiformes †
Orden Pterosauria (Flyveøgler) †
Orden Rauisuchia †
Orden Rhynchosauria †
Orden Crocodylia (Krokodiller)
Orden Dinosauria (Dinosaurer)
- - - Klasse Aves (fugler)

Kladistisk klassifisering

Diapsida
|--Araeoscelida †
|-?Sphodrosaurus †
|-?Palacrodon †
|-?Omphalosaurus †
`-- --Avicephala †
    `--Neodiapsida 
          |--Apsisaurus †
          `--Eosuchia
                 |-?Younginiformes †
                 `-- -?Claudiosaurus †
                       |-?Ichthyopterygia †
                       |-?Plesiosauria †
                       `--Sauria
                              |-?Thalattosauriformes †
                              |--Lepidosauromorpha (Broøgle og skjellkrypdyr)
                              `--Archosauria (Krokodiller, flyveøgler, dinosaurer og fugler)

Referanser

^ ^a ^b ^c Romer, A.S. (1949): The Vertebrate Body. W.B. Saunders, Philadelphia. (2. utg. 1955; 3. utg. 1962; 4. utg. 1970)
^ ^a ^b Benton, Michael J. (1. november 2004). Vertebrate Palaeontology (Third utg.). Blackwell Publishing. s. 455 pp. ISBN 0632056371/978-0632056378 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). Arkivert fra originalen . Besøkt 29. mars 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. oktober 2008. Besøkt 29. mars 2011.
^ [1]^{[død lenke]}

Se også

Eksterne lenker

(en) Diapsider i Encyclopedia of Life
(en) Diapsider hos Fossilworks
(en) Diapsider hos ITIS
(en) Kategori:Diapsida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Diapsida – detaljert informasjon på Wikispecies
Diapsida Arkivert 28. november 2020 hos Wayback Machine.. Michel Laurin & Jacques A. Gauthier. Tree of Life Web Project. 22. juni 2000.
Diapsida Cladogram at Mikko's Phylogeny Archive

Hodeskalle av falsk gavial (Tomistoma schlegeli)

[Romer-1] Romer, A.S. (1949): The Vertebrate Body. W.B. Saunders, Philadelphia. (2. utg. 1955; 3. utg. 1962; 4. utg. 1970)

[Benton2004-2] Benton, Michael J. (1. november 2004). Vertebrate Palaeontology (Third utg.). Blackwell Publishing. s. 455 pp. ISBN 0632056371/978-0632056378 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). Arkivert fra originalen . Besøkt 29. mars 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. oktober 2008. Besøkt 29. mars 2011.

[3] [1]^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]