Det gamle testamentet
- Denne artikkelen handler om Det gamle testamentet hovedsakelig sett fra et kristent perspektiv. For behandling av Den hebraiske bibelen i jødisk perspektiv, se Tanakh.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Treenigheten |
| Bibelen |
| Gudshus |
| Presteskap |
| Hovedretninger |
| Kristen ikonografi |
| Andre emner |
| Kristendommen i Norge |
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift. I vitenskapelige sammenhenger betegnes derfor ofte 'Det gamle testamentet' heller som 'Den hebraiske bibelen', på hebraisk kalt Tanákh.
Samlingen av skrifter består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingene lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder og kristne deler bøkene opp på forskjellig måte. Derfor regner man med 24 bøker etter jødisk inndeling, og 39 bøker etter kristen tradisjon (eller flere om de apokryfe eller deuterokanoniske skrifter regnes med).
Hvordan bøkene deles inn, og hvilken rekkefølge de har, har konsekvens for hvordan man leser og oppfatter dem. I jødisk tradisjon vektlegges både loven, profetene og skriftene sammen med Talmud som instruksjon eller veiledning. I kristen tradisjon legges større vekt på frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forstått som profetier som angår fremtiden – som delvis blir oppfylt i Det nye testamentet. Det finnes momenter av frelseshistorie også i jødisk tradisjon og momenter av instruksjon også i kristen tradisjon.
Omfang av kanon
redigerI Den katolske kirke og Den ortodokse kirke består Det gamle testamentet av 46 bøker; 39 som tilsvarer den hebraiske bibel og de syv deuterokanoniske bøker.
I protestantiske kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter reformasjonen var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet Martin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.
Liste over bøkene i Det gamle testamentet
redigerRekkefølge etter kristen tradisjon. For å se rekkefølge etter jødisk tradisjon se artikkelen: Tanákh
De fem første bøkene regnes gjerne som en enhet (Pentateuke). Noen forskere opererer med de seks første bøkene som en enhet (Heksateuke)[1] og mange mener at Femte Mosebok hører sammen med Josva, Dommerne, Samuelsbøkene og Kongebøkene, og at disse danner det såkalte deuteronomistiske historieverk.[2] Inndelingen i historiske, poetiske og profetiske bøker nedenfor er omdiskutert, men siden det er denne inndelingen som benyttes på grunnivå ved de fleste teologiske læresteder i Norge, blir den presentert her.[3]
Det kronistiske historieverket består av begge Krønikebøkene, Esras bok og Nehemjas bok, og er den delen av Det gamle testamente som er lettest å identifisere som en helhet, trolig fordi det er blitt ferdigredigert så sent (antagelig på 300-tallet f.Kr.) at man ikke rakk å endre det vesentlig.[4] Ruts bok og Esters bok er begge et selvstendig skrift, to noveller, der resten av Det gamle testamente er kunstige oppdelinger av flere historieverk.[5]
Mosebøker
rediger- Første Mosebok Genesis
- Andre Mosebok Eksodus
- Tredje Mosebok Leviticus
- Fjerde Mosebok Numeri
- Femte Mosebok Deuteronomium
Historiske bøker
rediger- Josva
- Dommerne
- Rut (Egentlig en novelle, men plassert her fordi Rut beskrives som Davids stammor – Rut 4:22).
- Første Samuelsbok
- Andre Samuelsbok
- Første Kongebok
- Andre Kongebok
- Første Krønikebok
- Andre Krønikebok
- Esra
- Nehemja
Poetiske bøker
redigerProfetbøker eller visdomsbøkene
rediger- Jesaja
- Jeremia
- Klagesangene (Er egentlig en poetisk bok, men plasseres her fordi man tradisjonelt har regnet Jeremia som forfatter)
- Esekiel
- Daniel
- Hosea
- Joel
- Amos
- Obadja
- Jona
- Mika
- Nahum
- Habakkuk
- Sefanja
- Haggai
- Sakarja
- Malaki
De deuterokanoniske eller apokryfe bøker
redigerRegnes som del av Det gamle testamentet i den greske versjon Septuaginta (ca. 100 f. Kr.) og den latinske Vulgata (ca. 405 e. Kr.) I den jødiske hebraiske bibel er disse deuterokanoniske bøkene ikke tatt med. Den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke regner disse bøkene med i kanon, men de fleste protestantiske kirkesamfunn, deriblant Den norske kirke – regner dem ikke med.
- Tobits bok
- Judits bok
- Den greske Ester-boken (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Ester)
- Visdommens bok
- Siraks bok
- Baruks bok
- Tillegg til Daniels bok (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Daniel)
- Første Makkabeerbok
- Andre Makkabeerbok
Referanser
rediger- ^ F. eks. Rad, G. v. (1987). Theologie des Alten Testament I: Die Theologie der geschichtlichen Überlieferung Israels. Kaiser Traktate Chr. Kaiser Verlag. München.
- ^ Vektleggingen av dette som en enhet har vært vanlig siden avhandlingen av W. M. L. de Wette, (1805) Dissertatio critico-exegetica qua Deuteronomium a prioribus pentateuchi libris diversum, alius cuiusdam recentioris auctoris opus esse monstratur. Jena.
- ^ Hvalvik, R. og T. Stordalen (1999). Den store fortellingen: om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det norske bibelselskap. Oslo.
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 37), Gads forlag, København 1969
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 35)
Litteratur
rediger- Robert W. Kvalvaag (2003): Fra Moses til Marley. Det gamle testamentets teologi og virkningshistorie. Fagbokforlaget.
- Tobiassen, T. (2004): Bibelens første del. Det gamle testamente eller Tanak. Fagbokforlaget.
- Tobiassen, T. (2004): Les og fortell! Om Bibelens eldste bøker. Gyldendal Akademisk.