Den sørafrikanske grensekrigen
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den sørafrikanske grensekrigen (engelsk: South African Border War; spansk: La Guerra de la frontera de Sudáfrica) eller den namibiske uavhengighetskrigen (engelsk: Namibian War of Independence; spansk: La Guerra por la liberación nacional de Namibia) refererer til konflikten som fant sted fra omtrent 1965 til 1989 i det sørafrikanske mandatet Sørvest-Afrika – dagens Namibia, – Angola og den sørvestligste delen av Zambia mellom Sør-Afrika, som da var en stat dominert av hvite sørafrikanere av europeisk avstamning som offisielt praktiserte det rasistiske apartheid-systemet, og deres allierte, særlig den angolanske anti-kommunistiske opprørsgruppen UNITA ledet av Jonas Savimbi på den ene siden og den MPLA-styrte angolanske regjeringen og den namibiske nasjonalistiske sørvestafrikanske folkeorganisasjonen (SWAPO), med massiv støtte fra Fidel Castro Ruz' cubanske regime gjennom cubanernes intervensjon i Operasjon Carlota og materiell støtte fra USSR, på den andre. Flere andre land var indikerte involvert i krigen, for eksempel støtta Etiopia Angola, Norge SWAPO og Argentina Sør-Afrika. Krigen var på den måten en del av den kalde krigen hvor vest- og østblokkene sto mot hverandre, samtidig som ulike etniske grupper i Angola også sto mot hverandre.
South African Border War | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte) Borgerkrigen i Angola (relatert) | |||||||
Sørafrikanske Sandock-Austral Ratel-stridsvogner under slaget ved Cuito Cuanavale. Kartet under viser krigens operasjonsområde. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Angola (fra 1975) MPLA (før 1975) SWAPO Cuba (fra 1975) SWANU ANC (MK) UNITA (før 1975) FNLA (før 1975) Zambia Støttet av: Sovjetunionen DDR Frontlinjestatene Libya Sverige Kongo-Brazzaville Jugoslavia Bulgaria | Sør-Afrika UNITA (fra 1975) FNLA (fra 1975) Portugal (før 1975) Støttet av: USA Rhodesia Argentina Zaire Israel | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Agostinho Neto José Eduardo dos Santos Iko Carreiro Fidel Castro Arnaldo Ochoa Sánchez Leopoldo Cintra Frías Sam Nujoma Kenneth Kaunda | Balthazar Johannes Vorster Marais Viljoen Pieter Willem Botha Magnus de Merindol Constand Viljoen Johannes Geldenhuys Jonas Savimbi | ||||||
Styrker | |||||||
~200 000 Ukjent 55 000 i 1988 (høyeste antall), ~377 000 soldater totalt, 1000 stridsvogner og 50 fly. Ubetydelig | 20 000 i 1988, hæren hadde under krigen totalt 500 000 mann ~90 000 1500 | ||||||
Tap | |||||||
36 000 soldater, 500 000 i hele borgerkrigen 2 077-10 000 11 000 soldater, ~20 000 totalt ~54 | ~2300 ~50 000 | ||||||
Den sørafrikanske grensekrigen 1965-1989 Borgerkrigen i Angola 1975-2002 Den namibiske selvstendighetskrigen 1966-1988 |
---|
Quifangondo - Cassinga - Cuito Cuanavale - Huambo |
Krigen i Namibia regnes fra 1966 (eller tidligere) til 1988 og var i stor grad en geriljakrig utkjempet av SWAPO og andre opprørsgrupper mot det sørafrikanske apartheidregimet. Sør-Afrika hadde administrert Sørvest-Afrika helt siden det var erobret fra Tyskland i første verdenskrig. Namibia fikk til slutt sin selvstendighet 21. mars 1990 og i de følgende valgene vant SWAPO 55 av de 72 setene i den namibiske nasjonalforsamlingen, noe som gjorde at de kunne utgjøre en nasjonal regjering.
Den sørafrikanske intervensjonene på UNITAs side i borgerkrigen i Angola varte fra krigens begynnelse og slutten av den angolanske selvstendighetskrigen i 1975, som resulterte i en stadig økende cubansk støtte til Angola fra til 1991, til 1989. Høydepunktet i denne krigen var det kontroversielle slaget ved Cuito Cuanavale i 1987–88. I trepartsavtalen fra 1988 mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika ble det besluttet at utenlandske styrker skulle trekke seg ut av Angola, samtidig som den ga Namibia selvstendighet. Cuito Cuanavale har blitt regnet som en viktig faktor i apartheidregimets fall, men dette er veldig kontroversielt. I Angola fortsatte borgerkrigen helt fra til 2002, med MPLA som den seirende parten.