Danevirke

For byen på New Zealand med samme navn se: Dannevirke (New Zealand)

Danevirke (også Dannevirke, tysk: Danewerk) var et dansk forsvarsverk i tidlig middelalder og høymiddelalderen, som strakk seg fra vestre Jylland til handelssenteret Hedeby i øst, det senere Slesvig ved Slien. Anlegget dekket et område som i dag er en del av den tyske delstaten Schleswig-Holstein.

Danevirke
UNESCOs verdensarv
Danevirke ved Slesvig.
Land		Tyskland
Innskrevet		2018
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 1553

Kart over Danevirke.

Danevirke og Hærvejen.

Historie

Vikingetiden

Ifølge skriftlige kilder ble arbeidet på Danevirke igangsatt av kong Godfred i 808 fordi han fryktet en frankisk invasjon. Ved arkeologiske undersøkelser 1969–75 ble det imidlertid fastslått at Danevirke ble bygget i tre faser i perioden 737 til 968. Forsvarsverket besto av flere forskjellige voller, som hovedvollen, eller «Østervolden», som skulle beskytte halvøya Svans. Totalt er Danevirke ca. 30 km lang, med høyde som varierer fra fire til seks meter.

Middelalderen

I middelalderen ble forsvarsverket utbygget og styrket med palisader og murer, og brukt som samlingspunkt for danske utfall mot Nord-Tyskland. På 1200-tallet forsterket Valdemar den store forsvarsverket med en steinmur, i dag kjent som Valdemarsmuren.

Nyere tid

Siste gang Danevirke ble brukt som dansk forsvarslinje, var under andre slesvigske krig i 1864, men den ble evakuert før kamphandlinger. Etter krigen ble den en del av området som tilfalt Preussen og Østerrike.

Høsten 1944 besluttet tyske generaler å ombygge deler av Dannevirke til et panserforsvar, og tok fatt påå grave ut en dyp grøft på sørsiden inn i jordvollene, det for å hindre et alliert angrep sørover fra Jylland. Søren Tellin (1895-1968) kontaktet da SS-Ahnenerbe, som sorterte under Himmler. Himmler var svært engasjert i området og sørget for å skåne oldtidsanlegget for inngrep, så pansergraven ble gravd noen meter foran vollen, og kastet til etter krigen.

Søren Telling var født i Randers og gikk i snekkerlære, men fikk senere en militær karriere som frivillig i et dansk-baltisk hjelpekorps som deltok i Estlands frihetskamp og deretter i kampen mot bolsjevikene i Russland. I 1921 ble han løslatt fra russisk krigsfangenskap. I 1935 var han i København og meldte seg inn i Danmarks nazistiske parti. Han flyttet til Tyskland i 1939 og deltok i arkeologiske utgravninger, også i Ukraina, uten noen formell utdannelse. I 1941 tok han tysk statsborgerskap. Telling deltok da tusenvis av tyske sivile og fanger fra konsentrasjonsleirene ble satt i gang med anlegget av «friservollen» tvers over Sydslesvig. Da Telling forstod at prosjektet ville skade Danevirke, skal han ha klart å få telefonisk kontakt med Himmler og overtalt ham til å skåne oldtidsvollen. Helt lyktes det ikke, men blant annet Valdemarsmuren fikk bli stående. Etter krigen bosatte han seg i en brakke på Danevirke for å hindre skadeverk, og prøvde å få den britiske okkupasjonsmakten med på dette. For sitt bidrag til fredningen av Danevirke i 1950 fikk Telling tilnavnet «jarlen på Danevirke», og fra 1954 betalte Grænseforeningen ham understøttelse.

Etterkrigstiden

Restene av Danevirke blev fredet i 1950. Åtte år senere ble anlegget fredet som fortidsminne. I 1990 åpnet Sydslesvigsk Forening Danevirke museum.

I 2018 ble Danevirke, sammen med Hedeby, oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Se også

• Götavirke
• Offas dike

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Danewerk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Dannevirke – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Dannevirke hos Grænseforeningen Besøkt 1. juni 2015
• Dannevirke Museum Arkivert 29. april 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 1. juni 2015