Creta et Cyrenaica
Creta et Cyrenaica var en romersk provins som ble opprettet i år 20 f.Kr. Den besto av den store øya Kreta og den nordafrikanske regionen Kyrenaika i hva som er dagens østlige Libya.
Marcus Antonius Creticus angrep Kreta i 71 f.Kr., men ble slått tilbake. Roma sendte da Quintus Caecilius Metellus med tre legioner til øya. Etter en hard og nådeløs krigføring i tre år ble Kreta erobret for Roma i 69 f.Kr. og Metellus skaffet seg tilnavnet «Creticus» for sin innsats. På de arkeologiske stedene er det få spor avdekket som kan vise til omfattende ødeleggelser grunnet overgangen til romersk overherredømme: et enkelt palasskompleks synes å ha blitt rasert. Byen Gortyn synes å ha vært pro-romersk og ble belønnet med å bli gjort til hovedstaden for den felles provinsen Creta et Cyrenaica.
Ptolemaios Apion var den siste gresk-egyptiske konge i Kyrenaika. Han regjerte i tiden 115–96 f.Kr. Han giftet seg aldri og hadde ingen arvinger. I hans eget testamente overlot han Kyrenaika og sine kongelige besittelser til den romerske republikk. Roma lot den imidlertid være en uavhengig koloni fram til 74 f.Kr. da den ble en offisiell provins. I 66 f.Kr. ble den slått sammen med Kreta som ble skilt ut fra provinsen Makedonia for å kunne opprette den samlede provinsen Creta et Cyrenaica.[1]
Referanser
rediger- ^ «Cyrenaica et Creta», The Roman Empire at its largest extent - AD 116
Litteratur
rediger- Bunsen, Matthew (2002): «Creta and Cyrenaica» i: Encyclopedia of the Roman Empire, rev. utg.. New York: Facts On File, Inc. Ancient and Medieval History Online