Wikipedia

Cork (grevskap)

(Omdirigert fra «County Cork»)

Cork (irsk: Contae Chorcaí; engelsk: County Cork)[1] er det sørligste og det største av grevskapene i republikken Irland. Grevskapet hadde 581 231 innbyggere ved folketellingen i 2022.[2] Det gjør grevskapet til den tredje største i befolkning republikken Irland.[2] Administrasjonsbyen, som grevskapet er oppkalt etter, er Cork, som også utgjør et eget grevskapsdistrikt, City of Cork. Byen er den nest største i landet. Grevskapet er lokalisert i provinsen Munster. Den grenser til fire andre grevskap: Kerry i vest, Limerick i nord, Tipperary i nordøst og Waterford i øst. Cork er det største irske grevskapet i landareal. Cork har to gaeltachtaí (irsktalende områder): Múscraí i nord og Oileán Chléire, en øy i vest.

Cork
Contae Chorcaí (ga)
Byen Cobh i grevskapet Cork

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
Adm. senterCork
Areal7 500 kvadratkilometer
Befolkning581 231 (2022)
Bef.tetthet72,29 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.corkcoco.ie/
Kart
Cork
52°00′N 8°45′V
Cork på Commons

Den sørvestlige regionen, også West Cork, er en av Irlands viktigste destinasjoner for turister og andre besøkende,[3] kjent for sin robuste kyst og megalittiske monumenter og som utgangspunktet for en utpekt turistvei som kalles «Wild Atlantic Way» på 2500 km gjennom ni grevskaper.[4]. Den største utdannongsinstitusjonen på tredje nivå er University College Cork (UCC), grunnlagt i 1845, og har en total studentmasse på rundt 22 000.[5] Lokal industri og arbeidsgivere er blant annet teknologiselskapet Dell EMC, det europeiske hovedkvarteret til Apple, og det landbrukseide meierikooperativet Dairygold.

Grevskapet Cork var tidligere kjent som «opprørsgrevskapet», et nedsettende tilnavn gitt til det av kong Henrik VII av England for områdets støtte til et (fåfengt) forsøk på et opprør i 1491, men også på 1900-tallet grevskapet igjen ble et samlingspunkt for irsk nasjonalisme, og spilte en betydelig rolle i den irske uavhengighetskrigen.[6] Kjente personer fra grevskapet Cork er blant annet Michael Collins, Jack Lynch, Roy Keane, Sonia O'Sullivan, Cillian Murphy, og Graham Norton.

Geografi

rediger
 
Megalittisk gravanlegg fra steinalderen i Glantane East

Cork er det største grevskapet i Irland i landareal, og det største av distriktet Munsters seks grevskaper etter befolkning og areal. Ved den siste folketellingen i 2016 hadde Cork City 125 657 innbyggere.[7] Befolkningen i hele grevskapet er på 542 868 innbyggere,[7] som gjør det til Irlands nest mest folkerike grevskap og det tredje mest folkerike grevskapet på øya Irland.

Grevskapet Cork ligger i provinsen Munster, og grenser til Kerry i vest, Limerick i nord, Tipperary i nordøst og Waterford i øst. Grevskapet deler adskilte fjellgrenser med Tipperary og Kerry. Terrenget på grensen til Kerry ble dannet for mellom 360 og 374 millioner år siden, som en del av oppgangen til fjellkjedene Macgillycuddy’s Reeks og Cahafjellene. Dette skjedde under den geologiske devonperioden da Irland var en del av en større kontinental landmasse og lokalisert sør for ekvator.[8] [9] Regionens topografi av fjelltopper og daler er preget av bratte rygger dannet under den variskiske perioden med folding og fjelldannelse for rundt 300 millioner år siden.[8]

Fjell og høyland

rediger
 
Veien over Bearapasset i fjellet av samme navn

Grevskapets fjell reiste seg i løpet av en fjellformasjon for rundt 374 til 360 millioner år siden, blant annet Slieve Miskish og Cahafjellene på Bearahalvøya, Ballyhourafjellene på grensen til Limerick og Shehyfjellene som inneholder Knockboy (706 m), høyeste punkt i Cork.[10] Shehyfjellene ligger på grensen til Kerry og kan nås fra området kjent som Priests Leap, nær landsbyen Coomhola. Høylandsområdene i fjellkjedene Ballyhoura, Boggeragh, Derrynasaggart og Mullaghareirk er innenfor rekkevidden av habitater som finnes i grevskapet. Viktige habitater i opplandet er blant annet terrengdekkende myr, hede, bresjøer og gressletter i høylandet. Cork har den 13. høyeste fjelltoppen blant grevskapene i Irland.

Elver og innsjøer

rediger
 
Innsjøen Glenbeg Lough på Bearahalvøya

Tre elver, Bandon, Blackwater og Lee, og deres daler dominerer sentrale Cork. Habitater i dalene og elvslettene omfatter skogområder, myrer, og artsrike gressletter med kalkstein. Elva Bandon renner gjennom flere byer, blant annet Dunmanway vest for byen Bandon før den drenerer inn i Kinsale havn på sørkysten. Corks innsjøer er blant annet Lough Hyne og Lough Mahon, og grevskapet har også mange små innsjøer. Et område har dannet seg der elven Lee bryter inn i et nettverk av kanaler som vever seg gjennom en rekke skogkledde øyer, og danner 85 hektar med sumpmark rundt Corks skogkledde område. Environmental Protection Agency gjennomført undersøkelser av overflatevann i grevskapet Cork som identifiserte 125 elver og 32 innsjøer som omfattes av regelverket.[11][12]

Jord og skogbruk

rediger

Som mange deler av Munster har Cork fruktbart jordbruksland og mange myr- og torvområder. Cork har rundt 74 000 hektar torv og våtmark, som utgjør 9,8% av grevskapet totale landareal. Cork har den høyeste andelen av det nasjonale skogarealet, med rundt 90 020 hektar (222 400 dekar) skog- og skogareal, som utgjør 11,6 % av det nasjonale totalarealet og omtrent 12 % av Corks landareal.[13] Det er hjem til en av de siste gjenværende delene av naturlig skog i Irland og Europa.[14]

Kysten

rediger
 
Odden Mizen Head er det sørvestligste punktet i både Cork og Irland

Cork har et fjellrikt og flatt landskap med mange strender og klipper langs kysten. Den sørvestlige delen av Irland er kjent for sine halvøyer, og noen i Cork er blant annet Bearahalvøya, Sheep's Head, Mizen Head og Brow Head. Brow Head er det sørligste punktet på det irske fastlandet.[15] Det er mange øyer utenfor kysten av grevskapet, spesielt utenfor West Cork. Carbery's Hundred Isles er øyene rundt Long Island Bay og Roaringwater Bay.

Fastnet Rock ligger i Atlanterhavet 11,3 km sør for det irske fastlandet, noe som gjør det til det sørligste punktet i Irland.[16] Mange bemerkelsesverdige øyer ligger utenfor Cork, blant annet Bere, Great Island, Sherkin og Cape Clear. Med anslagsvis 1199 km kystlinje, er Cork ett av tre grevskaper som hevder å ha den lengste kystlinjen i Irland, sammen med Mayo og Donegal.[17][18][19]Cork er også ett av bare tre grevskap som grenser til to vannmasser: Keltersjøen i sør og Atlanterhavet i vest.

Dyreliv Kråke er en vanlig fugl, spesielt i områder nærmere kysten. På grunn av denne fuglens evne til en sjelden gang å jakte på små lam, har våpenklubbene i grevskapet Cork drept mange av disse fuglene i moderne tid.[20] En samling av alger i havet ble plassert i herbariet til botanikkavdelingen ved University College Cork.[21] Deler av den sørvestlige kysten er berøringspunkt for observasjoner av sjeldne fugler, med Cape Clear som et førsteklasses sted for fugletitting.[22] [23] Øya er også hjemsted for en av bare noen få sulekolonier rundt Irland og Storbritannia. Kystlinjen til Cork er noen ganger assosiert med hvalsafari, med noen observasjoner av finnhval, brugde, grindhval, vågehval og andre arter.[24][25][26]

Historie

rediger
 
Kapell dedikert sankt Finbar i Gougane Barra fra 500-tallet

Grevskapet Cork blir i daglig tale referert til som «The Rebel County» («Opprørsgrevskapet), selv om Cork slett ikke har et noe offisielt motto. Denne opprinnelig nedsettende betegnelsen har opprinnelse fra 1400-tallet, men fra 1900-tallet har navnet blitt mer vanlig tilskrevet den framtredende rollen Cork spilte i den irske uavhengighetskrigen (1919–1921) da det var åsted for betydelige kamper. I tillegg var det en høyborg mot den anglo-irske traktat under den irske borgerkrigen (1922–23). Mye av det som nå er grevskapet Cork var en gang en del av kongeriket Deas Mumhan (South Munster), anglifisert som Desmond, styrt av MacCarthy Mór-dynastiet. Etter den normanniske invasjonen på 1100-tallet ble McCarthy-klanen presset vestover inn i det som nå er West Cork og grevskapet Kerry. Dunlough Castle, som står like nord for Mizen Head, er et av de eldste festningene i Irland med opprinnelse fra 1207.[27]

Nord og øst for Cork ble tatt av det irsk-normanniske FitzGerald-dynastiet, som ble jarlene av Desmond. Cork City ble gitt et engelsk kongelig charter i 1318 og var i mange århundrer en utpost for «gammelengelsk» kultur (anglo-normannere som var blitt irske).[28][29] Fitzgerald Desmond-dynastiet ble ødelagt i de to Desmondopprørene 1569–1573 og 1579–1583. Mye av grevskapet Cork ble ødelagt i kampene, spesielt i det andre Desmondopprøret. I kjølvannet ble store deler av Cork kolonisert av engelske nybyggere.[30][31]

 
En tegning av Perkin Warbeck fra 1400-tallet

I 1491 fikk Cork en rolle i de engelske Rosekrigene da Perkin Warbeck, en pretendent til den engelske tronen spredte historien om at han virkelig var Richard av Shrewsbury (en av prinsene i Tower), gikk i land i byen og prøvde å rekruttere støtte til et komplott for å styrte kong Henrik VII av England. Folket i Cork støttet Warbeck ettersom han var flamsk og ikke engelsk; Cork var det eneste grevskapet i Irland som ble med i kampen. Ordføreren i Cork og flere viktige borgere dro med Warbeck til England, men da opprøret kollapset ble de alle tatt til fange og henrettet. Corks kallenavn på «opprørsgrevskapet» (og byen Cork til «opprørsbyen») har sin opprinnelse i disse hendelsene.[32] [33]

I 1601 fant det avgjørende slaget ved Kinsale sted i grevskapet Cork, som skulle føre til engelsk herredømme over Irland i århundrer. Kinsale hadde vært åstedet for en landgang av spanske tropper for å hjelpe irske opprørere i niårskrigen (1863–1603). Da denne styrken ble beseiret, var opprørernes håp om seier i krigen så godt som avsluttet. Grevskapet Cork ble offisielt opprettet av en inndeling av det eldre grevskapet Desmond i 1606.

På begynnelsen av 1600-tallet var bydistriktet Leamcon (nær Schull)[34] en piratfestning, og pirater handlet lett i Baltimore i Cork og Whiddy Island.[35]

 
Michael Collins, foto fra 1919

På 1800-tallet var Cork et senter for Irish Republican Brotherhood og for den konstitusjonelle nasjonalismen til Det irske parlamentariske partiet, fra 1910 til All-for-Ireland Party. Grevskapet var et arnested for geriljaaktivitet under den irske uavhengighetskrigen (1919–1921). Tre brigader fra Cork fra den irske republikanske hæren (det daværende IRA) opererte i grevskapet og en annen i byen. Framtredende handlinger var blant annet Kilmichael-bakholdet i november 1920 og Crossbarry-bakholdet i mars 1921. Aktiviteten til små enheter fra IRA (som ble kalt for «flying columns»), slik som den under Tom Barry i vestlige Cork, ble populær i Ken Loach-filmen The Wind That Shakes The Barley.[36] 11. desember 1920 ble Corks sentrum ødelagt av branner startet av paramilitære politistyrken Black and Tans som gjengjeldelse for IRA-angrep. Over 300 bygninger ble ødelagt; mange andre byer og landsbyer rundt om i fylket, blant annet Fermoy, led en lignende skjebne.[37]

Under den irske borgerkrigen (1922–1923) stilte de fleste av IRA-enhetene i Cork seg mot den anglo-irske traktaten. Fra juli til august 1922 holdt de byen og grevskapet som en del av den såkalte Munster-republikken. Imidlertid ble Cork tatt av tropper fra den irske fristaten i august 1922 i fristatens militære offensiv, som omfattet angrep fra både overland og fra sjøen. I resten av krigen opplevde grevskapet sporadiske geriljakamper inntil antitraktatsiden innkalte til våpenhvile og dumpet våpnene sine i mai 1923. Michael Collins s, en nøkkelfigur i uavhengighetskrigen, ble født i nærheten av Clonakilty og myrdet under borgerkrig i Béal na mBláth, begge vest i Cork.[38]

Byer i Cork

rediger
 
Youghal sett fra havnen

De største byene i grevskapet Cork etter befolkningen (2016):[39]

  1. Cork, 208 669
  2. Ballincollig, 18 621[40]
  3. Carrigaline, 15 770
  4. Cobh, 12 800
  5. Midleton, 12 496
  6. Mallow, 12 459
  7. Youghal, 7 963
  8. Bandon, 6 957
  9. Fermoy, 6 585
  10. Blarney & Tower, 6 014
  11. Passage West, 5 843
  12. Kinsale] 5 281
  13. Carrigtwohill, 5 080
  14. Clonakilty, 4 592

Transport

rediger

Corks hovedtransport betjenes fra:

Referanser

rediger
  1. ^ «Corcaigh / Cork», Placenames Database of Ireland
  2. ^ a b «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office
  3. ^ «Ireland's most popular tourist counties and attractions have been revealed», TheJournal.ie. 23. juli 2017. Sitat: «the southwest, comprising Cork and Kerry, has the second-largest spend by tourists [after the Dublin region]»
  4. ^ «Ireland's Wild Atlantic Way aims to rival California's Pacific Coast Highway», Belfast Telegraph. 28. februar 2014
  5. ^ «International Office», UCC
  6. ^ Phelan, Kate (19. september 2017): «Why Is Cork Called the Rebel County?», Culture Trip
  7. ^ a b «Census 2016 Sapmap Area: County Cork City», Central Statistics Office (Ireland). Arkivert fra originalen den 16. november 2018.
  8. ^ a b Bourke et al. (2011), s. 3.
  9. ^ Skellig Michael World Heritage Site Management Plan : 2008–2018 (PDF). Department of the Environment, Heritage and Local Government. 2008. OCLC 916003677. Arkivert fra originalen (PDF) den 30. august 2017.
  10. ^ «Knockboy», Mountain Views
  11. ^ «Water Quality in Ireland 2013 - 2018» (PDF), EPA
  12. ^ «Water» Arkivert 19. juli 2023 hos Wayback Machine., EPA
  13. ^ «National Forestry Inventory, Third Cycle 2017», DAFM 17. november 2020
  14. ^ Baraniuk, Chris (12. februar 2021): «What would a truly wild Ireland look like?», BBC
  15. ^ «Brow Head», Mapcarta
  16. ^ «Geograhical Facts and Figures (physical extremities of Ireland)», Wesleyjohnston.com
  17. ^ «Irish Coastal Habitats: A Study of Impacts on Designated Conservation Areas» (PDF). Heritage Council
  18. ^ «Mayo County Council Climate Adaptation Strategy» (PDF). Mayo County Council. Arkivert fra originalen[død lenke] den 28. juli 2020.
  19. ^ «Managing the Donegal Coast in the Twenty-first Century» (PDF). Institute of Technology, Sligo.
  20. ^ Hogan, C. Michael (2009): «Hooded Crow: Corvus cornix», GlobalTwitcher.com. Arkivert fra originalen den 26. november 2010
  21. ^ Cullinane, J.P. (1973): Phycology of the South Coast of Ireland. University College Cork
  22. ^ «Cape Clear Island: a birdwatching bonanza», Lonely Planet. 20. september 2019
  23. ^ «Cape Clear Bird Observatory», BirdWatch Ireland. Arkivert fra originalen den 19. november 2017
  24. ^ Whooley, Pádraig (20. februar 2017): «Wild waters: the lesser-known life of whales and dolphins along the Irish coastline», The Irish Times
  25. ^ Fáilte Ireland: «Whale Watching & Dolphin Watching in Ireland», Wild Atlantic Way
  26. ^ Jones, Calvin (23. august 2016): «How to watch whales and dolphins – whalewatching tips and advice», Ireland's Wildlife
  27. ^ «Three Castle Head», Dunlough Castle
  28. ^ «The Old English in Early Modern Ireland», Boydell and Brewer 11.april 2019
  29. ^ Beene, Katharine (13. desember 2018): «The Fall from ’Their Ancient Dignities’: How the Old English Become Irish from the Viewpont of England» (PDF), Department of History, Geogia State University
  30. ^ «Plantation of Munster», Ask about Ireland
  31. ^ Herron, Thomas (2013): «Kilcolman Settlement at Kilcolman; The Munster Plantation, 1584-98», East Carolina University
  32. ^ O'Shea, Joe (4. august 2013): «If not for collins, why is it called the rebel county?», Irish Independent
  33. ^ O'Shea, Joe (21. mai 2019): «Why is Cork called the Rebel County?», Cork Beo
  34. ^ Senior, Clive M. (1976): A Nation of Pirates. Newton Abbot: David & Charles. ISBN 0-7153-7264-5; s.  41, 68 
  35. ^ Senior, Clive M. (1976), s.  54–57.
  36. ^ «The Wind That Shakes the Barley», IMDb
  37. ^ Cork City Council: «History of Cork – Burning of Cork». Arkivert fra originalen den 4. juli 2017
  38. ^ «The Ambush», Collins 22 Society
  39. ^ Population Density and Area Size 2016, Central Statistics Office (Ireland). Arkivert fra originalen den 24. mars 2019
  40. ^ «Census 2016 Sapmap Area: Electoral Division Ballincollig», Census 2016. Central Statistics Office. Arkivert fra originalen den 7. oktober 2017

Litteratur

rediger
  • Bracken, Damian; Riain-Raedel, Dagmar Ó (2006): Ireland and Europe in the Twelfth Century: Reform and Renewal. Dublin: Four Courts Press. ISBN 978-1-85182-848-7.
  • Keohane, Frank (2020): Cork: City and County. Buildings of Ireland. New Haven, CT / London: Yale University Press. ISBN 978-0-300-22487-0.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cork_(grevskap)&oldid=24499552»