Wikipedia

Clear

Clear (irsk: Cléire (offisielle navn), også Oileán Chléire og Cape Clear)[1][2] er en øy på sørvestkysten av Irland (ikke forveksles med øya Clare Island). Clear ligger i det irske grevskapet Cork. Øya er det sørligste området i Irland med fast bosetning, og har i henhold til folketellingen i 2016 en befolkning på 147.[3] Det er hovedsakelig irsk som er talespråket på øya, og den er derfor innenfor av gaeltachtområdene hvor irsk er praktisert eller forstått.

Clear Island
Cléire, også Oileán Chléire
Utsyn fra øyas South Harbour (sørhavn)
Geografi
PlasseringKeltersjøen
Areal 5,511 kvadratkilometer
Lengde 3 kilometer
Bredde 1,5 kilometer
Administrasjon
LandIrlands flagg Irland
GrevskapCork
Demografi
Befolkning147 (2016)
Posisjon
Kart
Clear
51°16′N 9°18′V
Clear på Commons

Den nærmeste naboøya er Sherkin Island, som ligger 2 kilometer øst for Clear. Øya er delt inn i Øya er delt i en vestlig og en østlig halvdel av et eid kalt Waist, med North Harbour til landsiden og South Harbour på havsiden.[4] Ferger seiler regelmessig fra North Harbor til Schull og Baltimore på fastlandet. Sørhavnen er en populær kaiplass for yachter og fritidsbåter.

Historie

rediger
 
Østkysten av Clear
 
Ekteskapssteinene, to forhistoriske stående steiner

Neolittisk tid (bondesteinalderen) på Irland varte fra omtrentlig 4 000 til 2 400 f.Kr. På denne tiden var Irland utkanten av Europa. I sameksistens med samtidige jegere og samlere ryddet steinalderens bønder den irske øya for skog for sine gårder og bygge sine retangulære og senere sirkulære hus. De dannet et tidlig organisert samfunn som med tiden kom til bygge store megalittiske graver med komplekse dekorasjoner.[5] På øya Clear, selve sørspissen av Irland, har arkeologiske undersøkelser vist til levninger som skålgroper, brente kokgroper ved Gort na Lobhar som irsk arkeologi kaller fulacht fiadh, men også funnet en neolittisk ganggrav ved Cill Leire Forabhain,[6]og flere stående steiner rundt på øya.

Det eldste fortidsminnet på øya er imidlertid Cape Clear-steinen, «det mest gåtefulle arkeologiske oppdagelsen på noen av Irlands øyer».[7] Det er stein med inngraveringer av spiraler og zikk-zakk, typisk kjennemerke for den neolittiske sivilisasjonen ved Brú na Bóinne som Newgrange er en del av i grevskapet Meath.[8] Slike særskilte levninger fra den 5000 år gamle kulturen er normalt ikke funnet i Munster, langt mindre på en øy utenfor kysten av grevskapet Cork.[7] Megalittisk kunst finnes hovedsakelig nord og øst i Irland, slik at Cape Clear-steinen er et klart unntak og indikerer en tilstedeværelse av en ganggrav på øya.[9]

 
Ruinene av tårnhuset Dún an Óir, bygget på 1300-tallet
 
Signaltårnet og det gamle fyrtårnet
 
Havnen i Cape Clear

Cape Clear-steinen er en stor, langstrakt, rektangulær form med en glatt overflate. At den er delte i to har sin årsak at den øverste delen i sin tid ble skilt fra den nedre, men det meste av dekorasjonen i den øvre delen er blitt bevart. Innrissingene er hogd ut i det som kalles for Fourknocks-stilen, en sammenhengende utforming som dekker en overflate i sin helhet. Steinen viser løpende spiraler som er innrammet av parallelle sikksakklinjer.[9] Fourknocks-stilen har navn etter en liten neolittisk gravhaug i sørøstlige Meath som er en del av et kompleks med flere små steder med sikksakk-symboler er et framtredende trekk på mange stein med helleristninger.[10]

Cape Clear-steinen ble funnet på 1800-talet og flyttet av pastor John O'Leary til hagen hans på Sherkin Island. Da han selv flyttet bort i 1881 etterlot han steinen der. Den ble gjenoppdaget i 1945 da den ble overført til University College Cork og senere til Cork Public Museum. I 1984 oppdaget arkeologer spor etter en forhistorisk konstruksjon, med et kammer og mulig passasje (gang), på toppen av Quarantine Hill, på øya Clear. Arkeologer mener stedet er restene av en ganggrav og den sannsynlige opprinnelige plasseringen av Cape Clear-steinen.[9][11]

To stående steiner fra oldtiden som kalles Marriage Stones, «ekteskapssteinene», ved at det er to sammen som et ektepar, står på en steinknaus i den østlige enden av øya. Opprinnelige var det fire, men i dag er det kun to som står oppreist. Den ene har et hull igjennom seg, og har vært kjent som Cloch na Geallona, «forlovelse og bryllupsstein». Legenden forteller at denne steinen i tidligere tider ble brukt til å forsegle et forlovelsesløfte.[12]

Øya har også en rekke steder fra tidlig kristen tid (tidlig middelalder), og er kjent for å være fødestedet til den hellige Kieran av Saighir (død ca 530). Han er skytshelgen for Munster og en av «Irlands tolv apostler» og således en av de mest berømte irske helgenene. Det hevdes blant annet at han bygde en kirke på øya Clear. De religiøse biografiene til Kieran er preget av dunkelhet og anakronismer,[13] og det er mulig at han sammenblandes med Piran av Cornwall.[14] På Clear finnes også ruinen av en en kirke fra 1100-tallet som ligger nær hovedbryggen i North Harbour. Den har vernstatus som nasjonalmonument.[15]

Det sto en tårnhus på en odde, Dún an Óir, bygget av den irske klanen O'Driscoll på 1300-tallet, herskere av en divisjon av Dáirine, en forløper til kongeriket Munster, fram til framveksten av Eóganachta på 1600-tallet. Tårnhuset sto som landmerke for ankommende skip sørfra og var et av tolv borger som O'Driscoll-klanen kontrollerte. Tårnet ble ødelagt av engelskmennene i 1602, og restene står ubeskyttet eksponert mot naturkreftene og forfaller raskt.[16][17] Det er også et signaltårn, bygget i 1805, knyttet til napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet og frykten for en fransk invasjon.[18]

Øya hadde en befolkning på over 1052 før den store hungersnøden i Irland 1845–1849, og var nede på 572 i 1871, men den nåværende befolkningen i Cape Clear er på 147 inn byggere.[19][20] Sognekirken ble bygget i 1834. Øyas barneskole ble bygget i 1897.

Kultur og språk

rediger

Øya er offisielt identifisert som et gaeltachtområde, det vil si et område hvor irsk er framtredende, enten snakket eller forstått. Ifølge folketellingen for 2016 bodde det 145 personer over 3 år på øya, med 62 % som hevdet å kunne snakke irsk og 27 % sa at de snakket irsk daglig utenfor utdanningssystemet.[21][22]

Befolkningen på øya øker i sommermånedene ettersom studenter besøker de lokale irske høyskolene, Coláiste Phobal Chléire og Coláiste Chiaráin.[23] Studenter bor i lokale hus eller sovesaler og forbedrer sitt talte irsk som en del av fordypningskursene i gaeltacht.

Hver første helg i september er øya vertskap for en internasjonal festival for muntlige for fortellinger, Cape Clear Island International Storytelling Festival. Festivalen har pågått årlig siden 1994.[24]

Dyreliv

rediger

Seler, brugder og delfiner finnes ofte i de omkringliggende havområdene, mens strandnellik og leddved er vanlige planter på land.[25] Det er et fyrtårn og et fugleobservatorium på øya. Cape Clear er populær blant fuglekikkere, og på visse tider av året er det hjemsted for mange arter av trekkfugler ettersom klimaet er mildere enn fastlandet og dermed mer attraktivt.[26] Fuglelivet omfatter fugler som blant annet teister og lomvier, storskarver og stormsvaler.

Bilder

rediger
  •  
    Den indre havnen
  •  
    Buegang ved den gamle kirkegården
  •  
    Kysten av Cape Clear
  •  
    The end of The Bill, Cape Clear

Referanser

rediger
  1. ^ «Cléire / Clear Island», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Cléire / Cape Clear (electoral district)», Placenames Database of Ireland
  3. ^ «E2021 - Population of Inhabited Islands Off the Coast 2011 to 2016 (Number) by Islands, CensusYear and Sex»[død lenke], Central Statistics Office
  4. ^ Walsh, David (2004): Oileáin: A Guide to the Irish Islands, Pesda Press, ISBN 0953195694; s. 64.
  5. ^ Mulligan, Gerard (våren 2012): Settling Down or Moving On? The Settlement of the Irish Neolithic Landscape, New Hibernia Review / Iris Éireannach Nua 16(1), s. 94-112
  6. ^ «Cill Leire Forabhain», Roaringwater Journal 30. mai 2014
  7. ^ a b «Stories That Have Survived Through The Ages», History Of Cape Clear Island
  8. ^ «Newgrange - World Heritage Site», Newgrange.com
  9. ^ a b c «Cape Clear Stone», Cork City
  10. ^ «Fourknocks - Na Fuar Cnoic», Mythical Ireland
  11. ^ O'Leary, Paddy (1989): «A Passage Tomb on Clear Island in West Cork?», Journal of the CorkHistorical and Archaeological Society 94, s. 124-126
  12. ^ Böttcher, Sandra (28. November 2021): «The mystery wedding stones of Cape Clear Island», Irlandnews
  13. ^ «Den hellige Kieran av Saighir (~446-~530)», Katolsk.no
  14. ^ «Den hellige Piran av Cornwall (d. ~480)», Katolsk.no
  15. ^ Archaeological Inventory of County Cork, Vol 1 (West Cork). Office of Public Works. 1992. ISBN 9780707601755.
  16. ^ «Islands of Ireland: Crumbling castle on the island with no name», Irish Examiner
  17. ^ «Dún an Óir Castle: an uncertain future», Castle Studies Trust
  18. ^ «Archaeological & Historical Sites on Cape Clear Island», Cape Clear Museum. Arkivert fra originalen den 4. november 2017.
  19. ^ Central Statistics Office: «CNA17: Population by Off Shore Island, Sex and Year»
  20. ^ «E2021 - Population of Inhabited Islands Off the Coast 2011 to 2016 (Number) by Islands, CensusYear and Sex»[død lenke]
  21. ^ «ArcGIS Web Application» Arkivert 6. januar 2021 hos Wayback Machine., Airomaps.nuim.ie
  22. ^ «ArcGIS Web Application» Arkivert 28. november 2017 hos Wayback Machine., Census.cso.ie
  23. ^ «Irish Colleges», Capeclearisland.ie
  24. ^ «Cape Clear Storytelling», Capeclearstorytelling.com
  25. ^ Akeroyd, John, red. (1996): The Wild Plants of Sherkin, Cape Clear and adjacent Islands of West Cork. Sherkin Island Marine Station. ISBN 9781870492584.
  26. ^ «Birdwatching Cape Clear», BirdWatch Ireland. Arkivert fra originalen den 15. mars 2015.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Clear&oldid=24403012»