Fredrik Monsen
Christian Fredrik Monsen (1878–1954) var en norsk politiker (AP/NKP). Han var stortingsrepresentant 1922–1949, og var også stortingspresident 1945–1948 og forsvarsminister i tre perioder.
| Fredrik Monsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. apr. 1878[1] Christiania | ||
| Død | 31. jan. 1954 (75 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, lærer | ||
| Barn | Per Monsen Randi Monsen | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (–1923) Norges Kommunistiske Parti (1923–1927) Arbeiderpartiet (1927–1954) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingspresident | |||
| 1945–1949 | |||
| Forgjenger | C.J. Hambro | ||
| Etterfølger | Gustav Natvig-Pedersen | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1922–1949 | |||
| Valgkrets | Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker | ||
| Norges forsvarsminister | |||
| 28. jan. 1928 - 15. feb. 1928 | |||
| Regjering | Hornsrud | ||
| Forgjenger | Ingolf Elster Christensen | ||
| Etterfølger | Torgeir Anderssen-Rysst | ||
| Norges forsvarsminister | |||
| 20. mar. 1935 - 15. nov. 1935 | |||
| Regjering | Nygaardsvold | ||
| Forgjenger | Jens Isak Kobro, | ||
| Etterfølger | Adolf Indrebø | ||
| Norges forsvarsminister | |||
| 15. aug. 1936 – 22. des. 1939 | |||
| Regjering | Nygaardsvold | ||
| Forgjenger | Oscar Torp | ||
| Etterfølger | Birger Ljungberg | ||
Liv og virke
redigerMonsen gikk på Hamar lærerskole, og tok eksamen i 1898. Han fikk jobb på Hamar folkeskole i 1903, og i 1934 ble han skoleinspektør for Hamar. Fra 1913 til 1916 var han redaktør for den Hamar-baserte Arbeiderparti-avisen Demokraten, og mellom 1917 og 1919 var han ordfører i byen. I 1922 ble Monsen valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Ved den store partisplittelsen i 1923 fulgte partiet på Hamar, avisen og Monsen det nye Norges Kommunistiske Parti. Han var de nærmeste årene igjen aktiv som redaktør i avisen - som nå hadde fått navnet Arbeideren. Han representerte også NKP på Stortinget i årene 1925–1927.
Monsen gikk fra NKP til Arbeiderpartiet i 1927. Han var forsvarsminister i både Christopher Hornsruds regjering og Johan Nygaardsvolds regjering. I januar 1940 uttrykte han i trontaledebatten en frykt han delte med flere og flere: «Sterke krefter arbeider for å gjøre de skandinaviske land til en krigsskueplass hvor de store makter kan føre sin kamp på de nøytrale og mindre staters territorium.» Krigen hadde stått nærmest stille i nesten syv måneder etter invasjonen av Polen, og de allierte diskuterte mange planer vinteren 1939/1940. Flere gikk ut på å lede tysk aggresjon nordover, og det var en reell frykt for en alliert landgang i vest og nord, og en tysk i sør og øst, med fronter tvers over et Norge forvandlet til en slagmark. Den norske sendemann Erik Colban i London advarte om en planlagt alliert aksjon mot Norge.[2]
Monsen var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 1945 og avsluttet sin politiske karrière som stortingspresident i den første perioden etter krigen. Fredrik Monsen var far til avistegneren Randi Monsen og redaktøren Per Monsen. Monsen har fått Fredrik Monsens gate oppkalt etter seg i Hamar.
 |
Bibliografi
rediger- Sannheten om militærvesenet, Oslo 1928
- Avvæbning eller militarisme, Oslo 1930
- Småkårsfolkets linje i gjelds- og skattespørsmålet, Oslo 1931
- Militært vanvidd eller civil fornuft. En redegjørelse for det Norske arbeiderpartis forslag om avskaffelse av militærvesenet og opprettelse av et civilt grenseoppsyn, Oslo 1932
- Quislingsaken. En dokumentasjon og redegjørelse, Oslo 1932
Referanser
rediger- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 502[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bjørn Bjørnsen: Det utrolige døgnet (s. 61-62), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9
Kilder
rediger- Vidar Eng: Fra antimilitarist til forsvarsminister. Fredrik Monsen og 1930-tallet, Oplandske Bokforlag 2018, ISBN 9788275182652
Eksterne lenker
rediger- (en) Fredrik Monsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Fredrik Monsen hos Stortinget
- (no) Fredrik Monsen hos Virksomme ord
- (no) Fredrik Monsen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
