Charles Kennedy
Charles Peter Kennedy (født 25. november 1959 i Inverness, Highland, Skottland, Storbritannia, død 1. juni 2015[5] i Fort William) var en britisk politiker og parlamentariker, og partileder for Liberaldemokratene 1999–2006. Kennedy var medlem av underhuset i det britiske parlamentet fra 1983 til 2015.
Charles Kennedy | |||
---|---|---|---|
Født | Charles Peter Kennedy 25. nov. 1959[1][2][3] Inverness | ||
Død | 1. juni 2015[1][2][3] (55 år) Fort William[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | University of Glasgow Lochaber High School | ||
Parti | Liberaldemokratene (1988–) Labour Party (1974–1981) Det sosialdemokratiske parti (1981–1988) | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | Fulbright-programmet | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan studerte ved University of Glasgow i Glasgow i Skottland, hvor han tok Master-eksamen i statsvitenskap og filosofi og var aktiv i studentpolitikken.Han var president for Glasgow University Union og kom i rampelyset idet denne organisasjonen var den siste aqv sitt slag som nektet kvinner avgang. Uder sterkt press ble denne regelen avskaffet.
Etter eksamen arbeidet han en stund som journalist ved BBC Highland.
Politisk karriere
redigerI valget 1983 ble han valgt inn i underhuset for Social Democratic Party (SDP) for valgkretsen Ross, Cromarty & Skye i det skotske høylandet. Han har blitt gjenvalgt for denne valgkretsen og dets etterfølger Ross, Skye & Inverness West i de fire følgende parlamentsvalgene. I parlamentsvalget i Storbritannia 2005 ble han valgt inn fra den nye valgkretsen Ross, Skye & Lochaber. Dette setet holdt han frem til parlamentsvalget i 2015, da han tapte setet til Ian Blackford fra Scottish National Party (SNP).
Mot slutten av 1980-tallet ble SDP slått sammen med Liberal Party og ble hetende Social and Liberal Democratic Party, senere omdøpt til Liberal Democrats (Liberaldemokratene). Kennedy var den av SDPs parlamentarikere som var mest positiv til en partisammenslutning.
Etter at partilederen fra partiets begynnende dannelse i 1988, Paddy Ashdown, hadde trukket seg tilbake ble Kennedy valgt til ny partileder for Liberaldemokratene 9. august 1999. Kennedy ble en populær partileder. Under hans ledelse ble valget i 2001 en stor fremgang for partiet, om enn ikke et stort gjennombrudd. Han og partiet inntok en negativ stilling til Storbritannias deltakelse i Irak-krigen i 2003.
Allerede i 2003 verserte rykter om at Kennedy hadde dårlig helse og det har også eksistert rykter om at han hadde problemer med alkoholisme. Etter flere alkoholrelaterte hendelser som ble fanget opp av britiske medier, ble Kennedy tvunget til å i starten av 2006 bekrefte at han sliter med problemer med alkoholisme. Han sa at det var opp til hans parti å eventuelt bytte ham ut som partileder, men at han gjerne ville fortsette. Etter noen dager, hvor han også kom med noen uheldige uttalelser vedrørende Israels statsministers (Ariel Sharon) alvorlige sykdomssituasjon, meddelte han 7. januar 2006 at han gikk av som partileder.
I februar 2008 ble han valgt til rektor ved University of Glasgow og etterfulgte med det Mordechai Vanunu. Stillingen var en ren æresstilling.
Privatliv
redigerI juli 2002 giftet Charles Kennedy seg med Sarah Gurling. Den 12. april 2005 fødte hun deres første barn, sønnen Donald James Kennedy.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charles-Kennedy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023132, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b UK Parliament ID z2qhGKvY[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.theguardian.com/politics/live/2015/jun/02/charles-kennedy-dies-aged-55-rolling-report
Eksterne lenker
rediger- (en) Charles Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Kennedy hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (en) Charles Kennedy hos Hansards parlamentsdebatter
- Rt Hon Charles Kennedy MP Arkivert 2. juni 2015 hos Wayback Machine.