Carte du Ciel (bokstavelig kart over himmelen) var én av to forskjellige, men likevel tilknyttede deler av et stort internasjonalt prosjekt startet av Amédée Mouchez, direktør ved Paris-observatoriet, i 1887. Prosjektet tok for seg å kartlegge og katalogisere posisjonene til millioner av stjerner så svake som 11. eller 12. størrelsesklasse. Tjue observatorier fra rundt om i verden deltok i å avdekke og måle mer enn 22 000 fotografiske plater i et enormt observasjonsprogram som gikk over flere tiår. Til tross for, eller på grunn av, den eneorme skalaen var prosjektet bare delvis vellykket – Carte du Ciel-delen av prosjektet ble aldri fullført og den andre delen ble i stor grad ignorert i nærmere femti år. Publiseringen av Hipparcos-katalogen i 1997 førte imidlertid til en viktig utvikling i bruken av dette historiske platematerialet.

Observatorier

rediger

Deltakende observatorier og stjerner som ble målt i forbindelse med prosjektet inkluderer:[1]

Observatorium Deklinasjon Epoke Antall
(Sone) Fra Til Stjerner
Greenwich 90° 65° 1892–1905 179 000
Vatikanet 64° 55° 1895–1922 256 000
Catania 54° 47° 1894–1932 163 000
Helsingfors 46° 40° 1892–1910 159 000
Potsdam 39° 32° 1893–1900 108 000
Hyderabad north 39° 36° 1928–1938 149 000
Uccle 35° 34° 1939–1950 117 000
Oxford 2 33° 32° 1930–1936 117 000
Oxford 1 31° 25° 1892–1910 277 000
Paris 24° 18° 1891–1927 253 000
Bordeaux 17° 11° 1893–1925 224 000
Toulouse 10° 05° 1893–1935 270 000
Alger 04° −02° 1891–1911 200 000
San Fernando −03° −09° 1891–1917 225 000
Tacubaya −10° −16° 1900–1939 312 000
Hyderabad south −17° −23° 1914–1929 293 000
Córdoba −24° −31° 1909–1914 309 000
Perth −32° −37° 1902–1919 229 000
Perth/Edinburgh −38° −40° 1903–1914 139 000
Cape Town −41° −51° 1897–1912 540 000
Sydney −52° −64° 1892–1948 430 000
Melbourne −65° −90° 1892–1940 218 000

Referanser

rediger
  1. ^ Source: http://ad.usno.navy.mil/proj/AC Arkivert 9. november 2007 hos Wayback Machine. and A.Kuzmin et al. 1999 Astroonomy & Astrophysics Supplement, Vol.136, pp491-508