Cadel Evans
Cadel Evans (født 14. februar 1977 i Katherine) er en australsk, tidligere profesjonell, syklist. Han ble verdensmester i landeveissykling i 2009 og vant Tour de France 2011.
 Cadel Evans | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. feb. 1977 (47 år)Katherine | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter | ||
| Utdannet ved | Eltham High School | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Den australske sportsmedaljen
Medlem av Order of Australia (2013)[1] Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (2006) Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (2011) Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (2009) Sir Hubert Opperman Trophy & Medal (2007) | ||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Landeveissykling | ||
| Rolle | Kaptein | ||
| Ryttertype | Sammenlagtrytter | ||
| Høyde | 173 cm | ||
| Profesjonelle lag | |||
| 2001 2002 2003–2004 2005–2009 2010–2014 |
Saeco Mapei Telekom Davitamon-/Predictor-/Silence-Lotto BMC Racing Team |
||
| Meritter | |||
| VM | Gull, landeveisritt (2009) | ||
| Tour de France | Sammenlagt (2011) 2 etappeseire | ||
| Giro d’Italia | Poengkonkurransen (2010) 1 etappeseier | ||
| Andre | UCI ProTour (2007) Tirreno–Adriatico (2011) Romandie rundt (2006, 2011) La Flèche Wallonne (2010) | ||
Karriere
redigerEvans begynte sykkelkarrieren innen terrengsykling hvor han blant annet fikk to VM-medaljer i U23-klassen. Under OL 2000 i Sydney kom han på sjuendeplass i terrengsykling.
I 2001 gikk han over til landeveissykling, og syklet for laget Saeco. I 2002 gikk han til Mapei, og i 2003 og 2004 kjørte han for T-Mobile Team (tidligere Team Telekom). Årene i T-Mobile ble, i likhet med Paolo Savoldelli, preget av velt og skader. Fra og med sesongen 2005 til og med 2009 har han kjørt for det belgiske laget Silence-Lotto (tidligere Davitamon-Lotto og Predictor-Lotto).
Den første gangen han utmerket seg i store etapperitt var under Giro d'Italia i 2002. Dette året tok han over sammenlagtledelsen helt mot slutten av rittet, og hadde gode muligheter til å vinne. På den neste fjelletappen sprakk han imidlertid. Mot slutten av etappen kom han seg knapt oppover, selv om fortvilte hjelperyttere gjorde alt de kunne for å hjelpe ham. Evans tapte godt over 10 minutter til de andre i toppen av sammendraget og endte til slutt på 14.-plass sammenlagt.
I sitt første Tour de France i 2005, endte han opp på en åttendeplass i sammendraget. Året etter gikk det enda bedre og han ble nummer fire. Før 2007-utgaven var han blant favorittene og endte opp på andreplass, kun 23 sekunder bak Alberto Contador. I Vuelta a España samme år ble han nummer fire, og sammen med flere andre topplasseringer sikret dette ham sammenlagtseieren i ProTouren med 247 poeng.
Før Tour de France 2008 var han storfavoritt til sammenlagtseieren, men kom på andreplass bak Carlos Sastre. Tour de France 2009 ble ingen suksess, og han endte på 30.-plass sammenlagt. Vuelta a España 2009 gikk bedre – han fikk kjøre i den gyldne ledertrøya på en etappe, og endte på tredjeplass sammenlagt til tross for en ubeleilig punktering på en av de avgjørende etappene.
Under verdensmesterskapet i Mendrisio i september 2009 tok han sin største seier da han vant landeveisrittet etter å ha rykket fra de andre favorittene noen kilometer før mål.
Evans ble i 2013 utnevnt til medlem av Order of Australia[2]
Han la opp karrieren med første utgave av Cadel Evans Great Ocean Road Race, 1. februar 2014.
Meritter i utvalg
rediger- 2002
- Individuelt temporitt i Commonwealth Games
- Etappeseier Tour Down Under
- Etappeseier Settimana Ciclistica Internazionale
- Etappeseier Intl UNIQA Classic
- 2.-plass i landeveisritt i Commonwealth Games
- 2004
- Sammenlagt og en etappeseier i Østerrike rundt
- 2006
- Sammenlagt og etappeseier i Romandie rundt
- 4.-plass sammenlagt i Tour de France
- 2007
- UCI ProTour
- 2.-plass sammenlagt i Tour de France
- 13. etappe
- 2.-plass på 19. etappe
- 2.-plass sammenlagt i Critérium du Dauphiné Libéré
- 4.-plass sammenlagt i Vuelta a España
- 2.-plass på 10. etappe og 18. etappe
- 4.-plass sammenlagt i Romandie rundt
- 2008
- 4. etappe i Paris-Nice
- 2.-plass sammenlagt i Baskerland rundt
- 2.-plass sammenlagt i Dauphiné Libéré
- 3. etappe og sammenlagt i Settimana Ciclistica Internazionale Coppi-Bartali
- 2.-plass sammenlagt i Tour de France
- 2009
- 1. etappe og poengkonkurransen i Critérium du Dauphiné Libéré
- 5. etappe i Settimana Ciclistica Internazionale Coppi-Bartali
- 3.-plass sammenlagt i Vuelta a España
Verdensmester i landeveisritt- 2010
- La Flèche Wallonne
- 7. etappe og poengtrøya i Giro d'Italia
- 2011
- Sammenlagt og en etappesier i Tirreno–Adriatico
- Sammenlagt Romandie rundt
- Sammenlagt Tour de France
- 2012
- Sammenlagt og etappeseier i Critérium International
- Etappeseier og poengtrøya Critérium du Dauphiné
- 2013
- 3.-plass sammenlagt i Giro d'Italia
- 4. etappe, Tour of Alberta
- 2014
- 3. etappe, Tour Down Under
- Sammenlagt og 3. etappe, Giro del Trentino
- 6. og 7. etappe, Tour of Utah
Referanser
rediger- ^ Australian honours system, Australian Honours-ID 1147801[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prominent Australians recognised in Queen's Birthday honours», ABC news, 10. juni 2013.
Litteratur
rediger- Evans, Cadel og Arnold, R (2009): Cadel Evans: Close To Flying, Hardie Grant Books ISBN 978-1740666671
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Cadel Evans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cadel Evans – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Cadel Evans – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Cadel Evans – Olympedia
- (en) Cadel Evans – Australian Olympic Committee
- (en) Cadel Evans – Commonwealth Games Federation
- (en) Cadel Evans – UCI
- (en) Cadel Evans – ProCyclingStats
- (en) Cadel Evans – Cycling Archives
- (en) Cadel Evans – Cycling Quotient
- (en) Cadel Evans – CycleBase
