Burows væske

Burows væske er en væske bestående av aluminiumacetat/acetotartrat i eddiksyre^[1]. Væsken har navn etter den tyske legen Karl Heinrich August Burow (1809–1874).

Aluminiumsalter har astringerende egenskaper, og tartrationene kan ved kompleksdannelse holde visse kationer (f.eks. Al3 , Sn2 , Sb3 ), som ellers gjerne ville hydrolysere og danne tungt løselige basiske salter, i løsning. Burows væske har foruten astringerende også antibakterielle og antimykotiske egenskaper^[2]^[3], og brukes innen medisinen til å behandle ulike hudplager som insektbitt. Burows væske brukes også til å forebygge og behandle ekstern otitt, betennelse i den ytre øregangen^[4]^[5].

Allerede på midten av 1800-tallet prøvde Karl August Burow en blanding av blyacetat og alun i vann som resulterte i en væske av aluminiumacetat. Burow anvendte væsken frisinnet blant annet ved behandling av sår som ble værende åpne. Burows væske var i lang tid vanlig ved behandling av insektbitt, ulike hudlidelser og hørselgangsbetennelse. Da antibiotikaen fikk sitt gjennombrudd på midten av 1900-tall- et, stoppet stort sett bruken av Burows væske.

Burows væske finnes nå internasjonalt tilgjengelig som et preparat bygget på Burows oppskrift.^{[trenger referanse]}

Referanser

^ British Pharmacopoeia 2013, sid 2497
^ Hyo et al, Med Mol Morphol 45:66–71, 2012
^ Thorp et al, J Laryngol Otol 112, 925-928, 1998
^ Kashiwamura et al, Otology & Neurotology 25, 9-13, 2004
^ Örnhagen et al, AllmänMedicin 2, 2013

Autoritetsdata

[1] British Pharmacopoeia 2013, sid 2497

[2] Hyo et al, Med Mol Morphol 45:66–71, 2012

[3] Thorp et al, J Laryngol Otol 112, 925-928, 1998

[4] Kashiwamura et al, Otology & Neurotology 25, 9-13, 2004

[5] Örnhagen et al, AllmänMedicin 2, 2013

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]