Buktaling

Buktaling, buktale, buktalerkunst eller buktaleri er kunsten å snakke uten å bevege leppene, særlig å opptre for et publikum med en dukke og snakke på en måte slik at det ser ut som det er dukken som snakker og dermed skape en illusjon av liv i dukken. En person som kan snakke uten synlig bevegelse av munnen, kalles en buktaler. Talen lages med talemusklene mens en holder leppene i ro, samtidig som en puster ut. Teknikken har fra slutten av 1800-tallet særlig vært brukt som underholdning i varietéforestillinger, men også på sirkus. I nyere tid har enkelte buktalere opptrådt både på film, i fjernsyn og i stand up-show.

Den legendariske amerikanske buktaleren Edgar Bergen med Mortimer Snerd, en av sine mange figurer, fra filmenStage Door Canteen fra 1943.

Den amerikanske buktaleren Mallory Lewis med sin dukke Lamb Chop. Mary Lewis er datter av barne-tv-vertinna Shari Lewis som ble berømt for sitt buktaleri på 1960- og 1970-tallet.

En buktaler kan også kalles ventrilokvist etter det latinske ventriloquus. Verbet er å buktale.

Blant norske buktalere kan nevnes barnetimefortelleren Kirsten Langbo, forfatteren Herman Berthelsen og standup-artisten Jan-Robert Henriksen.

Se også

• Dukketeater
• Trylling

Eksterne lenker

• Kort om buktaling Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
• Buktalerteknikken (på engelsk)
• Buktalermuseet Vent Haven Museum (på engelsk) Arkivert 11. september 2017 hos Wayback Machine.
• Den norske buktaleren Yann-Robert Henriksen
• Den svenske buktaleren John Houdi (på svensk)
• Kristne buktalere i USA (på engelsk)
• Buktalere på Youtube.com

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.