Borovitsji
Borovitsji (russisk: Боровичи) er en by i Novgorod oblast i Russland. Den ligger i de nordligste utløperne av Valdajhøydene, 160 km øst-nordøst for Novgorod. Innbyggertall: 57 755 (folketelling 2002).[trenger referanse]
Borovitsji | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Russland | ||||
Postnummer | 174401 | ||||
Retningsnummer | 81664 | ||||
Areal | 45,41 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 47 883[1] (2021) | ||||
Bef.tetthet | 1 054,46 innb./kvadratkilometer | ||||
Høyde o.h. | 90 meter | ||||
Nettside | gorod | ||||
Borovitsji 58°24′00″N 33°55′00″Ø | |||||
Byen ligger ved elva Msta, og like oppstrøms fra Borovitsji ligger de kjente Msta-strykene, som er populære blant turister.
Historie
redigerBosetningen ble først nevnt i 1495. Den fikk status som by i 1770 av Katarina II. Den viktigste leveveien til byens innbyggere var å lose skip gjennom strykene på elva Msta, som var en del av en viktig vannvei som knyttet det sentrale Russland til Østersjøen (derfor finnes et ror på byvåpenet som ble innvilget av Katarina II). Men ved midten av 1800-tallet hadde betydningen av Msta-elva som transportrute avtatt, etter åpningen av Volga-Østersjøkanalen og jernbanen Moskva–St. Petersburg.
På 1800-tallet ble det i nærheten av Borovitsji funnet forekomster av en spesiell leire som egnet seg til ildfast teglstein, og den første fabrikken for produksjon av ildfast teglstein i området åpnet i 1855. I 1878 gjorde et sidespor til jernbanen Moskva–St. Petersburg ved Uglovka-stasjonen det mulig å etablere flere store fabrikker for slik produksjon i 1880. Også i dag er en stor del av byens befolkning ansatt i teglstein-industrien.
Under andre verdenskrig var det en krigsfangeleir i Borovitsji, hvor det fra 1944 til 1947 befant seg flere tusen fanger. Et av disse omkom under oppholdet i leiren. Leiren ble oppløst i 1953.
Eksterne lenker
rediger- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Borovichi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons