Borjana Krišto
Borjana Krišto (født 13. august 1961) er en bosnisk-kroatisk politiker som har vært statsminister i Bosnia-Hercegovina siden 25. januar 2023. Hun var tidligere, fra 2007 til 2011, president i føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Hun var den første kvinne i begge disse stillingene.
| Borjana Krišto | |||
|---|---|---|---|
_(1)_(cropped).jpg) | |||
| Født | 13. aug. 1961 (63 år)Livno | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Banja Luka | ||
| Parti | Hrvatska demokratska zajednica Bosne i Hercegovine | ||
| Nasjonalitet | Bosnia-Hercegovina | ||
Krišto er juristutdannet ved Universitetet i Banja Luka. Etter valget i Bosnia i 2006 ble hun president i Bosnia-Hercegovina-føderasjonen fra februar 2007, et embede hun hadde til mars 2011. I juni 2011 var hun en av kandidatene til valget som leder for ministerrådet, men hun ble ikke valgt.
Hun er fra 1995 medlem av Den kroatiske demokratiske union i Bosnia-Hercegovina og hun var partiets kandidat til presidentskapet både i 2010 og i 2022, men lyktes ikke i å bli valgt i noen av disse valgene.
I januar 2023, etter det bosniske valget i desember 2022, ble hun foreslått som leder for ministerrådet og hun ble godkjent av landets nasjonalforsamling. Hun avløste Zoran Tegeltija.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHun vokste opp i Livno og har videregående utdannelse i økonomi og universitetsutdannelse i jus.
Politiker
redigerI 1995 gikk hun inn i Den kroatiske demokratiske union og startet sin politiske karriere. Hun har vært nestleder i partiet siden 2007 [1] Hun var justisminister i Kanton 10 (en av Bosnia-Hercegovinas delstater) fra 1999 til 2000 og sekretær for delstatsregjeringen til 2002. I 2002 ble hun innvalgt i Representantenes hus, men hun tok ikke sete der fordi hun ble utnevnt til landets justisminister. I 2006 ble hun gjenvalgt til Representantenes hus, og hun ble også valgt inn i Europarådets parlamentarikerforsamling.
President
redigerHun trakk seg fra begge disse postene da hun ble valgt til president for Bosnia-Hercegovina-føderasjonen 22. februar 2007.[2] Hun var president fram til 17. mars 2011, da hun ble etterfulgt av Živko Budimir.[3]
Ved valget i 2010 stilte Krišto som kroatisk kandidat til presidentskapet, men hun fikk bare 19,74% av stemmene mot sosialdemokratenes Željko Komšić som fikk 60,61%.[4] Etter dette valget var hun representant i Folkenes hus (det andre av kamrene i Bosnia-Hercegovinas parlament).
Ved valget i 2014 ble hun nok en gang valgt inn i Representantenes hus, og hun ble gjenvalgt i 2018. I 2022 stilte hun som Den kroatiske demokratiske unions kandidat til presidentskapet. Ved valget 2. oktober 2022 tapte hun for den sittende bosnisk-kroatiske sosialdemokraten Željko Komšić. Komšić fikk 55,80% av stemmene mot Krištos 44,20%.[5]
Statsminister
redigerEtter valget i 2022 ble det enighet om en koalisjon mellom Alliansen av uavhengige sosialdemokrater, Den kroatiske demokratiske union og Det sosialdemokratiske parti for å danne en regjering med Borjana Krišto som leder for ministerrådet.[6] Hun ble offisielt nominert 22. desember og Representantenes hus godkjente utnevnelsen 28. desember 2022. Ministerrådet tiltrådte 25. januar 2023.[7]
Referanser
rediger- ^ «Biografija». 7. april 2014. Archived from the original on 7. april 2014. Besøkt 17. juli 2023.
- ^ «Borjana Krišto iz HDZ-a predsjednica Federacije BiH». dnevnik.hr. 22. februar 2007.
- ^ «Životopis». President of the Federation of Bosnia and Herzegovina. Arkivert fra originalen 19. april 2012. Besøkt 17. juli 2023.
- ^ «Potvrđeni rezultati Općih izbora 2010. godine: Predsjedništvo BiH - Hrvatski član». Central Election Committee of BiH.
- ^ «Bećirović dobio 116 hiljada glasova više od Izetbegovića, a Cvijanović sama više od svojih protukandidata skupa». Klix.ba. 23. oktober 2022.
- ^ «'Osmorka', HDZ BiH i SNSD potpisali 'historijski' sporazum». Al Jazeera Balkans. 15. desember 2022.
- ^ «Bosnia Finally Forms State-Level Government». Balkan Insight. 25. januar 2023.