Bjørkeslekten
Bjørkeslekten (Betula), også kalt bjørk, bjerk og birk, er en slekt med løvtrær og busker som inngår i bjørkefamilien. Det er uenighet om hvor mange arter som skal tas med i gruppen; noen regner med under 30 arter, andre over 60. Det norske navnet har trolig sin opprinnelse i norrønt og betyr det lyse treet som viser til bjørkas karakteristiske hvite bark, som hos bjørk kalles never.
| Bjørkeslekten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Betula L., 1753 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planteriket | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | bøkeordenen | ||
| Familie | bjørkefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 30-60 | ||
| Habitat: | temperert klima, terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia og Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Utbredelse
redigerBjørka forekommer over hele Norge, og danner skoggrense mot fjellet og den arktiske skoggrensa mot tundraen. Verdens nordligste forekomst av bjørk finnes i Oksevågdalen i Lebesby kommune i Finnmark. Treet trives med mye lys og lett fuktig jord.
Artene krysser lett seg imellom, og det finnes et utall overgangsformer (økotyper eller klimaraser).
Allergi mot bjørkepollen er vanlig. Det er raklene som inneholder pollenet. I Norge foregår pollensesongen for bjørk i lavlandet fra begynnelsen av mai til omtrent halvveis ut i juni.
Arter
redigerNorske arter
redigerI Norge er det tre eller fire arter av bjørk:
- hengebjørk (Betula pendula), også kalt lavlandsbjørk
- vanlig bjørk (Betula pubescens), også kalt dunbjørk og libjørk i Norge, og europeisk hvitbjørk i Europa
- fjellbjørk (Betula pubescens (tidligere tortuosa) ssp. czerepanovii), også kalt arktisk bjørk, ofte regnet som en variant av vanlig bjørk
- dvergbjørk (Betula nana) er en busk som sjelden blir over én meter høy
Andre arter
redigerBruk
redigerSom trevirke
redigerBjørk gir et middels tungt, hardt og meget seigt virke. Fargen er hvitgul, lyst rødaktig eller lys brun og uten fargeforskjell mellom kjerneved og yteved. Årringene er lite markerte. Bjørka kan ofte ha vakre mønstre. Særlig gjelder det flammebjørk og valbjørk.
Treet kan lett bli skada av fukt og brukes derfor lite utendørs. Virket er derimot godt egna til å lage møbler, kjøkkeninnredninger og kjøkkenredskap, og i panel og dører. Bjørk egner seg godt til finér. Fra gammelt av har bjørk vært brukt til tresko, øsekar, selepinner og rivetinder. Fordi bjørkevirke ikke framkaller allergi, egner det seg godt til framstilling av leketøy.
Bjørk setter ikke smak, og brukes derfor til emballasje for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler.
I senere år har det vært drevet forsøk med og utvikling av limtrekonstruksjoner i bjørk. Bjørka har langt bedre styrkeverdier enn gran og furu; en kan derfor bruke bærende konstruksjoner av bjørk i mindre dimensjoner enn en trenger med tradisjonelle treslag.
Bjørkenever har vært brukt til taktekking (torvtak) og som kapillærbrytende skikt for å isolerer mot fuktvandring i bygningskonstruksjoner, til innvendig isolasjon, og for øvrig til et stort antall bruksgjenstander, som lurer, butter, konter og øskjer. Bjørka inneholder stoffet betulin, som virker bakteriehemmende og gjør at melkeprodukter får lengre holdbarhet når de oppbevares i beholdere av bjørk.[1]
Bjørkebark har vært brukt til garving og til barking av fiskegarn.
I matlaging
redigerBjørkeaske har vært brukt til å framstille lut til lutefisk. Mange legger bjørkepinner nederst i gryta når de dampkoker pinnekjøtt. Bjørkesaft brukes som råstoff for framstilling av vin.
Bjørka inneholder søtstoffet xylitol, som brukes i matvareindustrien som erstatning for sukker. Saften som pipler ut om man borer seg gjennom barken og litt inn i stammen, smaker søtt og forfriskende.[2]
Norsk skogbruk
redigerDet samla volumet av bjørk i Norge er i underkant av 100 millioner kubikkmeter, med en årlig tilvekst på ca. tre millioner kubikkmeter. 96 % av volum og tilvekst er vanlig bjørk eller fjellbjørk, resten er hengebjørk.
Mellom 15 og 20 millioner kubikkmeter regnes å være tilgjengelig som skurtømmer eller massevirke. Bjørka er svært ettertrakta som ved, og det hogges årlig et stort kvantum bjørkeved.
I forhold til Sverige og Finland er det få sagbruk som skjærer bjørk i Norge, og treindustrien og byggebransjen bruker i liten grad bjørk. Årlig skjæres under 10 000 kubikkmeter.
Referanser
rediger- ^ Grundt, Hanne Hegre; Tollefsrud, Mari Mette (17. april 2019). Bjørk (plakat). Trær i Norge. NIBIO.
- ^ Carlberg, Birgitta (1981). Nyttevekster i ny og gammel tid. [Oslo]: Cappelen. s. 125. ISBN 8202048974.
Eksterne lenker
rediger- (en) bjørkeslekten i Encyclopedia of Life
- (en) bjørkeslekten i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bjørkeslekten hos Artsdatabanken
- (sv) bjørkeslekten hos Dyntaxa
- (en) bjørkeslekten hos Fossilworks
- (en) bjørkeslekten hos ITIS
- (en) bjørkeslekten hos NCBI
- (en) bjørkeslekten hos The International Plant Names Index
- (en) bjørkeslekten hos Tropicos
- (en) Kategori:Betula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Betula – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler bjørkeslekten som Betula med status «spiselig».
