Wikipedia

Billy Cobham

panamansk jazztrommeslager og komponist (født 1944)

William C. Cobham, kjent som Billy Cobham (født 16. mai 1944) er en trommeslager, mest kjent for sin jazz-fusion på 1970-tallet med Miles Davis og med John McLaughlins Mahavishnu Orchestra, hvor han var en pioner med en kraftig trommestil med elementer fra jazz, rock og funk. Han ble senere også selv en dyktig bandleder.[5]

Billy Cobham
Cobham opptrer på Réunion oktober 2006.
Født16. mai 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Colón
BeskjeftigelseTrommeslager, komponist, perkusjonist, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedHigh School of Music & Art
NasjonalitetPanama
Medlem avMahavishnu Orchestra (1971–1973)
Billy Cobham på Commons
Billy Cobham, 1974
Billy Cobham, 2005
Billy Cobham, 2012

Cobham er rangert som nummer 45 på Rolling Stone sin liste 100 Greatest Drummers of All Time. Han ble innlemmet i Modern Drummer Hall of Fame i 1987 og i Classic Drummer Hall of Fame i 2013.[5][6][7][8]

Biografi

rediger

Billy Cobham er født i Panama, men familien flyttet til New York når han var tre år. Han var allerede som liten fasinert av perkusjonsinstrumentene fetteren hans spilte. Han startet å spille trommer i en alder av fire år og allerede som åtte debuterte han med sin far som spilte piano.[5]

I militæret spilte han i U.S. Army Band og etterpå begynte han å opptre og turnere med flere jazzmusikere, dannet eget band, Dreams, og etterpå begynte han som trommeslager for Miles Davis. Han spilte på flere av Davis sine album, det første var Jack Johnson (som var Davis sitt album nummer 43).[5][9]

Han var med i Mahavishnu Orchestra, som John McLaughlin hadde startet, og spilte på deres første album The Inner Mounting Flame i 1971, albumet ble en klassiker. Oppfølgeren Birds of Fire kom i 1973 og Between Nothingness & Eternity samme år.[5][9]

Cobham dannet sitt eget band, Spectrum, og ga i 1973 ut debutalbumet som også fikk navnet Spectrum. Bandet spilte en blanding av jazz, funk og rock, og albumet ble godt mottatt av kritikerne. Han ga ut ytterligere åtte studioalbum i 1970-årene.[5]

Billy Cobham flyttet til Sveits i 1985.[9]

I tillegg til jazzprosjektene spilte han også på turneen til Grateful Dead, Jack Bruce og Peter Gabriel og andre musikere på 1980 og 90-tallet. Han var også produktiv på innspillings området å ga ut åtte album på 1980-tallet, fem på 1990-tallet, ni på 2000-tallet og fem på 2010-tallet.[5]

Han startet et fusionband med tyske musikkere, Paradox, og en akustisk kvartet, Nordic, med de norske musikerene Tore Brunborg, Terje Gewelt og Bugge Wesseltoft som ga ut albumene Nordic i 1998 og Off Color i 1999. Han leda også gruppa «Jazz is Dead», som spiller Greatful Dead-materiale.

Diskografi

rediger

Utdypende artikkel: Billy Cobhams diskografi

  • 1973 – Spectrum
  • 1974 – Crosswinds
  • 1974 – Total Eclipse
  • 1975 – Shabazz
  • 1975 – A Funky Thide of Sings
  • 1976 – Life & Times
  • 1976 – Billy Cobham / George Duke: Live on Tour in Europe
  • 1977 – Magic
  • 1978 – Inner Conflicts
  • 1978 – Alivemutherforya
  • 1978 – Simplicity of Expression: Depth of Thought
  • 1979 – BC
  • 1980 – Flight Time
  • 1981 – Stratus
  • 1982 – Observations & Reflections
  • 1983 – Smokin'
  • 1985 – Warning
  • 1986 – Powerplay
  • 1987 – Picture This
  • 1989 – Incoming
  • 1992 – By Design
  • 1994 – The Traveler
  • 1996 – Nordic
  • 1998 – Focused
  • 1999 – Off Color
  • 2000 – North by Northwest
  • 2001 – Drum & Voice 1 (All That Groove)
  • 2002 – Culture Mix
  • 2003 – The Art of Three
  • 2006 – Art of Four
  • 2006 – Drum & Voice – Vol.2
  • 2007 – Fruit from the Loom
  • 2008 – De Cuba y Panama
  • 2009 – Drum & Voice – Vol.3
  • 2010 – Palindrome
  • 2014 – Tales From The Skeleton Coast
  • 2015 – Spectrum 40 Live
  • 2016 – Drum & Voice – Vol.4
  • 2017 – Red Baron

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cobham-billy[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 6c751207a7164c04ae9b1979c258f1cf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qr637k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g «Billy Cobham Biography, Songs, & Albums». AllMusic (på engelsk). Besøkt 18. august 2022. 
  6. ^ Greene, Christopher R. Weingarten,Jon Dolan,Matt Diehl,Ken Micallef,David Ma,Gareth Dylan Smith,Oliver Wang,Jason Heller,Jordan Runtagh,Hank Shteamer,Steve Smith,Brittany Spanos,Kory Grow,Rob Kemp,Keith Harris,Richard Gehr,Jon Wiederhorn,Maura Johnston,Andy; Weingarten, Christopher R.; Dolan, Jon; Diehl, Matt; Micallef, Ken; Ma, David; Smith, Gareth Dylan; Wang, Oliver; Heller, Jason (31. mars 2016). «100 Greatest Drummers of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 18. august 2022. 
  7. ^ «Modern Drummer’s Readers Poll Archive, 1979–2017 | Modern Drummer Magazine |». Modern Drummer Magazine (på engelsk). Besøkt 18. august 2022. 
  8. ^ «Billy Cobham». classic-drummer-hof (på engelsk). Besøkt 18. august 2022. 
  9. ^ a b c «Interview: drummer Billy Cobham and his fusion jazz career». Financial Times. 25. april 2014. Besøkt 18. august 2022. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Billy_Cobham&oldid=24551701»