Bildeling

Bildeling eller bilkollektiv er ordninger der individer eier, disponerer og/eller drifter én eller flere biler i fellesskap og på den måten slipper ansvaret for selv å eie bil(er) og kan utnytte bilen(e) mer effektivt. De som er med i en slik ordning, betaler ofte en fast, årlig kontingent pluss en variabel sum for den tiden man disponerer bil, antall kjørte kilometer og drivstofforbruk.

Kollektivets medlemmer, som kan være privatpersoner eller bedrifter, kan få tilgang til en bil uten kostnadene som bilkjøp og -hold innebærer. Vanligvis kjøper man andeler i kollektivet for en viss sum og må betale en års- eller månedsavgift. Via et bestillingssystem som vanligvis er internettbasert kan man bruke hvilken som helst av kollektivets biler for en viss sum.^[1]

Bildeleordninger blir ansett som et middel til å redusere total bilbruk og også som et økonomisk alternativ for husholdninger og bedrifter. I Norge er det de siste åra opprettet bilkollektiver og nye modeller for bildeling i en rekke byer. Man skiller i dag i stor grad mellom tre ulike modeller for bildeling:

Stasjonsbasert: Bilene har fast oppstillingsplass
Enveis: Bilene har ikke fast oppstillingsplass. Bruken er basert på enveisturer.
Nabodeling: Eiere leier ut bil fra egen eiendom.

Opphav

Bilkollektiv har ofte utsprunget fra miljøbevegelsen og er da ofte ideelle organisasjoner. Modeller der kollektivet drives som vanlig forretning finnes også (for eksempel Zipcar). I prosjektet car2go i Ulm, Tyskland og Austin, Texas (USA) kan biler leies rett fra kollektivets parkeringsplasser rundt omkring i byene og parkeres på et annet sted i byen. Bilene lokaliseres via mobiltelefonens GPS funksjon og åpnes og aktiveres via en chip festet på førerkortet og passord.^[2]

Norge

Norge har tre andelseide bildelingsorganisasjoner som samarbeider. De har ca. 4000 sjåfører og ca. 200 biler.^{[trenger oppdatering]} Disse er: Andelslaget Bilkollektivet (Oslo, Kristiansand og Stavanger), samvirket Bildeleringen (Bergen), og Trondheim Bilkollektiv.^[3]

Bildeling i Oslo

I september 2019 kom forskriften for prøveordning om parkeringstillatelser for bildeling i Oslo på plass, som blant annet tilrettela for at det kunne etableres 600 bildelingsplasser i byen.^[4] Prøveordningen la til rette for at stasjonsbaserte bildelingstjenester fikk tilgang på parkeringsplasser og en fordeling mellom de godkjente bildelingsselskapene av bildelingsrådet. Selskapene i ordningen var Hertz, Hyre, Otto, Fleks, Sixt, Bilkollektivet, Europcar, Bislett Bilutleie, Move About, Nabobil, Zipcar, og Bærum Bilutleie.

Prøveprosjektet var toårig fra alle bildelingsplassene er etablert, og varer til omtrent 2023.^[5]

Referanser

^ «Om Bilkollektivet». Arkivert fra originalen 20. desember 2018. Besøkt 29. juli 2017.
^ Jeff Green (27. februar 2014). «Bilalderen vil nå toppen innen ti år fra nå». Aftenposten. Besøkt 29. juli 2014.
^ John Hille (2006). «Hva er bildeling?». Stiftelsen Idébanken. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 29. juli 2014.
^ «Forskrift om prøveordning om parkeringstillatelser for bildeling, Oslo kommune, Oslo - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. februar 2022.
^ «Prøveordning for bildeling». Oslo kommune (på norsk). 28. september 2020. Besøkt 9. februar 2022.

Eksterne lenker

Eksempel på bilkollektiv i utlandet

car2go

[1] «Om Bilkollektivet». Arkivert fra originalen 20. desember 2018. Besøkt 29. juli 2017.

[2] Jeff Green (27. februar 2014). «Bilalderen vil nå toppen innen ti år fra nå». Aftenposten. Besøkt 29. juli 2014.

[3] John Hille (2006). «Hva er bildeling?». Stiftelsen Idébanken. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 29. juli 2014.

[4] «Forskrift om prøveordning om parkeringstillatelser for bildeling, Oslo kommune, Oslo - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. februar 2022.

[5] «Prøveordning for bildeling». Oslo kommune (på norsk). 28. september 2020. Besøkt 9. februar 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]