Wikipedia

Behind Enemy Lines

amerikansk film fra 2001

Behind Enemy Lines er en amerikansk actionthriller og krigsdrama fra 2001 regissert av John Moore. Hovedrollene spilles av Owen Wilson og Gene Hackman. Handlingen er lagt til Bosnia-krigen på 1990-tallet. To amerikanske piloter blir skutt ned av serbiske styrker mens de er på rekogiseringsoppdrag. Den ene av pilotene myrdes, mens den andre klarer å rømme fra de serbiske styrkene. Soldaten besitter materiale som beviser folkemord. Handlingen er inspirert av en virkelige hendelse.

Behind Enemy Lines
Generell informasjon
SjangerAction / Drama / Krig / Thriller
Utgivelsesår2001
Prod.landUSA
Lengde1 t. 46 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiJohn Moore
ProdusentJohn Davis
ManusforfatterJim Thomas
John Thomas (story)
David Velos
Zak Penn (manus)
MusikkDon Davis
SjeffotografBrendan Galvin
KlippPaul Martin Smith
Foran kamera
Hovedrolle(r)Owen Wilson
Gene Hackman
Annen informasjon
Budsjett$40 millioner
Totalomsetning$91 millioner
Distributør20th Century Fox
Premiere17. nov. 2001 (San Diego)
30. november 2001 (USA)
25. januar 2002 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted
IMDb

Handling

rediger

Filmen handler om en amerikansk pilot som skytes ned av serbiske styrker under krigen i Bosnia etter å ha fotografert en massegrav fra luften. NATO vil ikke sette i gang en redningsaksjon, og piloten må selv komme seg ut av fiendens område. Han blir tvunget ut på en strabasiøs flukt med serbiske hærstyrker og leiemordere etter seg som er desperate etter å få ham likvidert før han får levert det avslørende fotomaterialet. Han får etterhvert hjelp av den amerikanske admiralen Leslie McMahon Reigart.

Om filmen

rediger

Kommersielt

rediger

Filmen ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn over $58 millioner i USA alene og over $91 millioner på verdensbasis ($320 000 på norske kinoer). Den ble den 40-ende mest innbringende filmen i USA i 2001.[1]

Filmanmelderne

rediger

Behind Enemy Lines fikk relativt dårlig mottakelse av amerikanske kritikere.[2] Den kjente filmkritikeren Roger Ebert vendte tommelen ned og mente den var alfor heroisk og usannsynlig,[3] og på Rotten Tomatoes har den bare oppnådd 36%.[4] Filmen fikk noe bedre omtale av The New York Times anmelder, som mente den var mer autentisk en de fleste krigsfilmer fra Hollywood.[5] Den fikk også brukbar omtale i britiske Guardian.[6]

I Norge

rediger

Filmen fikk jevnt over dårlige kritikker i Norge, men gjorde det kommersielt bra på kino med ca. 2 millioner innbrakte kroner.

Aftenpostens anmelder gav den terningkast to og skrev i nedsettende ordelag at «Filmen måtte passe for dem som ikke vil ha noen intellektuelle komplikasjoner, men adrenalindusjer og testosteron i fritt løp».[7] Dagbladets anmelder var heller ikke særlig begeistret og gav den terningkast tre, blant annet med kommentaren «Krigsaction med lite treffsikre skurker».[8] VGs anmelder var også lite begeistret og gav den terningkast to, samtidig som han beskrev den som en kommersiel, amerikanske heltefilm der behovet for amerikansk «sjøldigging» og heltekrønike overtar totalt mot slutten. Han brukte videre uttrykk som «Halvveis og lunkent», og «omfattende uspiselig». Anmelderen mener imidlertid også at det gjøres visse forsøk på nyanseringer i filmen.[9] Adressas anmelder gav den også terningkast to og beskrev den som «en oppblåst og dum krigsfilm med årets hittil mest patetiske finale». Som mange av de andre anmelderne peker også denne på at filmen behandler selve konflikten på en lettvint og svart-hvitt måte: «En mildt sagt dårlig film, er ujevn, utflytende regi, et manus som sporer av og en pompøs svart-hvitt-tegning av selve konflikten som gir assosiasjoner til lettvinte propagandafilmer». På den fordelaktige siden mente anmelderen at den inneholdt imponerende actionscener.[10]

Innspilling

rediger

Filmen ble innspilt i Slovakia. Ingen av de serbiske karakterene var serbere i virkeligheten.

Bakgrunn

rediger

Filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den amerikanske flygeren Scott O'Grady, som ble skutt ned over Bosnia den 2. juni 1995. Han klarte å holde seg i live i seks dager før han ble reddet. O'Grady oppholdte seg imidlertid aldri i befolkede områder og ble heller ikke jaget av serbiske styrker slik som i filmen. Enkelte mener at filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den britiske piloten Nick Richardson, som ble skutt ned over Gorazde den 16. april 1994. Hans historie er blitt publisert i boka No Escape Zone.

Oppfølgere

rediger

Den fikk tre mindre kjente oppfølgere som ble lansert direkte på video: Behind Enemy Lines II: Axis of Evil (2006), Behind Enemy Lines: Colombia (2009) og SEAL Team 8: Behind Enemy Lines (2014).

I rollene

rediger
  • Elizabeth Perry – Red Crown Operator #4
  • Igor Hajdarhodzic – Serbisk speider
  • Tarik Filipovic – Serbisk soldat
  • Peter Palka – Serbisk soldat ved Lokar's Mansion
  • Todd Boyce – Junior Officer
  • Kamil Kollarik – Babic
  • Salaetin Bilal – Ejup
  • Laurence Mason – Brandon
  • Leon Russom – Ed Burnett
  • Goran Grgic – Tekniker
  • Ivan Urbánek – Far i minefelt
  • Ismet Bagtasevic – Muslimsk passasjer
  • Dragan Marinkovic – Damir
  • Kamil Mikulcík – Tiger #1
  • Vedrana Seksan – Serbisk anker
  • Vladimir Oktavec – Petrovic
  • Dorothy Lucey – Dorothy Lucey
  • Greg Goossen – CIA Spook
  • Filip Nola – Serbisk soldat ved massegrav
  • Bumper Robinson – SCIF Technician
  • Ann Sorum – Mom Burnett
  • George Davis – Kameramann for Sky News
  • Tom Mooney – Carrier Commanding Officer
  • Mark Bocchetti – Navy Rep
  • Lucia Srncova – Muslimsk jente
  • Daniel Margolius – Muslimsk tenåring
  • Robert Franko – Tiger #2
  • Lukas Hoffman – Tiger #3
  • Jared Chandler – Piquets hjelp

Referanser

rediger
  1. ^ «BEHIND ENEMY LINES». Box Office Mojo. 4. april 2002. Besøkt 17. februar 2009. 
  2. ^ «Krigsfilmene kommer ... igjen». Dagbladet. 15. januar 2002. Besøkt 17. februar 2009. «...til tross for stort sett elendige kritikker - og har spilt inn godt over 50 millioner dollar bare i USA.» 
  3. ^ Ebert, Roger (30. november 2001). «Behind Enemy Lines». Chicago Sun Times. Arkivert fra originalen 28. november 2005. Besøkt 17. februar 2009. «Do I need to tell you that the ending involves a montage of rueful grins, broad smiles, and meaningful little victorious nods, scored with upbeat rock music
    The movie recycles the old howler where hundreds of rounds of ammo miss the hero, but all he has to do is aim and fire, and--pow! another bad guy jerks back, dead.    »     
  4. ^ «Behind Enemy Lines». Rotten Tomatoes. 1. januar 2009. Besøkt 17. februar 2009. 
  5. ^ Holden, Stephen (30. november 2001). «Immersed in War With Gusto and Gadgetry». New York Times. Besøkt 18. februar 2009. «...machismo and war-is-hell imagery feels far more authentic than in most Hollywood war movies.» 
  6. ^ Bradshaw, Peter (4. januar 2002). «Behind Enemy Lines». Guardian. Besøkt 18. februar 2009. «for all its occasional absurdity this film has some crackingly exciting action sequences, which had me on the edge of my seat» 
  7. ^ Haddal, Per (25. januar 2002). «Krigsaction så det smeller». Aftenposten. Besøkt 18. februar 2009. 
  8. ^ «Film». Dagbladet. 14. februar 2006. Besøkt 18. februar 2009. 
  9. ^ Selås, Jon (25. januar 2002). «Balkan-brøler». VG. Arkivert fra originalen 7. februar 2008. Besøkt 18. februar 2009. 
  10. ^ «Med Britney i Bosnia». Adressa. 25. januar 2002. Besøkt 18. februar 2009. «Noen imponerende actionscener, det skal den ha. Ellers er «Behind Enemy Lines» en oppblåst og dum krigsfilm med årets hittil mest patetiske finale.» 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Behind_Enemy_Lines&oldid=24661607»