Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som er preget av forstyrrelser i minst et av områdene: Gjensidige sosiale interaksjoner, kommunikasjonsmønstre, og begrenset, stereotypt, repeterende repertoar av interesser og aktiviteter.

Autisme
En 1,5 år gammel gutt med autisme som er oppslukt i å stable bokser.
Også kalt		Autisme, Kanners syndrom, infantil autisme, autistisk forstyrrelse i barndommen, infantil psykose
Område(r)		Psykologi, psykiatri, nevropsykologi, pedagogikk, Atferdsanalyse, utviklingspsykologi
Symptom(er)		Stimming, sensorisk prosesseringsvanske, eksekutiv dysfunksjon, ekkolali, autistisk spesialinteresse, hyperfokus, autistisk sammenbrudd, tågång, semantisk-pragmatisk språkforstyrrelse, autistisk vrede, autistisk nedlukning
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		F84.0
ICD-9-kode		299.0
OMIM		209850
DiseasesDB		1142
MedlinePlus		T153
eMedicine		ped/1780
MeSH		D001321

Autisme er betegnelsen på et syndrom, dvs. summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig.

Autisme i ICD 10

I ICD 10 er autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Tilstanden heter da F 84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

F 84 har åtte underdiagnoser inkludert Barneautisme, Asperger syndrom, og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse(PDD-NOS)

Siden symptomene varierer så sterkt mellom ulike typer autisme, bruker man ofte begrepet autismespekteret som en samlebetegnelse. I engelskspråklig litteratur brukes ofte forkortelsen ASD, som står for Autism Spectrum Disorders. På norsk brukes ofte forkortelsen ASF om det samme, for «autismespekterforstyrrelse».

Autisme er antatt å være til stede fra fødselen av, og oppdages ofte i løpet av de tre første leveårene. Asperger syndrom representerer et unntak, fordi det som regel ikke er mulig å stille denne diagnosen før barnet er i skolealder. Ved Aspergers syndrom foreligger det ikke noen generell svekkelse i språklig eller kognitiv utvikling på samme måte som ved sterkere grad av autismespekterforstyrrelse. For å skille mellom Aspergers syndrom og ASF for øvrig, undersøker man barnets språkutvikling. For voksne med ASD-diagnose blir det derfor kunstig å skille mellom Aspergers syndrom og andre autismespekterforstyrrelser. For voksne vil det være mer hensiktsmessig å kartlegge hvorvidt det foreligger en psykisk utviklingshemning i tillegg til ASD/ASF.

Man har etter hvert fått større innsikt i sammenhengen mellom ASD og andre kognitive forstyrrelser, inklusive Landau-Kleffner syndrom.

Autisme i ICD 11

I ICD 11 er autisme er en samlebetegnelse for beslektede typer av gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Tilstanden heter da 6A02 autisme spekter forstyrrelse (ASD).

Kjennetegn

Autisme kjennetegnes av at personen det er tale om har avvikende mønster i sosialt samspill og atypisk utvikling av kommunikasjonsferdigheter, samt et tydelig konsentrert repertoar av aktiviteter og interesser; og kan bli svært oppslukt av enkelte ting og utfordringer. Typiske symptomer på autisme blir ofte tolket som dårlige sosiale og kommunikative evner, kombinert med såkalt «monoman adferd» og «snevre interesser», men holdninger i det sosiale oppvekstmiljøet og terapeutiske strategier har store utslag på oppfattelsen av spekteret av symptomer knyttet til autisme og med det barnets utvikling og tilpassing. Noen former for autismespekterforstyrrelser er så tydelige at omgivelsene som regel oppdager symptomene før tre års alder mens andre blir diagnostisert i godt voksen alder. Tilstanden er registrert tre til fire ganger så ofte hos gutter som hos jenter, uten at man har noen forklaring på om det skyldes at gutter med autisme blir raskere oppdaget, eller at det er mer vanlig at gutter utvikler autisme enn jenter. Autisme antas i all hovedsak å være kronisk. Autisme blir i økende grad behandlet som en annerledeshet (nevrodiversitet), snarere enn en «utviklingshemming» eller «feil», gjennom å tilpasse og tilrettelegge miljø, rutiner og omgivelser med sikte på å stimulere styrkene som folk med autismespektrumsdiagnose har. Enkelte strategier legger vekt på atferdsterapeutiske teknikker med mål om at mennesker med autisme kan lære visse ferdigheter, avlære, eller redusere «abnormal» adferd, for å optimalisere tilpasning og «normalt» funksjonsnivå. Det er stor uenighet og mye diskusjon om terapeutiske strategier. Holdninger knyttet til autisme og nevrodiversitet er i stor forandring, både i befolkninger generelt, i de vitenskapelige miljøene som forsker på autisme og nevrodiversitet og ikke minst i skoleverk og institusjonene som tilrettelegger for mennesker med autismespekterforstyrrelser.

Kanners syndrom

Kanners syndrom er en type autisme. En person som har Kanners syndromet kan klare å huske alt, og kan ramse opp mye, men klarer ikke å fungere på egen hånd. Språkferdighetene blant barn med Kanners syndrom er varierende. Enkelte ganger blir ikke syndromet oppdaget før barnet har kommet langt i språket, andre ganger kan barnet ha et bra språk, men har vanskelig for å kommunisere og holde en samtale i gang over lengre tid.

Syndromet er oppkalt etter Leo Kanner, en østerriksk-amerikansk psykiater som jobbet som barnepsykiater i 1940-årene. Han mente at autisme var medfødt, men kunne kureres.

«Kanners syndrom» eller «infantil autisme» er to eldre betegnelser på en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn kjennetegnet ved svikt i kontaktevne, forstyrret språkutvikling og ritualistisk og tvangspreget atferd; tidligere kalt barnepsykose. Disse to begrepene brukes ikke i diagnosemanualer i dag. Diagnosen «barneautisme» brukes om en biologisk basert forstyrrelse, men årsakene er fortsatt i stor utstrekning ukjente. I ca 30 prosent av tilfellene påvises en fysisk årsak, som for eksempel Fragilt X-syndrom eller Tuberøs sklerose. Barneautisme slik begrepet brukes i dag ligner på det som før ble beskrevet som Kanners syndrom, men er lagt inn under samlebegrepet «autismespekterforstyrrelse» (ASF).

Prognose

Mange foreldre og pårørende kan bekymre seg hvordan det vil gå for personen med autisme når de ikke lengre kan passe på seg selv. Det er vanskelig å gi en prognose for det enkelte barn, ettersom hvert barn med autisme har forskjellig atferd. Noen klarer seg fint på egen hånd og har behov for lite hjelp. Andre derimot kan trenge mye hjelp. Rett hjelp og støtte i barnets oppvekst kan hjelpe barnet til å få mindre problemer i voksenalder.

Noen forskninger viser likevel at:

• Rundt 15 av 100 barn med autisme klarer seg på egen hånd som voksne.
• Mellom 15–20 av 100 bor alene, men med hjelp.
• Mange voksne med autisme trenger heltidsomsorg hele livet.

Se også

• Infantil autisme
• Atypisk autisme
• Autistisk savant
• Aspergers syndrom
• Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS)
• Høytfungerende autisme
• Verdens autismedag

Eksterne lenker

• (en) Autism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Autism – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Folkehelseinstituttet: Faktaark om autisme
• FN-dagen for bevissthet rundt autisme
• Helsebibliotekets sider om barne- og ungdomspsykiatri
• Autismeforeningen