Atiu
Atiu er ei øy i Cookøyene i Sør-Stillehavet. Den er en del av de sørlige Cookøyene og er den nest største og sørligste øya i landet. I 2011 hadde øya 480 innbyggere.
| Atiu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Stillehavet | ||
| Øygruppe / del av | De sørlige Cookøyene | ||
| Areal | 26,9 km² | ||
| Lengde | 7,2 kilometer | ||
| Bredde | 4,8 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Cookøyene | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 480 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 17,84 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Atiu 19°59′42″S 158°06′36″V | |||
Navn
redigerEnua-Manu er et gammelt navn på øya. Det oversettes gjerne som «Fuglelandet», men kan også bety «Insektlandet».[1] Navnet Atiu forklares som å stamme fra en av øyas første innbyggere, Atiu-mua, et navn som betyr «førstefødte».[1]
Geografi
rediger
Atiu er sammen med Aitutaki, Manuae, Takutea, Mitiaro og Mauke en del av den østlige kjeden av øyer i de sørlige Cookøyene.[2] Mauke, Mitiaro og Atiu danner øygruppen Ngaputoru. Avstanden til nærmeste øy, Mitiaro, er 27 nautiske mil, til Mauke 50 nautiske mil, mens det til Cookøyenes hovedøy Rarotonga er 116 nautiske mil.[3]
Atiu har et areal på 26.9 km².[3] Øya er dannet av et hevet korallrev som utviklet seg rundt en vulkansk kjerne. Den vulkanske kjernen har en geologisk alder på 10–7 millioner år.[2]
Øya har et sentralt, flatt platå. Høyeste punkt er på 72 meter.[2] Rundt dette platået er det en 182 meter bred forsenkning der det dannes sump. Utenfor dette igjen består øya av en 20 meter høy[4] og 1000 meter bred makatea, det vil si kalkstein dannet av hevet korallrev. I sørvest finnes det en innsjø.[1]
Det indre av øya har fruktbar, vulkansk jord som er egnet til dyrking av sitrusfrukt, banan og papaya. Det vokser også kokospalmer.[4]
Atiu har ingen skjermet lagune innenfor revet og dette har gjort skipsanløp vanskelig.[4] Øya er omgitt av et smalt korallrev, maksimalt rundt 120 meter bredt på sørkysten.[5].
Atiusalangan (Aerodramus sawtelli) er en fugleart som bare finnes på Atiu. Den bygger reir i to grotter[6] og regnes som sårbar.[7]
Historie
redigerØya ble folkesatt av polynesiere. De første europeiske besøkende tilhørte James Cooks ekspedisjon, som først fikk Atiu i sikte 31. mars 1777.[1] Folk fra øya kom om bord og 2. april 1777 ble et parti fra ekspedisjonen, inkludert Omai, satt i land.[1]
I 1823 begynte den kristne misjonsvirksomheten på øya. Det ble da anslått at det bodde under 2000 mennesker på øya.[1]
Storbritannia gjorde øya til protektorat 30. oktober 1888. Atiu ble etter dette en del av Cookøyene-føderasjonen. I 1901 kom Atiu sammen med resten av Cookøyene under New Zealands herredømme.[1]
Samfunn
redigerI 1902 hadde øya 918 innbyggere. I 1936 var folketallet økt til over 1000 og i 1971 hadde Atiu en befolkning på 1455. Siden har folketallet avtatt.[8] Folket bor i landsbyer i det indre av øya.[4] De fem landsbyene tilsvarer de tradisjonelle distriktene, Teenui, Ngatiarua, Areora, Tengatangi og Mapumai.[9]
I 2001 tilhørte 58 % av folket på Atiu kirkesamfunnet Cook Islands Christian Church. 25 % tilhørte Den katolske kirke, mens 10 % var sjuendedagsadventister.[10]
Det har vært produksjon av kaffe på øya siden 1800-tallet.[11] Kopra har også vært utført fra øya.[4]
Den lille, ubebodde sandøya Takutea forvaltes av det tradisjonelle lederskapet på Atiu på vegne av folket på Atiu.[12]
Atiu hadde i 2015 én skole for elever opp til trinn 13. Skolen hadde i alt 148 elever.[13]
Øya har 8,9 km veg.[14] I 1977 åpnet en kort flystripe med grasdekke ved Areora midt på øya. I 1983 ble den erstattet av en ny flyplass med lengre rullebane (1300 meter). Atiu lufthavn ligger på nordkysten av øya.[15] Air Rarotonga flyr hit fra Rarotonga.[16]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g «2. Atiu» i Alphons M.J. Kloosterman: Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
- ^ a b c Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 192.
- ^ a b Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine., Statistics Office, 2012, s. 7.
- ^ a b c d e «Atiu», Encyclopædia Britannica Online. Lest 6. februar 2016.
- ^ Rongo, T., Evans, J., Passfield, K., Cramp, J., Sudek, M., Tautu, B., McDonald, G., Rongo, T.C., og B. Hanchard: Cook Islands Marine Park: Coral reef survey of Aitutaki, Manuae, Mitiaro, Takutea, and Atiu in the southern Cook Islands Arkivert 13. oktober 2014 hos Wayback Machine., Government of the Cook Islands, 2013, s. 40.
- ^ «Aerodramus sawtelli. Atiu Swiftlet. Kōpeka (AT)» Arkivert 29. mars 2016 hos Wayback Machine., Cook Islands Biodiversity and Natural Heritage. Lest 6. februar 2016.
- ^ «Aerodramus sawtelli», International Union for Conservation of Nature and Natural Resources. Lest 6. februar 2016.
- ^ Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, s. 39.
- ^ Atiu Island Profile 2003[død lenke],Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 6.
- ^ Atiu Island Profile 2003[død lenke],Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 8.
- ^ «Atiu: Coffee revival in the Cook Islands», New Zealand Herald, 3. mai 2012. Lest 6. februar 2016.
- ^ «15. Takutea», i Alphons M.J. Kloosterman: Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
- ^ Cook Islands Ministry of Education Statistics Report 2015, Government of the Cook Islands, 2015, s. 34.
- ^ Atiu Island Profile 2003[død lenke],Office of the Minister for Island Administration, 2003, s. 5.
- ^ «Other Airports of the Cook Islands», Cook Islands Airports. Lest 6. februar 2016.
- ^ «Our Destinations - and Islands», Air Rarotonga. 6. februar 2016.
Litteratur
rediger- Atiu Island Profile 2003[død lenke],Office of the Minister for Island Administration, 2003
- Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, Statistics Office, 2012
- Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191–197
- Rongo, T., Evans, J., Passfield, K., Cramp, J., Sudek, M., Tautu, B., McDonald, G., Rongo, T.C., og B. Hanchard: Cook Islands Marine Park: Coral reef survey of Aitutaki, Manuae, Mitiaro, Takutea, and Atiu in the southern Cook Islands, Government of the Cook Islands, 2013