AC Milan
Associazione Calcio Milan er en italiensk fotballklubb fra Milano som spiller i Serie A. Milan er en av verdens mest suksessfulle klubber. De har vunnet Mesterligaen hele syv ganger – sist i 2007 –, og har 19 Serie A-titler så langt i klubbens historie. Bare Real Madrid har flere mesterligatroféer, mens Juventus er den eneste klubben i Italia som har vunnet flere scudetti (italienske ligamesterskap). Laget spiller sine hjemmekamper på San Siro, et stadion de deler med byrivalene Inter.
Milan | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Associazione Calcio Milan S.p.A. | |||||||||||||||||||||||||||||
Stiftet | 16. des. 1899 | ||||||||||||||||||||||||||||
Nettside | www | ||||||||||||||||||||||||||||
Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
Kallenavn | Rossoneri («rød-sorte») Il Diavolo («djevelen») | ||||||||||||||||||||||||||||
Hjemmebane | San Siro | ||||||||||||||||||||||||||||
Kapasitet | 80 018 | ||||||||||||||||||||||||||||
Liga | Serie A (2024–2025) | ||||||||||||||||||||||||||||
Grunnlegger | Alfred Edwards, Herbert Kilpin | ||||||||||||||||||||||||||||
Land | Italia | ||||||||||||||||||||||||||||
Sted | Milano | ||||||||||||||||||||||||||||
Oppkalt etter | Milano | ||||||||||||||||||||||||||||
Eier | Elliott Management Corporation | ||||||||||||||||||||||||||||
Annet | 2.-plass i Serie A 2023–2024 | ||||||||||||||||||||||||||||
Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
Styreleder | Paolo Scaroni | ||||||||||||||||||||||||||||
Hovedtrener | Paulo Fonseca | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Infoboks sist oppdatert: 4. august 2024 |
Historie
redigerOpprinnelse og tidlig historie
redigerMilan ble stiftet i 1899 av engelskmannen Alfred Edwards, og som en anerkjennelse av klubbens opprinnelse har laget beholdt den engelske stavemåten av navnet, altså «Milan» i stedet for «Milano».
I de tidligste årene var klubben kjent som Milan Cricket and Football Club, et navn som i 1919 ble forandret til Milan Football Club. I 1938 tvang Mussolinis fascistregime gjennom nok et navnebytte, til Associazione Calcio Milano, et navn som igjen ble forandret rett etter annen verdenskrig, selv om den første delen av navnet ble beholdt. I dag er derfor klubbens fulle navn Associazione Calcio Milan.
På tiden da Milan ble stiftet var ikke fotball en spesielt populær idrett i Italia, og klubben ble derfor også skapt for å promotere fotballsporten i landet, samtidig som stifternes hovedfokus på den tiden var cricket.
Den nye klubben registrerte seg hos det italienske fotballforbundet, og for å ta del i det nasjonale mesterskapet var det nødvendig å finne en bane for hjemmekamper. Stedet ble funnet, og er samme sted som Stazione Centrale di Milano, Milanos imponerende jernbanestasjon, ligger i dag.
Milan vant sitt første trofé allerede året etter stiftelsen, Medaglia del Re (Kongens medalje). Flere gode år fulgte, og Milan vant det italienske mesterskapet i 1901, 1906 og 1907. Dermed ble Milan også laget som brøt Genoa CFCs seiersrekke, ettersom genoveserne hadde vunnet alle de italienske mesterskapene fram til 1901.
I 1908 førte uenighet mellom klubbens medlemmer angående det store antallet italienere i Milan til stiftelsen av F.C. Internazionale, en ny klubb som var mer åpen for utenlandske spillere.
Etter den tidlige suksessen gikk Milan inn i en tørkeperiode, og vant bare ett trofé mellom 1916, da de vant la Coppa Federale (den føderale cupen) i Italia, et slags nasjonalt mesterskap som ble spilt i årene under første verdenskrig, og 1951. Seieren i Coppa Federale har dog aldri blitt anerkjent som et fullverdig italiensk mesterskap.
Etterkrigstiden
redigerI etterkrigstiden var Milan blant de absolutte topplagene i Italia, og vant sitt fjerde Scudetto i 1951, det første siden 1907. Dette Milan-laget, også kjent som Il Grande Milan, hadde spillere som den kjente svenske trioen Gre-No-Li (bestående av Gunnar Gren, Gunnar Nordahl og Nils Liedholm), i tillegg til spillere som Lorenzo Buffon – en slektning av Gianluigi Buffon, Cesare Maldini og Carlo Annovazzi.
Etter Scudettoet i 1951 vant Milan Serie A tre ganger til i løpet av 50-tallet; 1955, 1957 og 1959. Lagets laveste plassering mellom 1948 og 1957 var en tredjeplass i Serie A.
Forøvrig kom den mest imponerende enkeltseieren i denne tidsperioden i en kamp mot Juventus i 1950, da Milan slo rivalene fra Torino 7-1 etter blant annet et hat trick av Gunnar Nordahl.
50-tallet var også en god periode for klubben, som da ble trent av legenden Nereo Rocco, også kjent som skaperen av det beryktede catenaccio-systemet. Milan vant Serie A i 1961/62, og ble året etter det første italienske laget som vant serievinnercupen, senere kjent som Mesterligaen, etter å ha slått Benfica 2-1 på Wembley Stadium i London. Kaptein på dette laget var Cesare Maldini, far til den senere Milan-legenden Paolo Maldini, og laget besto ellers av berømte spillere som f.eks. José Altafini og Gianni Rivera.
Allikevel vant Milan færre troféer på 60-tallet enn man skulle tro, mye grunnet byrivalene Inters sterke lag på samme tid. Det neste ligamesterskapet ble vunnet i 1967/68 takket være Pierino Parti, som var toppscorer i Serie A den sesongen, og i 1968 vant laget også Cupvinnercupen for første gang, etter to scoringer av Kurt Hamrin i finalen mot Hamburger SV.
Den følgende sesongen vant Milan nok en mesterligatittel, denne gangen etter å ha slått AFC Ajax 4-1 i finalen, og samme år vant de den interkontinentale cupen ved å slå Estudiantes de la Plata over to dramatiske finalekamper som endte 3-0 og 1-2.
1970-1986: Den første stjernen, og Serie B
redigerPå 70-tallet vant Milan tre italienske cupmesterskap og klubbens andre Cupvinnercup; dog var klubbens egentlige mål det tiende scudettoet, hvilket ville gi laget sin første Stella (stjerne) over klubblogoen på de rød-svarte trøyene. Dette målet ble nesten nådd i 1972/73, men håpet endte med et nederlag for Hellas Verona FC på sesongens siste dag.
Milan måtte vente så lenge som til 1978/79 på det tiende scudettoet, da et lag ledet av kaptein Gianni Rivera ledet klubben til nok en ligatriumf. Rivera la opp etter denne sesongen, til stor sorg for Milans supportere.
Etter 1979/80-sesongen ble Milan tvangsflyttet ned til Serie B sammen med S.S. Lazio etter en kampfiksingsskandale som involverte to spillere og klubbpresident Felice Colombo. Milan rykket rett opp igjen sesongen etter, men slet kraftig i Serie A den påfølgende sesongen, og nok et nedrykk var et faktum. Dråpen som nesten fikk begeret til å renne over, og Milan til å gå konkurs, var at Giuseppe Farina, som var president i klubben fra 1982 til 1986, rømte til Sør-Afrika med store deler av klubbens pengebeholdning etter å ha kommet i vanskeligheter med Italias påtalemyndigheter.
Berlusconi-æraen
redigerI 1986 ble Milan kjøpt opp av den milanesiske forretningsmannen Silvio Berlusconi, som hadde det mål for øye å gjøre Milan til verdens beste lag. Han hentet inn treneren Arrigo Sacchi, sammen med de nederlandske stjernespillerne Marco van Basten, Frank Rijkaard og Ruud Gullit, i tillegg til italienske spillere som Roberto Donadoni, Carlo Ancelotti og Giovanni Galli. Milan hadde fra før av spillere som Franco Baresi og det unge forsvarstalentet Paolo Maldini i klubben, og grunnlaget ble lagt for det som skulle bli klubbens mest suksessfulle æra gjennom alle tider.
Fansen måtte ikke vente lenge på suksess: Allerede i 1987/88 vant Milan Serie A igjen, og den følgende sesongen vant klubben sin tredje Serievinnercup-tittel etter å ha slått Steaua București 4-0 i finalen i Barcelona, i tillegg til en ny seier i den Interkontinentale cupen etter en 1-0-seier mot National de Medellin i finalen.
Laget vant Serievinnercupen igjen den følgende sesongen med en 1-0-seier mot Benfica i finalen, og var i perioden mellom 1988 og 1996 sannsynligvis det beste fotballaget i verden, først under Sacchi og deretter under Fabio Capello. Capellos Milan ble kjent som Gli Invincibili (de uovervinnelige), og satt en nærmest uslåelig rekord da de mellom 1991 og 1992 spilte 58 kamper på rad uten å tape. Mye av grunnen til dette var den fantastiske backrekka, anført av Franco Baresi, Alessandro Costacurta og Paolo Maldini.
Milan vant i denne perioden Serie A tre ganger på rad mellom 1992 og 1994, og spilte i Mesterligafinalen tre år på rad, fra 1993 til 1995. I 1993 ble de slått av Olympique Marseille i en omstridt finale, i 1994 vant Milan 4-0 mot Barcelona i det som kanskje er klubbens beste kamp gjennom alle tider, før laget tapte nok en finale 0-1 mot Ajax i 1995. nok et ligamesterskap ble vunnet i 1995/96, da laget hadde stjernespillere som Roberto Baggio og Zvonimir Boban.
Fabio Capello forlot Milan i 1996, og klubben hentet da inn Oscar Washington Tabarez som ny trener. Laget slet med å spille under den nye treneren, og klubbledelsen hentet til slutt tilbake Arrigo Sacchi som trener. Dette ble ikke noen større suksess, og Milan endte til slutt på en sjokkerende ellevteplass i Serie A. Det ble ikke noe bedre sesongen etter, selv om ledelsen da byttet ut Sacchi med Capello. Laget ble slått 1-6 av Juventus på hjemmebane og kom på tiendeplass i Serie A. Dette var uakseptabelt for en klubb som Milan, og Capello måtte forlate Milan for andre gang i karrieren.
Neste sesong kom treneren Alberto Zaccheroni til klubben, sammen med spillere som Oliver Bierhoff og Thomas Helveg. Zaccheroni førte Milan til et sekstende ligamesterskap i 1998/99, kanskje det mest overraskende i klubbens historie, ettersom de lå bak Lazio på tabellen inntil det bare var et par kamper igjen på tabellen, og aldri var regnet blant favorittene til ligatittelen.
Ancelotti-årene
redigerResten av årene med Zaccheroni var uten de store suksessene, og det var ikke før i 2002/03, med lagets nye trener Carlo Ancelotti ved roret, at Milan fikk smake suksess igjen. Laget var kraftig forsterket de senere årene med blant annet spillere som Filippo Inzaghi, Alessandro Nesta, Rui Costa, Andrea Pirlo og Clarence Seedorf, og denne sesongen vant Milan Mesterligaen for sjette gang, etter å ha slått erkerivalene Juventus på straffespark i finalen. Denne finalen ble forøvrig spilt på Old Trafford i Manchester, og Paolo Maldini var kaptein for laget, 40 år etter at hans far Cesare løftet det samme troféet på Wembley i London. Samme sesong vant Milan den italienske cupen, og laget kom også på tredjeplass i Serie A.
Den neste sommeren kjøpte Milan inn et ukjent brasiliansk stjerneskudd ved navn Kaká, en spiller som skulle vise seg å bli særdeles viktig den kommende sesongen, da Milan vant klubbens søttende Serie A-tittel. Alt var allikevel ikke bra denne sesongen, for etter først å ha slått Deportivo de La Coruña 4-1 på San Siro, klarte laget å tape 0-4 i returoppgjøret i Spania og dermed ryke ut av Mesterligaen allerede i kvartfinalen.
Neste sesong ble en gedigen skuffelse for Milan, som mistet både Serie A- og Mesterligatitlene på målstreken. I Serie A lå de likt med Juventus bare et par kamper før sesongen var slutt, bare for å gå på et ydmykende 0-1-tap på hjemmebane mot nettopp Juventus i en av de siste kampene det året. Enda verre skulle det bli i Mesterligafinalen den samme våren, da Milan ledet 3-0 til pause mot Liverpool, bare for å miste hele ledelsen i andreomgang. Kampen gikk til slutt til straffesparkkonkurranse, hvor Milan tapte 3-2.
Den følgende sesongen ble nok en skuffelse, selv om Milan bekreftet sin posisjon som det sterkeste laget i Europa etter årtusenskiftet ved å slå Bayern München i 16-delsfinalene i Mesterligaen. Dermed var Milan den eneste klubben i Europa som deltok i kvartfinalene i turneringen i hver sesong mellom 2002/03 og 2005/06. Allikevel ble laget slått ut av FC Barcelona i semifinalene, og kom igjen på andreplass i Serie A.
Calciopoli og Mesterligatriumf
redigerMilan var en av klubbene involvert i Calciopoli-skandalen i 2006, men slapp i motsetning til rivalene Juventus unna tvangsnedrykk til Serie B. Milans straff var i utgangspunktet 44 poeng trukket fra lagets samlede poengsum i Serie A 2005/06, hvilket ville bety at klubben ikke fikk delta i Mesterligaen, og at laget måtte starte Serie A 2006/07 med −15 poeng. Gjennom anker ble denne straffen redusert til 30 poeng trukket fra for sesongen 2005/06, og at laget startet 2006/07-sesongen med −8 poeng. Visepresident Adriano Galliani ble i utgangspunktet utestengt fra all fotball i et år, men denne straffen ble senere redusert, og han kunne derfor ta opp igjen sine offisielle aktiviteter i Milan 23. desember 2006.
Hovedårsaken til Milans straff var påstander om at Galliani ved et par anledninger skulle ha instruert en klubbansatt til å gjøre avtaler med dommerforeningens sekretær Manfredi Martino om utvelgelsen av dommere til Milans kamper. Bevisene som forelå for dette var relativt tynne, og i motsetning til de andre involverte klubbene var det snakk om et par enkeltkamper, ikke et organisert system. Dermed var Milans straff også den mildeste.
Rent sportslig slet laget lenge med formen i 2006/7-sesongen, og den endelige plasseringen i Serie A ble en skuffende fjerdeplass, 36 poeng bak Inter, som ble ligamestere. Spillet i Mesterligaen var desto bedre, og etter en imponerende vårsesong som inkluderte seiere over blant annet Bayern München og Manchester United, vant Milan den gjeveste europacupen for syvende gang i klubbens historie. I finalen slo de Liverpool 2-1, og fikk dermed revansje for det forsmedelige nederlaget i Istanbul to år tidligere.
Milan gjorde få nevneverdige innkjøp sommeren 2007, og det var bare to kvalitetsspillere som kom til klubben: Den tidligere Juventus-spilleren Emerson, som kom fra Real Madrid, og stortalentet Alexandre Pato, som grunnet aldersbestemmelser for spillere fra land utenfor EU ikke var klar for spill før i januar. Klubben fikk en hel del kritikk for sin labre innsats på overgangsmarkedet, men den 31. august befestet Milan sin posisjon som Europas beste lag ved å slå UEFA-cupvinnerne Sevilla 3-1 i finalen i den europeiske supercupen.
I desember 2007 vant Milan FIFAs VM for klubblag i Japan, etter først å ha slått Urawa Reds fra Japan 1-0 i semifinalen, og deretter argentinske Boca Juniors 4-2 i finalen. Milan ble dermed den første europeiske klubben til å vinne VM for klubblag, selv om de også har vunnet turneringens forgjenger, den interkontinentale cupen, tre ganger på i alt sju forsøk.
Skuffelse og UEFA-cup
rediger2007/2008 sesongen ble en stor skuffelse for Milan i Serie A, laget havnet på 5.-plass bak Fiorentina, og fikk dermed ikke Mesterligaplass for det kommende året. Milan tapte mot Arsenal i åttedelsfinalen i Mesterligaen, etter 0-0, borte på Emirates Stadium i London, og et 2-0 tap hjemme på San Siro.
Målet for 2008-09-sesongen ble å vinne klubbens 18. scudetto, samt UEFA-cupen. Milans president, Adriano Galliani uttalte at noen spillere ville forsvinne, og at klubben ville hente inn 7-8 nye spillere.
Foran sesongen hentet Milan inn: Mathieu Flamini, Gianluca Zambrotta, Marco Borriello, Christian Abbiati, Luca Antonini,Ignazio Abate og Ronaldinho. Samtidig forsvant Yoann Gourcuff på utlån til Bordeaux.
Alberto Gilardino gikk til Fiorentina for rund 140 millioner kroner.
Det ble allikevel nok en skuffende sesong for Milan, da de røk ut i kvartfinalen av UEFA-cupen mot de senere vinnerne Werder Bremen, og havnet langt bak mesterne Inter i ligaen. Milan-legenden Paolo Maldini la også opp etter sesongen, mens trener Carlo Ancelotti fikk sparken.
I limbo
redigerPå grunn av et stort budsjettunderskuff ble Milan sommeren 2009 nødt til å selge den brasilianske superstjernen Kaká til Real Madrid for 64.5 millioner euro. Leonardo, som hadde hatt en administrativ rolle i klubben fram til da, ble ansatt som trener, og det ble ikke gjort noen større investeringer i en spillertropp som på dette tidspunktet var preget av høy snittalder.
Laget presterte lenge dårlig i Serie A, men kom i form utover på senvinteren, og lå på ett tidspunkt bare to poeng bak Inter, som til slutt vant ligaen det året, 12 poeng foran Milan. Milan slo Real Madrid borte i gruppespillet i Mesterligaen, men røk ut i første utslagsrunde etter to tap mot Manchester United. Resultatene var ikke gode nok for klubbeier Silvio Berlusconi, som var i en åpen mediakonflikt med trener Leonardo. Leonardo valgte til slutt å gå av som trener.
Italienske mestere igjen
redigerSommeren 2010 var bekymringen stor blant Milans fans, som så en klubb i forfall, samtidig som byrivalene Inter nettopp hadde blitt trippelmestere ved å vinne Serie A, Coppa Italia og Mesterligaen. Milan og Berlusconi svarte på disse bekymringene ved å gjøre en rekke forandringer i laget. Massimiliano Allegri, en dyktig ung trener som overraskende hadde fått sparken av Cagliari tidligere samme år for å ha snakket med andre klubber, ble etter litt om og men ansatt. Milan gjorde også flere investeringer på overgangsmarkedet, der de viktigste signeringene var Zlatan Ibrahimovic fra FC Barcelona, Robinho fra Manchester City og Kevin-Prince Boateng fra Portsmouth via Genoa CFC. Dette var viktige signeringer som ga fansen og resten av spillerne troen på at det dette året skulle være mulig å utfordre Inter om Serie A-kronen.
Etter en litt vanskelig start fikk Milan utpå høsten opp tempoet i Serie A, anført av en ustoppelig Zlatan Ibrahimovic. Ved halvspilt sesong ledet de ligaen, og valgte i tillegg å hente inn spillerne Mark van Bommel og Antonio Cassano for å forsterke troppen ytterligere. Milan gikk også greit videre fra gruppespillet i Mesterligaen, men røk ut i første utslagsrunde med 0-1 sammenlagt mot Tottenham Hotspurs i to kamper som var preget av skadekrisen Milan gjennomgikk på dette tidspunktet. Utover våren ledet Milan fremdeles serien, men sto i fare for å bli tatt igjen av et Inter som virkelig hadde fått opp dampen etter avsettelsen av trener Rafael Benitez og ansettelsen av Milans trener fra forrige sesong, Leonardo. Da lagene møttes til kamp 2. april 2011, lå Inter bare fem poeng bak Milan (ved halvspilt sesong lå de 16 poeng bak), og hadde bare tapt én kamp i ligaen siden jul, samtidig som Milan hadde avgitt fire poeng på sine siste to kamper, mot antatt svakere motstand.
Til tross for at mange mente Inter var favoritter i denne kampen, var det Milan som gikk ut og tok føringen i kampen gjennom en tidlig scoring av Alexandre Pato. Et stykke ut i andreomgang ble Inters Christian Chivu utvist etter å ha felt Pato, som hadde klar bane mot målet til Inter. Etter dette var det Milans kamp, og sluttresultatet ble 3-0, etter nok en scoring av Pato og et straffemål av Antonio Cassano.
Denne kampen skulle vise seg å bli avgjørende for Milans sesong, som vant fem kamper på rad etter dette, og kronet denne rekken med å spille 0-0 i en bortekamp mot Roma, noe som sikret dem klubbens 18. ligamesterskap, to runder før slutt. Dette var Milans første ligamesterskap siden 2003/04. Sommeren 2011 har klubbeier Berlusconi til tross for nok et budsjettunderskudd lovet store investeringer i laget, med mål om å bygge et Milan som igjen kan vinne Mesterligaen.
Krønike
redigerTrenger oppdatering: Denne sportsartikkelen er ikke oppdatert med ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia ved å oppdatere den. Mangler oppdateringer etter 2007. (oktober 2020) |
Milans historie fremstilt kronologisk, fra starten i 1899 og foreløpig fram til 2007/2008.
Se også: AC Milans resultater sesong for sesong fra og med sesongen 1987/88.
AC Milan: Kronologisk rekkefølge av ulike plasseringer gjennom historien | |||||
---|---|---|---|---|---|
|
Klubbfarger og drakter
redigerSiden Milan ble stiftet har klubbfargene vært rødt og svart. Rødt fordi det er djevelens farge (ergo kallenavnet 'Diavolo'), og svart for å skremme motstanderne. Klubblogoen inneholder klubbfargene og flagget til byen Milano.
Hjemmedrakten har røde og svarte striper, mens bortedraktene alltid har vært helhvite. Dagens drakter blir laget av sportsutstyrprodusenten Puma, og klubbens trøyesponsor er flyselskapet Fly Emirates fra De forente arabiske emirater.
Draktprodusent
rediger- 1899-?: ?
- ?-1979: Adidas
- 1979-1980: Adidas – Linea Milan
- 1980-1982: Linea Milan
- 1982-1984: NR
- 1984-1985: Rolly Go
- 1985-1986: Gianni Rivera
- 1986-1990: Kappa
- 1990-1993: Adidas
- 1993-1998: Lotto
- 1998-2017: Adidas
- 2017-: Puma (selskap)
Draktsponsor
rediger- 1899-1981: Ingen sponsor
- 1981-1982: Pooh Jeans
- 1982-1983: Hitachi
- 1983-1984: Olio Cuore
- Sommeren 1984: Retequattro
- 1984-1985: Oscar Mondadori
- 1985-1987: Fotorex U-Bix
- 1987-1992: Mediolanum
- 1992-1994: Motta
- 1994-2006: Opel
- 2006-2009: Bwin
- 2010 – : Fly Emirates
Hjemmebanen
redigerLagets nåværende stadion heter San Siro, en bygning som tar opptil 85 000 tilskuere. Hjemmebanen deles med byrivalene Inter, og dens offisielle navn er Stadio Giuseppe Meazza, etter Inter-legenden Giuseppe Meazza. Generelt brukes navnet San Siro av Milan-fansen, mens Inter-supporterne foretrekker Giuseppe Meazza. San Siro er kjent for å ha en spesiell atmosfære, ettersom tribunene befinner seg svært nært banen. Allikevel har Milan annonsert at klubben har konkrete planer om å bygge en ny hjemmebane for laget, basert på Arena AufSchalke i Tyskland, ettersom San Siro er i ferd med å bli foreldet og klubben gjerne vil ha eierskap i sin egen hjemmebane. Giuseppe Meazza er eid av byen Milano, og dette vanskeliggjør modernisering av anlegget.
Derby della Madonnina
redigerLa Derby della Madonnina, bedre kjent som Milano-derbyet, er når AC Milan møter Inter til kamp. Derbyet er et av de mest kjente i verden, og er stort sett utsolgt.
Kampen blir kalt Derby della Madonnina til ære for en av hovedattraksjonene i Milano, statuen av jomfru Maria på toppen av katedralen, som ofte blir kalt Madonnina.
Meritter
redigerOffisielle
rediger- Serie A: (19)
- 1901 – 1906 – 1907 – 1950/1951 – 1954/1955 – 1956/1957 – 1958/1959 – 1961/1962 – 1967/1968 – 1978/1979 – 1987/1988 – 1991/1992 – 1992/1993 – 1993/1994 – 1995/1996 – 1998/1999 – 2003/2004 – 2010/2011 – 2021/2022
- Coppa Italia: (5)
- 1966/1967 – 1971/1972 – 1972/1973 – 1976/1977 – 2002/2003
- Supercoppa Italiana: (7)
- 1988 – 1992 – 1993 – 1994 – 2004 – 2011 - 2016
- Serievinnercupen-Mesterligaen: (7)
- Cupvinnercupen: (2)
- UEFA Super Cup: (5)
- Intercontinental Cup: (4)
- 1969 – 1989 – 1990 – 2007
- Mitropa Cup: (1)
- 1982
- Serie B: (2)
- 1980/1981 – 1982/1983
Andre troféer
rediger- Torneo di Viareggio: (8)
- 1949 – 1952 – 1953 – 1957 – 1959 – 1960 – 1999 – 2001
Uoffisielle
rediger- Den latinske cupen: (2)
- 1951 – 1956
- Medaglie del Re: (2)
- 1900 – 1901
- Mundialito Clubs: (1)
- 1987
- Trofeo Luigi Berlusconi: (9)
- 1992 – 1993 – 1994 – 1996 – 1997 – 2002 – 2005 – 2006 – 2007
- Trofeo TIM: 3
- 2001 – 2006 – 2008
Spillerstall
redigerOppdatert 1. september 2024. [1]
|
|
Utlånte spillere
rediger
|
|
Ungdomsavdelingen
redigerSiden november 2006 har Milan hatt et aktivt talentprogram, dette for å bygge opp ungdomslagene, og for å finne nye talenter. Dette er også for å følge reglene til UEFA om at alle UEFA klubber må ha minst fire unge spillere som har vokst opp i klubbens ungdomssystem.
Primavera laget
redigerPrimavera(junior) laget spiller i Campionato Nazionale Primavera, serien for de italienske primavera lagene til Serie A og Serie B klubbene.
Konkurransen blir kalt for Trofeo Giacinto Facchetti, og er oppkalt etter Giacinto Facchetti. Den ble oppstartet i 1962.
Andre turneringer for primavera lagene i Italia:
Resten av lagene
rediger- Berretti
Trener:
- Allievi Nazionali
Trener: Alberigo Evani
- Allievi Regionali «B»
Trener: Fulvio Fiorin
- Giovanissimi Nazionali
Trener: Stefano Eranio
- Giovanissimi Regionali «B»
Trener: Giovanni Stroppa
- Giovanissimi Regionali «C»
Trener: Roberto Bertuzzo
Lagene trener på Vismara sport senter, mens Primavera laget også trener på Milanello.
Toppscorere gjennom alle tider
redigerSpiller | Mål | Sesonger |
---|---|---|
Gunnar Nordahl | 221 | 8 |
Andrij Sjevtsjenko | 173 | 7 |
Gianni Rivera | 164 | 19 |
José Altafini | 161 | 7 |
Aldo Boffi | 136 | 9 |
Marco Van Basten | 124 | 6 |
Giuseppe Santagostino | 106 | 11 |
Pierino Prati | 102 | 7 |
Filippo Inzaghi | 100 | 7 |
Louis van Hege | 98 | 7 |
Albertino Bigon | 90 | 9 |
Nils Liedholm | 89 | 12 |
Renzo Burini | 88 | 6 |
Pietro Paolo Virdis | 76 | 5 |
Marco Simone | 75 | 9 |
Aldo Cevenini I | 73 | 7 |
Pietro Sante Arcari | 70 | 6 |
Daniele Massaro | 70 | 9 |
Giovanni Moretti | 68 | 8 |
Angelo Benedicto Sormani | 65 | 5 |
(*) Fremdeles aktiv i Milan.
Kjente spillere
redigerTrenger oppdatering: Denne sportsartikkelen er ikke oppdatert med ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia ved å oppdatere den. |
Verdensmestere | |
* | Nåværende Milan-spiller |
** | Tidligere Milan-spiller, nå i annen klubb |
*** | Spillere som ble trenere |
Italienske spillere
rediger- Christian Abbiati*
- Demetrio Albertini
- Enrico Albertosi
- Massimo Ambrosini*
- Carlo Ancelotti***
- Carlo Annovazzi
- Angelo Anquilletti
- Roberto Antonelli
- Pietro Arcari
- Roberto Baggio
- Franco Baresi***
- Romeo Benetti
- Aldo Bet
- Alberto Bigon
- Aldo Boffi
- Daniele Bonera*
- Stefano Borgonovo
- Cristian Brocchi
- Lorenzo Buffon
- Ruben Buriani
- Renzo Burini
- Fabio Capello ***
- Riccardo Carapellese
- Angelo Carbone
- Aldo Cevenini
- Stefano Chiodi
- Francesco Coco
- Fulvio Collovati
- Dario Compiani
- Alessandro Costacurta
- Carlo Cudicini
- Fabio Cudicini
- Gennaro Ivan Gattuso
- Mario David
- Fernando De Napoli
- Renzo De Vecchi
- Walter De Vecchi
- Agostino Di Bartolomei
- Paolo Di Canio
- Roberto Donadoni ***
- Stefano Eranio
- Alberigo Evani
- Diego Fuser
- Giuseppe Galderisi
- Filippo Galli
- Giovanni Galli
- Maurizio Ganz
- Giorgio Ghezzi
- Alberto Gilardino **
- Federico Giunti
- Filippo Inzaghi
- Pietro Lana
- Gianluigi Lentini
- Giovanni Lodetti
- Aldo Maldera
- Luigi Maldera
- Cesare Maldini
- Paolo Maldini
- Daniele Massaro
- Giuseppe Meazza
- Bruno Mora
- Giovanni Moretti
- Domenico Morfeo **
- Roberto Mussi
- Stefano Nava
- Alessandro Nesta**
- Walter Novellino ***
- Giuseppe Pancaro
- Christian Panucci
- GianCarlo Pasinato
- Luigi Perversi
- Andrea Pirlo**
- Ottorino Piotti
- Gino Pivatelli
- Pierino Prati
- Gianni Rivera
- Roberto Rosato
- Paolo Rossi
- Sebastiano Rossi
- Luigi Sala
- Sandro Salvadore
- Giuseppe Santagostino
- Aldo Serena
- Marco Simone
- Luciano Spinosi
- Giovanni Stroppa
- Mauro Tassotti
- Omero Tognon
- Giovanni Trapattoni ***
- Mario Trebbi
- Vinicio Verza
- Christian Vieri
- Pietro Vierchowod
- Pietro Paolo Virdis
Utenlandske spillere
redigerEuropa
rediger
Nederland
Frankrike
Sverige |
Danmark England Tyskland Belgia Kroatia |
Norge Portugal Romania Spania Belarus Tsjekkia Georgia Montenegro |
Skottland Sveits Tyrkia Ukraina |
Sør-Amerika
rediger
Brasil |
Argentina |
Uruguay Peru |
Afrika
rediger
Liberia |
Nigeria |
Pensjonerte draktnummer
rediger- 3 - Paolo Maldini (1984–2010)
- 6 - Franco Baresi (1977–1997)
Trenere
redigerUnder er det en liste over alle trenerne i Milan, fra 1900 til i dag.
Navn | Nasjonalitet | År |
---|---|---|
Herbert Kilpin | 1900–1908 | |
Daniele Angeloni | 1906–1907 | |
Satt under teknisk kommisjon | 1907–1910 | |
Giovanni Camperio | 1910–1911 | |
Satt under teknisk kommisjon | 1911–1914 | |
Guido Moda | 1915–1922 | |
Ferdi Oppenheim | 1922–1924 | |
Vittorio Pozzo | 1924–1926 | |
Guido Moda | 1926 | |
Herbert Burgess | 1926–1928 | |
Engelbert König | 1928–1931 | |
József Bánás | 1931–1933 | |
József Viola | 1933–1934 | |
Adolfo Baloncieri | 1934–1937 | |
William Garbutt | 1937 | |
Hermann Felsner József Bánás |
|
1937–1938 |
József Viola | 1938–1940 | |
Guido Ara Antonio Busini |
|
1940–1941 |
Mario Magnozzi | 1941–1943 | |
Giuseppe Santagostino | 1943–1945 | |
Adolfo Baloncieri | 1945–1946 | |
Giuseppe Bigogno | 1946–1949 | |
Lajos Czeizler | 1949–1952 | |
Gunnar Gren | 1952 | |
Mario Sperone | 1952–1953 | |
Béla Guttmann | 1953–1954 | |
Antonio Busini | 1954 | |
Hector Puricelli | 1954–1956 | |
Giuseppe Viani | 1957–1960 | |
Paolo Todeschini | 1960–1961 | |
Nereo Rocco | 1961–1963 | |
Luis Carniglia | 1963–1964 | |
Nils Liedholm | 1963–1966 | |
Giovanni Cattozzo | 1966 | |
Arturo Silvestri | 1966–1967 | |
Nereo Rocco | 1966–1972 | |
Cesare Maldini | 1973–1974 |
Navn | Nasjonalitet | År |
---|---|---|
Giovanni Trapattoni | 1974 | |
Gustavo Giagnoni | 1974–1975 | |
Nereo Rocco | 1975 | |
Paolo Barison | 1975-1976 | |
Giovanni Trapattoni | 1976 | |
Giuseppe Marchioro | 1976–1977 | |
Nereo Rocco | 1977 | |
Nils Liedholm | 1977–1979 | |
Massimo Giacomini | 1979–1981 | |
Italo Galbiati | 1981 | |
Luigi Radice | 1981–1982 | |
Italo Galbiati | 1982 | |
Francesco Zagatti | 1982 | |
Ilario Castagner | 1982–1984 | |
Italo Galbiati | 1984 | |
Nils Liedholm | 1984–1987 | |
Fabio Capello | 1987 | |
Arrigo Sacchi | 1987–1991 | |
Fabio Capello | 1991–1996 | |
Oscar Tabárez | 1996 | |
Giorgio Morini | 1996–1997 | |
Arrigo Sacchi | 1997 | |
Fabio Capello | 1997–1998 | |
Alberto Zaccheroni | 1998–2001 | |
Cesare Maldini Mauro Tassotti |
2001 | |
Fatih Terim | 2001 | |
Carlo Ancelotti | 2001–2009 | |
Leonardo | 2009–2010 | |
Massimiliano Allegri | 2010–2014 | |
Clarence Seedorf | 2014 | |
Filippo Inzaghi | 2014–2015 | |
Siniša Mihajlović | 2015-2016 | |
Vincenzo Montella | 2016-2017 | |
Gennaro Gattuso | 2017-2019 | |
Stefano Pioli | 2019- |
Presidenter
redigerMilan har hatt mange presidenter gjennom klubbens historie; noen har vært eiere mens andre bare presidenter. Under er en liste over dem, fra begynnelsen til i dag.
Navn | År |
---|---|
Alfred Edwards | 1899–1909 |
Giannino Camperio | 1909 |
Piero Pirelli | 1909–1928 |
Luigi Ravasco | 1928–1930 |
Mario Bernazzoli | 1930–1933 |
Luigi Ravasco | 1933–1935 |
Pietro Annoni | 1935 |
Pietro Annoni G. Lorenzini Rino Valdameri |
1935–1936 |
Emilio Colombo | 1936–1939 |
Achille Invernizzi | 1939–1940 |
Navn | År |
---|---|
Umberto Trabattoni | 1940–1944 |
Antonio Busini | 1944–1945 |
Umberto Trabattoni | 1945–1954 |
Andrea Rizzoli | 1954–1963 |
Felice Riva | 1963–1965 |
Federico Sordillo | 1965–1966 |
Franco Carraro | 1967–1971 |
Federico Sordillo | 1971–1972 |
Albino Buticchi | 1972–1975 |
Bruno Pardi | 1975–1976 |
Vittorio Duina | 1976–1977 |
Navn | År |
---|---|
Felice Colombo | 1977–1980 |
Gaetano Morazzoni | 1980–1982 |
Giuseppe Farina | 1982–1986 |
Rosario Lo Verde | 1986 |
Silvio Berlusconi | 1986–2004 |
Satt under kommisjon | 2004–2006 |
Silvio Berlusconi | 2006–2008 |
Adriano Galliani[2] | 2008-Nåværende |
Referanser
rediger- ^ First Team 2024/25
- ^ «BERLUSCONI GIR SEG». nrksport.no. 23. april 2008. Besøkt 23. april 2008.
Eksterne lenker
rediger- (zh) Offisielt nettsted
- (en) AC Milan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) AC Milan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- ACMilan.no – Norsk offisiell supporterklubb
- Profil og nyheter på La Gazzetta dello Sport
- Profil og nyheter på Corrie dello Sport Arkivert 4. juli 2011 hos Wayback Machine.