Arnor Tordsson jarlaskald
Arnor Tordsson jarlaskald (norrønt Arnórr Þórðarson jarlaskáld) (ca. 1012–ca. 1075) var en islandsk skald i den kristne tradisjonen, sønn av skalden Tord Kolbeinsson.
| Arnor Tordsson jarlaskald | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1012 | ||
| Død | ca. 1070 | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skald | ||
| Far | Tord Kolbeinsson | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Arnor reiste som handelsmann og farmann mellom Island og fastlandet, og han besøkte ofte Orknøyene hvor han kvedet kvad for jarlene, derav tilnavnet. For kong Magnus den gode av Norge komponerte han Hrynjandi, visstnok påvirket av den latinske hymne, hvor han oppfant et nytt versemål som ga kvadet et uvanlig raskt og flytende tempo.[1]
Filologene har merket seg at navnet Jóm som senere ble knyttet til Jomsvikingene ble først benyttet, slik det skriftlige kildene har vist, av Arnor jarlaskald i hans to kvad som priset kong Magnus for hans seier over slaverne, inkludert deres by Jóm, i 1043.
Kristen på hedensk grunn
redigerKristendommen er nærværende i Arnors diktning, og han skaper nye kjenninger for Gud og englene, men han bygger på skaldetradisjonen, siterer og henspiller på tradisjonen som forutsetter at tilhørerne kjenner de gamle kvad. Klimakset i Voluspås beskrivelse av Ragnarok synes å ha fått et bevisst ekko i Arnors kvad Torfinnsdråpa for Torfinn Sigurdsson på Orknøyene. I sin tid var Arnor blant de mest betydelige skalder.
Han diktet også minnekvad over Magnus den gode og Harald Hardråde hvor han brukte det tradisjonelle dróttkvætt. Snorre Sturlason benytter Arnors kvad spesielt i Magnus den godes saga, men det er også noen få i sagaene til Olav den hellige og Harald Hardråde. Arnor forholdt seg ikke bare til norske konger. Faktisk dro han til den danske kongen Knut den mektige først, kanskje inspirert av sin fars suksess i samme retning, da han en gang rundt 1030 dro fra island for første gang.[2]
I kongenes hall
redigerEn fortelling om Arnor som kalles Arnórs þáttr jarlaskálds («Tåtten om Arnor jarlaskald»),[3] gjengir en episode også kjent fra Magnus den godes og Harald Hardrådes saga i Morkinskinna: Begge kongene satt ved bordet da Arnor kom inn i hallen for å fremføre sine hyldningskvad for samkongene. Kong Harald spurte:
- «Hvem vil fortelle ditt kvad til først?»
- Han sa, «Til den yngste først.»
- Kongen spurte, «Hvorfor ham først?»
- «Konge,» sa Arnor, «det er sagt at unge menn er mest utålmodige.»
Begge kongene mente at det var mest ærerikt å få kvadet først.
Arnor begynte på kvadet, først om jarlene vestpå og deretter sin egen reise, inntil Harald Hardråde mistet tålmodigheten, men kong Magnus ba ham vente, for han antok at det ville bli mer enn nok lovord mot slutten. Kong Harald, som selv var skald og kyndig i kvad, sa da at denne skalden hadde skapt et modig kvad, og at han ikke ante hvordan det ville ende. Dermed antydet vel Harald at kvadet feilet ved ikke å henvende seg til kongene i begynnelsen, men også at skalden var modig som brøt reglene.
Deretter fikk Harald høre sitt kvad. Sagaen forteller at det var et bra kvad som ble kalt for Blágagladrápa («De mørke gjessenes dråpa»).[4] Etterpå sa Harald at «vi kan se forskjellene mellom de to kvadene. Mitt vil snart være glemt, mens den dråpa som ble sagt om kong Magnus, vil bli gjentatt så lenge som det er folk i nord.» Kong Harald fikk rett i dette, for intet er bevart av hans kvad. Deretter fikk Arnor gode gaver, hans «bragelønn» — bragarlaun — for kvadene.[5]
Referanser
rediger- ^ heimskringla.no Hrynhenda i originaltekst med kort omtale av skaden på norsk.
- ^ Whaley, Diana: The Poetry of Arnórr jarlaskáld : An Edition and Study. Westfield Publications in Medieval Studies 8. Turnhout: Brepols. Pp. xvi 369 University of Newcastle upon Tyne 1998
- ^ heimskringla.no, dansk oversettelse av tåtten
- ^ Haraldsdrápa — Arn Hardr; Scaldic project
- ^ Gurevich, Elena: Skaldic Praise Poetry and Macrologia: some observations on Óláfr fiórðarson’s use of his sources, Institute of World Literature, Russian Academy of Sciences