Arne Myrdal

Arne Johannes Myrdal (1935–2007) var en norsk innvandringsmotstander, politisk aktivist og høyreekstremist. Han var kjent for sin motstand mot innvandring i Norge og var særlig aktiv i slutten av 1980-åren og begynnelsen av 1990-årene. I 1990 ble han dømt til ett års fengsel for å ha planlagt å sprenge asylmottaket på Tromøy. Høsten 1991 holdt han en tale på Youngstorget i Oslo som fikk mye oppmerksomhet. Hans rolle i gateslaget i Brumunddal sommeren 1991 fikk også stor medieomtale.

Arne Myrdal
Født		Arne Johannes Myrdal 2. nov. 1935 Arendal (Aust-Agder)
Død		8. aug. 2007 (71 år) Arendal (Aust-Agder)
Beskjeftigelse		Lokalpolitiker, aktivist, bonde, bygdebokforfatter, sakprosaforfatter
Parti		Arbeiderpartiet Fedrelandspartiet
Nasjonalitet		Norge

I 1987 var Arne Myrdal med på å stifte Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) og var bevegelsenes første leder. Han var lokalpolitisk aktiv for Arbeiderpartiet i 1960-årene, men gikk ut av partiet og stiftet Øyestad frie Arbeiderparti. På begynnelsen av 1980-tallet var han også medforfatter av en kontroversiell bygdebok.

Årene før Folkebevegelsen mot innvandring

Utdannelsen hans besto av realskole, handelsskole og Befalsskolen for infanteriet. I fire-fem år skrev han bygdebøker om Øyestad kommune utenfor Arendal og arbeidet også som hjelpearbeider på oljeanleggene Gullfaks B og C, Mongstad og Rafnes. Han drev virksomhet som skraphandler, arbeidet i Televerket, drev bilforretning i Arendal og var på sjøen.

I tiden før sitt engasjement mot innvandring var Myrdal lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Han trakk seg fra Arbeiderpartiet på grunn av indre stridigheter og uenighet og startet Øyestad frie Arbeiderparti, som ved valget ble representert i kommunestyret. I åtte år representerte Myrdal dette partiet i kommunestyret og formannskapet i Øyestad.

På slutten av 1970-tallet skrev han en bygdebok om Øystad kommune som han utga på eget forlag og for egen regning. Boka ble utgitt i 1981, Boken solgte godt, men ble også en kilde til kritikk på grunn av sitt innhold. Striden rundt utgivelsen skyldtes at Myrdal hadde «krydret» enkelte av bokas avsnitt med pikante episoder fra gammel og ny tid. Utgivelsen fikk førstesideoppslag i VG og var ifølge avisa fylt med injurierende innhold. Øyestad historielag forsøkte å få den stoppet. I 1982 søkte han om kommunal støtte til å skrive et kulturbind for Øyestad og His historie, men søknaden ble avslått.

Aktivisme og innvandringsmotstand

Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) ble grunnlagt på et møte i Haugesund den 3. oktober 1987 med Arne Myrdal som leder. Foranledningen var at Leiv B. Økland hadde delt ut løpesedler mot innvandring på Karmøy utenfor Haugesund.

I januar 1989 ble Myrdal og flere andre arrestert for planer om å sprenge asylmottaket på Tromøy utenfor Arendal. Sprengstoff, tegninger og annet bevismateriale ble funnet ved ransaking hjemme hos Myrdal. Høsten 1989 ble han dømt til 1 1/2 års fengsel. En medtiltalt fikk et års fengsel.

Neste gang Myrdal markerte seg i media var i april 1989 da Folkebevegelsen mot innvandring skulle arrangere landsmøte i Arendal. Landsmøtedelegatene ble møtt av demonstrerende blitzere som blokkerte adgangen til landsmøtelokalet på Central Hotell i Arendal. Landsmøtedeltakerne ble møtt med slag og skjellsord og holdt tilbake da de prøvde å gå inn på hotellet. FMI opplyste i etterkant at møtet var holdt et hemmelig sted på forhånd, og at det falske møtet var forsøkt holdt for å fremprovosere aksjoner fra motdemonstranter.

Arendalspolitiets passivitet overfor demonstrantene vakte reaksjoner, blant annet fra politimesteren i Oslo:

Det er for meg helt utenkelig å la være å beskytte et lovlig møte i hovedstaden. Det er ingen tvil om at det var en ulovlig blokkering av et møtelokale som foregikk i Arendal. Jeg må si at det jeg så på TV-skjermen fra Arendal var at andre mennesker ble trakassert og sjikanert mens uniformert politi stod og så på

Willy Haugli

Politimesteren i Arendal hevdet på sin side at det ikke var mulig å håndtere saken annerledes med de ressursene arendalspolitiet hadde:

Hvis vi hadde grepet inn mot demonstrantene fra blant annet Blitz og motgrupper med lokal ramp, ville det blitt et bikkjeslagsmål. Blitzerne var bevæpnet og vi måtte ha brukt køller. Det var familier med barn i gatene

Finn Steinkopf

I april 1990 fant det såkalte «Fevik-slaget» sted hvor innvandringsmotstandere som Kyvik og Holte, og med Myrdal i spissen, angrep en gruppe demonstranter som kom til landsmøtet på Fevik i egen buss fra Kristiansand. Demonstrantene hadde ikke fått tillatelse fra politiet til å demonstrere. Fem personer ble skadet og kjørt til legevakten etter tumultene. Myrdal ble tiltalt for å ha slått eller medvirket til å ha slått fem forskjellige personer som oppholdt seg utenfor møtelokalet. «Fevik-slaget» ble filmet av NRK, men NRK nektet å utlevere filmopptakene til retten. Saken løste seg til slutt ved at rå-opptakene ble vist på TV. Myrdal ble i 1992 idømt fire måneders fengsel i denne saken. I tiltalen het det at Myrdal oppfordret folk til å legemskrenke demonstrantene som kom.

I juni 1990 ble Myrdal jaget fra et lovlig arrangert torgmøte i Tønsberg sentrum og måtte trekke seg tilbake da flere hundre motdemonstranter gikk til angrep. Brorparten av demonstrantene kom fra Blitz-miljøet og SOS Rasisme i Oslo. Med Stein Lillevolden i spissen gikk de tilreisende blitzere og sympatisører til angrep på FMI-aktivistene.

I 1991 gikk Myrdal ut av FMI og startet sin egen organisasjon kalt «Norge Mot Innvandring» (NMI). Årsaken var at Myrdal ønsket mer handling og mindre prat.^{[trenger referanse]}

Den siste dagen i august 1991 holdt Arne Myrdal og tilhengerne hans et møte i Brumunddal som hadde opplevd en rekke angrep mot innvandrere. Møtet endte med et gateslag mellom Myrdal og hans tilhengere og motdemonstranter, hovedsakelig blitzere og antirasister. Da Myrdal kom tilbake for å holde et nytt møte 20. september, møtte 4000 mennesker opp og snudde ham ryggen.

Den 9. november samme år holdt han en tale på Youngstorget som fikk bred omtale i media. Rundt 10 000 tilhørere snudde ham ryggen i en aksjon kalt Vend Arne Myrdal ryggen.

I juni 1992 ble det kjent at Myrdal hadde vært i kontakt med representanter for den svenske rasistiske organisasjonen Vitt Ariskt Motstånd (VAM). Politiets overvåkingstjeneste uttalte til VG at de var svært skeptiske til en eventuell forbrødring mellom svenske og norske nasjonalister og svenske nynazister da de ble regnet som mye mer voldelige og aksjonsrettet enn sine norske kolleger. Myrdal hadde ved flere anledninger møtt organisasjonens daværende leder, Magnus Malmgren, i Brumunddal og Eidsvoll-distriktet i midten av mai 1992. Ifølge Myrdal var det for å drøfte hvordan de kunne gjøre «alt for fedrelandet». Malmgren var på den tiden domfelt en rekke ganger for blant annet overfall, voldsbruk og ildspåsettelse på en flyktningforlegning. VAM ble fra forskerhold betegnet som en ren terrororganisasjon. En lang rekke medlemmer av organisasjonen er dømt for alvorlige forhold som drap, overfall, bankran og våpentyverier. Myrdal uttalte til VG at: «For oss spiller det ingen rolle hvem vi samarbeider med, bare vi kjemper for samme sak».

Myrdal og det nystiftede NMI kom på nytt i offentlighetens søkelys da han hevdet at han var i ferd med å opprette et landssvikregister. Ifølge Myrdal drev NMIs lokallag innsamling av personopplysninger til dette registeret. Han hadde først søkt Datatilsynet om konsesjon til å opprette registeret som hadde vist til at et slikt register var ulovlig og et brudd på personregisterloven. Ifølge samme avis gjorde Myrdal dette etter oppfordring fra Vidar Kleppe, noe Kleppe bekreftet i et intervju med Dagbladet.^{[trenger referanse]}

I november 1992 ble Arne Myrdal banket opp utenfor sitt hjem i Arendal. Angriperne var to menn og en kvinne. Ifølge Myrdal sa de tre angriperne at overfallet «var en hilsen fra SOS Rasisme og en takk for sist etter Fevik-slaget». SOS Rasisme benektet at de hadde noe med Fevik-slaget å gjøre.

Dømt for planlegging av angrep mot asylmottak

I romjula 1988 ble Arne Myrdal oppsøkt av FMI-aktivisten Tom Krømcke. Med seg på bussen til Arendal hadde Krømcke 2,3 kilo dynamitt som han hadde med seg inn i Myrdals hjem. Den påfølgende morgenen stormet politiets beredskapstropp Myrdals bolig. Politiet beslagla dynamitten og en detaljert liste over utstyr som skulle til for å gjennomføre et attentat mot asylmottaket på Tromøy som var under oppføring. I politiavhør tilsto Myrdal å ha skrevet den detaljerte utstyrslista.

Myrdal ble siden tiltalt for å ha planlagt sprengningen av Hove asylmottak. I retten kom det fram at kronvitnet Tom Krømcke på forhånd hadde informert Overvåkningspolitiet om at dynamitten skulle overleveres til Myrdal, slik at politiet sto klar til å aksjonere i det dynamitten ble overlevert.^{[trenger referanse]} Krømcke hevdet at han på et tidlig tidspunkt hadde blitt kjent med Myrdals planer om å sprenge asylmottaket, og han startet et dobbeltspill i samarbeid med Overvåkningspolitiet for å få Myrdal tatt på fersk gjerning. Kontakten med Overvåkningspolitiet ble innledet med hjelp fra en journalist (Finn Sjue) i avisa Klassekampen. I et intervju med Klassekampen slo Krømcke fast at han i sin tid hadde meldt seg inn i FMI ene og alene for å motarbeide organisasjonen.

Myrdal hevdet på sin side at han var blitt utsatt for et komplott. Ifølge Myrdal var det Krømcke som hadde foreslått å aksjonere mot asylmottaket, og det var Krømcke som hadde fått ham til å skrive ned den beslaglagte utstyrslista den samme kvelden som Krømcke kom med dynamitten. Etter norsk straffelov er det å planlegge en straffbar handling ikke straffbart i seg selv, men unntaket er oppbevaring av sprengstoff med formål å begå en straffbar handling.

Politiinspektør Iver Frigaard ved Overvåkingssentralen bekreftet i Agder lagmannsrett at det beste ville vært å la Arne Myrdal og Tom Krømcke liste seg ut i nattens mulm og mørke med dynamitten før politiet slo til. Politiadjutant Jan Atle Hansen ved Arendal politikammer ville det annerledes. Han lot sine tjenestemenn gå inn i Myrdals hjem, og saken ble dermed bevismessig vanskeliggjort – ikke minst fordi politiets informant og «muldvarp» Krømcke selv skulle delta i sprengningen av asylmottaket på Tromøy.

Påstand sto mot påstand. Et momentet i saken ble spørsmålet om Krømckes troverdighet. Myrdal ble siktet for å ha hatt til hensikt å sprenge asylmottaket en måned før det var planlagt tatt i bruk. I dommen som fulgte, ble Myrdal kjent skyldig på alle punkter, blant annet etter straffelovens §161 for å ha oppbevart sprengstoff i den hensikt å begå en straffbar handling. Det var dissens fra en av de tre fagdommerne, Sverre Innjord som mente kjennelsen måtte settes til side og saken tas opp igjen i sin fulle bredde. Dommeren fant at det ikke var presentert tilstrekkelige bevis for skyld under rettsforhandlingen. Han ble nedstemt av sine kolleger, administrator, lagdommer John Årseth, og sorenskriver Birger Lassen. Myrdal ble idømt ett års fengsel.

Bibliografi

• Gamle gårder i Øyestad, to bind.
• Sannheten skal fram. Bind 1 – Lunderød forlag (1990)

Litteratur

I januar 2021 ga Gaveca Forlag ut en biografi om Arne Myrdal, skrevet av lokalhistoriker Gjermund O. Bjørndahl. Forlaget omtalte selv boken slik:

«En biografi om Arne J. Myrdal, initiativtaker til Folkebevegelsen mot innvandring, FMI. Forfatteren forsøker å tegne et bilde av nå avdøde Myrdal, og gi svar på hvem var han, hva formet ham og hvorfor ble kampen mot innvandring så viktig for ham».

Eksterne lenker

• Da verden kom til Norge
• Myrdalsakene