Arezzo

italiensk by

Arezzo (i romertiden kjent som Arretium) er en gammel italiensk by i provinsen Arezzo i Toscana. Byen har 99232 innbyggere (2013).[3]

Arezzo

Flagg

Våpen

LandItalias flagg Italia
Region Toscana
ProvinsArezzo
StatusKommune
Ligger vedArno
InnbyggernavnAretini
Grunnlagt9. århundre f.Kr. (Julian)
Tilstøtende kommunerAnghiari, Capolona, Castiglion Fibocchi, Castiglion Fiorentino, Città di Castello (PG), Civitella in Val di Chiana, Cortona, Laterina, Marciano della Chiana, Monte San Savino, Monte Santa Maria Tiberina (PG), Monterchi, Subbiano
Postnummer52100
Retningsnummer0575
Areal384,7 kvadratkilometer[1]
Befolkning96 260[2] (2023)
Bef.tetthet250,22 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.296 meter
ISTAT-nummer051002
Kart
Arezzo
43°27′47″N 11°52′41″Ø

Fra Arezzo

Geografi

rediger

Arezzo ligger ca. 80 km fra Firenze lenger opp ved elven Arno. Den ligger i en bratt skråning opp fra elvens flomslette Arezzo er ca. 300 moh. I de høyereliggende delene av byen finnes katedralen, rådhuset og medicienes fort (Fortezza Medicea). Derfra forgrener byens hovedgater seg mot den lavereliggende delen av byen ned til byportene. Den øvre delen av byen har bibeholdt sin middelalderkarakter på tross av at det også er reist en del nyere bygg.

Historie

rediger

Det er mulig at Arezzo var en av de tolv viktige etruskiske byene, de såkalte Dodekapolis. Den har blitt beskrevet som en av Capitæ Etruriae (etruskiske hovedsteder) av Titus Livius. Etruskiske funn forteller at akropolis San Cornelio, en liten høyde ved siden av San Donato høyden, var i bruk og befestet i den etruskiske perioden. Det er en del andre vesentlige etruskiske funn også, som deler av en mur og en etruskisk nekropolisPoggio del Sole (som fremdeles heter solhøyden). Det mest berømte funnet er imidlertid de to bronsefigurene Chimaera og Minerva fra henholdsvis det 5. og 4. århundre f.Kr.. Figurene befinner seg idag i Firenze. En gresk vase av typen kratér ble malt av Euphronios ca. 510 f.Kr. med motiv fra slaget mot amasonene. Det befinner seg i Arezos Museo Civico, er blant de gjenstandene som bevitner handelen med grekerne.

Området ble erobret av romerne i 311 f.Kr.. Via Cassia ble bygget mellom Roma og Poområdet. En militærpost langs denne veien ble lagt ved Arretium. Arretium stod under den romerske borgerkrig på siden til Marius. Sulla som vant striden plasserte ut noen lojale veteraner i den nesten ødelagte byen. Kolonien ble kalt Arretium Fidens (Trofaste Arretium).

Under keiser Augustus blomstret byen under navnet Arretium Vetus (Gamle Arretium). Den var da blitt den tredje største i Italia. Den var velkjent spesielt for sine pottemakere. De laget karakteristisk glasert keramikk av mørk leire, og rødmalte vaser. Disse ble solgt i et stort område. I det 4. århundre ble Arezzo et bispesete. Det er en av de få byer hvor listen av biskoper er kjent ved navn uten avbrudd frem til idag. Det skyldes delvis at biskopene var de føydale herskere i middelalderen. Den romerske byen forsvant. Delvis ble den ødelagt i krig og urolighet, delvis ble den revet fordi stenene trengtes i forsvarsverkene. Kun amfiteateret overlevde.

 
Santa Maria della Pieve

Arezzo frigjorde seg fra kontrollen til biskopene i 1098. Frem til 1384 fungerte Arezzo som en uavhengig bystat. Den var for det meste på Ghibellinienes side i striden med Guelphene. Dette i motsetning til Firenze.

I 1252 ble byens universitet Studium grunnlagt.

Slaget ved Campaldino (1289), hvor biskopen Guglielmino Ubertini falt, markerte starten på tilbakegang for det Ghibellinske Arezzo. Unntaket var en kortere periode under Tarlatifamilien, først og fremst under Guido Tarlati, som ble biskop i 1312. Tarlatiene søkte en allianse med Forlì og dets herrer, Ordelaffiene. Imidlertid kom Arezzo under Firenzes innflytelse i 1384. Arezzos historie fra da av er historien til Firenze og Mediciene. I denne perioden arbeidet Piero della Francesca i kirken San Francesco di Arezzo med frescoene. De er nylig restaurert og er Arezzos mest kjente kunstverk.

Etter denne tiden var det økonomisk og kulturell tilbakegang for Arezzo, noe som har bidratt til å bevare middelalderpreget i bykjernen.

I det 18. århundre ble sumpmarkene drenert i den nærliggende Val di Chiana syd for byen. Dette gjorde området behageligere.Ved slutten av århundret erobret Napoleon byen, som imidlertid raskt ble base for motstandsbevegelsen Viva Maria. Dette ledet til at byen ble provinshovedstad. I 1860 ble Arezzo del av kongedømmet Italia.

Byens bygninger ble sterkt skadet under den andre verdenskrig.

Severdigheter

rediger
  • Det romerske amfiteateret
  • Katedralen S. Donato
  • Kirken S. Maria della Pieve. Middelalderske vindusmalerier og den gotiske graven til pave Gregor X (14. århundre).
  • Kirken S. Francesco. Freskoene til Piero della Francesca i Bacci kapellet.
  • Kirken S. Domenico med et krusifiks av Cimabue. (Startet i 1275 og ferdig tidlig i det 14. århundre)
  • Kirken S. Michele
  • Piazza Grande med Vasari Loggia
  • Fortezza Medicea
  • SS. Flora e Lucilla i Badia («la Badia»)
  • Casa del Petrarca
  • Casa Vasari. (Vasaris hus.)
  • Casa-Museo "Ivan Bruschi"
  • Museo Archeologico Gaio Cilnio Mecenate
  • Museo Civico d'Arte Moderna e Contemporanea
  • Museo Diocesano
  • Museo Statale d'Arte Medievale e Moderna

Festivaler

rediger
  • Giostra del Saracino – en årlig middelalderfestival. Byen befolkning kler seg ut i middelalderkostymer, og ryttere («knekter») som representerer de forskjellige delene av byen konkurrerer i treffsikkerhet med lanse. I 2006 vil det arrangeres to ganger, 17. juni og 3. september.
  • Arezzo Wave – en årlig populærmusikk og kulturfestival.

Diverse

rediger

Kjente personer fra Arezzo

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019. 
  2. ^ https://demo.istat.it/?l=it.
  3. ^ Statistisk demografi ISTAT. Istituto nazionale di statistica, 31. desember 2013.

Eksterne lenker

rediger