Arendal

«Arendal» har flere betydninger.

Portal:Arendal

Se også: Arendal (tettsted)

Arendal
Bebyggelsen på Nedre Tyholmen var rivingstruet i 1970, - i dag et ikon for byen Arendal. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Land		Norge
Fylke		Agder
Status		kommune
Innbyggernavn		Arendalitt
Adm. senter		Arendal
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		270,21 km² 255,14 km² 15,07 km²
Befolkning		45 891 (2023)
Bef.tetthet		179,87 innb./km²
Antall husholdninger		20 254
Høyde o.h.		1 meter
Kommunenr.		4203
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Robert Nordli (Ap) (2019, 2023)
Varaordfører		Inger Brokka de Ruiter (SV) (2023)
Arendal 58°28′00″N 8°46′00″Ø
Arendal på Commons

Pollen i Arendal under Tall Ships Race 2023.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Havna er det geografiske midtpunkt i Arendal by. Bebyggelsen i den sentrale del av byen ligger fordelt på fastlandet, på Hisøy og på Tromøy. Vi ser rett ut Galtesund, Tromøysund er til venstre i bildet. Passasjerferger går i rute hver halve time mellom Tyholmen og Skilsø på Tromøy.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Nidelva er en av Norges største elver, og den har sin munning i byens havnebasseng. For mindre fartøyer er elva seilbar opp til Helle.

Arendal er en bykommune i Agder fylke. Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.

Antall innbyggere i kommunen er 46 355 per 1. januar 2024. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.

Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. Ladestedet fikk sin første kirke på Tyholmen i 1670 og fikk egen byfogd i 1690. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 856 innbyggere per 1. januar 2023.

Under demokratifestivalen Arendalsuka, som arrangeres hvert år midt i august, flytter alle media i Norge sin oppmerksomhet mot byen.

Arendal sentrum er lett tilgjengelig i bilens tidsalder; fire parkeringshus med 2600 parkeringsplasser har fjernet bilene fra bygatene. Tyholmen i byens sentrum er et kulturmiljø med særpreg, og et internasjonalt reisemagasin har derfor tatt med Arendal som ett av tretten steder i verden en bør besøke.

Geografi og natur

Topografi

Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh.

Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap.

De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordøst i Arendal kommune.

Øyene

Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en flott skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy.

Vannveier og vassdrag

«Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. Mange av byens gateløp var tidligere kanaler. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Kanaler, sund og bukter ble fylt igjen.

Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, Kanalselskapet er etablert og lager en reguleringsplan. Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival.

Gjennom Rånene er det farbart for småbåter. Her trafikkerte dampbåten "Odd" i 1900-tallets første halvdel.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund og Hasteinsundet mot øst, og Galtesund mot sør.

Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har tre utløp, Strømmen eller Hisøystrømmen østover mot Byfjorden, Odderkleivstrømmen sørvest for Hisøy, og Natvigstrømmen vest for Gjervoldsøy. På innsiden av Hisøy danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere Nidelva opp til Helle, og de kan elveløpet sør for Hisøy. En idyllisk sideelv, Lillelv, faller ut i Nidelvas nedre del. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde tidligere Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene. Her var det sager og møllebruk.

Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal fra 1500-tallet.

Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunen Østre Moland.

Klima

Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.

Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest. Kalde vintre med is i skjærgården kan også forekomme.

Klimadata for Arendal (5 moh.) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 2 2 3 6 11 15 17 17 12 8 6 3 8,5 Døgnmiddeltemp. °C 1 0 2 5 10 13 15 15 12 8 5 2 7,3 Normal min. temp. °C 0 -1 0 2 7 11 13 13 10 7 3 0 5,4 Nedbør (mm) 100 70 100 50 50 60 70 100 120 150 140 110  Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1961−90.  • Kilde: Weatherbase     100   2 0     70   2 -1     100   3 0     50   6 2     50   11 7     60   15 11     70   17 13     100   17 13     120   12 10     150   8 7     140   6 3     110   3 0

Geologi

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250–1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.

Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.

Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.

Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet og store deler av dette ligger innenfor Raet nasjonalpark. Raet er en sammenhengende morenerygg skapt av isbreens fremstøt for mer enn 10 tusen år siden. I Arendal ligger den dels som en undersjøisk rygg som stikker opp og danner små øyer som Molen, Målen, Tromlingene og Jerkholmen, dels går den over fast fjell som på Tromøy og Merdø.

Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Det er tydelig ravinelandskap i løsmassene øst for Rygene.

Dyreliv

Tegning av Arendal fra 1800. Kolbjørnsvik og Hisøy til høyre, Tromøy i bakgrunnen. Tegningen er av John William Edy fra Boydell`s Picturesque Scenery of Norway

Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner.

Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader, har sin nordligste forekomst her.

Laks fiskes i Nidelva; i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet.

Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk.

Naturvern

Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.

Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge oppfordret daværende miljøvernminister Solheim i 2008 Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar for denne arten. Det er gjennomført tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.

Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.

Samfunn

Tyholmens fasade mot sjøen er en viktig del av Arendal sentrum. Her ligger Arendal gamle rådhus eller Kallevigs pale, oppført i 1813 og byens rådhus fra ca. 1845 til 2004. I bakgrunnen til høyre ser man byens maritime skole, høyt plassert på Fløyheia over byens sentrum.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Befolkning

Innbyggertallet i Arendal kommune er i svak vekst. Kommunen antar at etableringen av batterifabrikken Morrow vil føre til fortsatt vekst i befolkningen. Folketallet i kommunen er 46 355 per 1. januar 2024.

Byen Arendal

Arendal sett fra Tromøy. Kopperstikk av John William Edy, publisert i boken Boydell's picturesque scenery of Norway i 1820.

Kart over byen Arendal og nærmeste omegn, ca. 1900, publisert i 1904. Kartet viser blant annet byens trange kommunegrenser før sammenslåingen med Barbu kommune i 1902.

Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.

Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.

Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest fordi alt som skulle transporteres, måtte i båt.

En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.

All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.

Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.

Det store Arendalskrakket i 1886 satte en stopper for byens gullalder med store inntekter fra seilskuter. Nå overtok dampskipene transporten til sjøs og Sørlandets fortrinn i skipsfarten var ikke lenger til stede. Byggevirksomheten var liten i første del av 1900-tallet. Omkring 1970 skjedde et omskifte i varetransport og kommunikasjon. Biltransport ble viktigere enn sjøtransport og handelen i Arendal sentrum fikk konkurranse fra større nyetablerte forretninger i nabokommunene nær den nye E18 på Stoa.

Tettsteder i Arendal

Tettstedet Arendal strekker seg fra Eydehavn i øst til Vikkilen i vest, et godt stykke inn i Grimstad kommune. Tettstedet preges av områdets historie med mange eldre sentra. Fra Statistisk sentralbyrå.

Tettstedet Arendal omfatter de urbane deler av Arendal kommune, samt de deler av byens urbane omgivelser som strekker seg utenfor kommunegrensene – ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2023 et folketall på 44 856 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 293 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Fevik i Grimstad, Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal.

Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 769 mennesker, (av disse bor 26 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 259 innbyggere og Kilsund i Flosta med 675 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2023.

Politikk

Barbuaksjonen – med mål å få mest mulig bypark i Barbubukt – satte sitt preg på den politiske debatten i Arendal gjennom flere bystyreperioder.

Foto: KEN

Se: Kommunestyrevalg i Arendal (historisk)

Se: Liste over ordførere i Arendal

Arendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	30,7	3,9	6 688	822	13	2	2
Høyre	17,2	−1,9	3 761	−437	7	−1	2
Fremskrittspartiet	17,1	5,2	3 722	1 116	7	2	1
Sosialistisk Venstreparti	11,7	4,1	2 548	878	5	2	1
Kristelig Folkeparti	5,2	−0,5	1 131	−124	2
Venstre	3,4	0	736	−5	1		1
Senterpartiet	3,1	−3,9	669	−851	1	−2
Pensjonistpartiet	2,4	−0,7	519	−149	1		1
Rødt	2,4	0,4	526	86	1
Helsepartiet	2,4	0,1	516	15	1		1
Miljøpartiet De Grønne	1,4	−2,1	311	−476		−1
Konservativt	1,4	0,2	309	43
Arendalslista	0,8	0,8	176	176
Alliansen – Alternativ for Norge	0,6	0,6	132	132
Liberalistene	0,3	−0,1	69	−19
Andre				−1 296		−2
Valgdeltakelse/Total	60,0 %		21 988		39		9
Ordfører: Robert Cornels Nordli (Ap)				Varaordfører: Inger Brokka de Reuter (SV)
Merknader: Kilde:

Den norske kirke

Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni kirkesogn, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.

Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.

Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.

• 
  Trefoldighetskirken.
• 
  Tromøy kirke.
• 
  Austre Moland kirke.
• 
  Stokken kirke.
• 
  Flosta kirke.
• 
  Bjorbekk kirke.
• 
  Hisøy kirke.
• 
  Engene kirke.
• 
  Øyestad kirke.
• 
  Færvik kirke
• 
  Barbu kirke

Andre trossamfunn

St. Franciskus Xaverius kirke før utvidelsen i 2009-10.

Foto: Jan-Erik Løken

Den tidligere Metodistkirken i Arendal.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

På slutten av 1800-tallet markerte Arendal seg som en by med mange trossamfunn utenfor statskirken. Skipsfarten og sjøfolks ofte lange opphold i utlandet, bl.a. i USA, er en viktig del av bakgrunnen for dette. I kommunen er det også i dag en rekke trossamfunn som står utenfor Den norske kirke:

• Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund)
• St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke)
• Sørlandskirken (Pinsemenighet)
• Adventist menigheten
• Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn)
• Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke)
• Arendal Frimenighed,
• Arendal Metodistkirke (Metodisme)
• Filadelfia (Pinsemenighet)
• Jehovas vitner
• De frie evangeliske forsamlinger, Betania
• Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet)
• Frelsesarmeen

Filadelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden.

Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.

Skoler

Arendal videregående skole på Tyholmen.

Foto: KEN

Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole.

Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen).

Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012–2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen.

Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad.

Media

Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut siden 1874, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin.

Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.

I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (TV Agder).

Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016.

Kommunikasjon

«Kolbjørn» går i rute hvert tyvende minutt mellom Tyholmen, Norodden og Kolbjørnsvik.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

MF Tromøy II på vei fra Arendal til Skilsø på Tromøy. Fergen er pyntet til 17. mai.

Foto: Jan-Erik Løken

Pollen parkeringshus. Arendal har fire parkeringshus i og rundt byens sentrum.

Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS. Arendal havn flyttet til Eydehavn i 2006, og bygges ut med tanke på den nye batterifabrikken.

Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.

Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.

E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da frigjøres fra biltrafikk; byens fire parkeringshusene i fjell har ytterligere bidratt til dette. Mange drømmer nå om å gjenåpne en av byens gjenfylte kanaler.

Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt.

Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden og på Harebakken er etablert busstasjon for fjerntrafikken. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Vy. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen.

Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn i øst og Grimstad i vest. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord. Etter anbudskonkurranse overtar Boreal Buss AS bussrutene i Arendal og resten av Østre Agder fra sommeren 2024.

Gullknapp, beliggende i Froland kommune, eies og driftes av Arendals Fossekompani. Flyplassens viktigste arkivitet er flyveropplæring.

Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene – Smith & Thommesen. Arendal havn bygges i 2023 ut med store arealer og forbereder seg på å betjene selskapet Morrows batterifabrikk på Longum. Ny vei mellom fabrikken og havna er i 2023 under planlegging etterat trase ble valgt før jul i 2022.

Fyr

Torungene – de to fyrene som markerer innseilingen gjennom Galtesund til Arendal

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Ytre Møkkalasset fyr møter de sjøfarende på vei mot Arendal fra øst. Fyret ligger i urent farvann, her danner raet en undersjøisk rygg som en fortsettelse av Jomfruland lenger øst. På Tromøy lenger vest kommer ryggen opp på land på yttersiden av Tromøy

Foto: Frode Inge Helland

Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Den fredede Merdø fyrlykt ligger også ved innseilingen til Galtesund.

Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.

Næringsliv

Hjørnestensbedriften Rygene – Smith & Thommesen ble etablert ved Rygenefossen i Nidelva i 1883

Gards kontorbygning på Strømsbu i Arendal.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Arendal er sammen med Kristiansand administrativt senter for Agder fylke; Statsforvalteren i Agder har kontorer på Fløyheia over byen og har om lag 105 ansatte. Agder fylkeskommune har noen arbeidsplasser i fylkeshuset som tilhørte Aust-Agder fylkeskommune.

Sørlandet sykehus Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.

Sjøforsikringsselskapet GARD har verdensomfattende virksomhet med hovedkontor og 250 ansatte i Arendal. Selskapet forsikrer omkring 50 % av handelsflåten på verdensbasis.

Polaris Trykk Arendal AS er fylkets største trykkeri med 30 ansatte og ligger på Stoa. Det ble etablert 1996 som Agderpostens trykkeri. Her trykkes Fædrelandsvennen, Varden, Agderposten og 13 mindre aviser.

UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.

Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Alti Arendal Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.

Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Restene av bedriften Arendal Smelteverk på Eydehavn eies i dag av konsernet Fiven, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert ved bedriftens andre smelteverk.

Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap, etablert i 1896, og driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum og har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.

Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.

McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer.

Morrow Batteries AS ble etablert i 2014 for å produsere bilbatterier til elbiler. Batterifabrikken åpnet i 2024. Grunnsteinen til den nye fabrikken ble lagt ned 26.september 2022 av statsminister Støre og under Arendalsuka i 2024 kunne Støre åpne den nye fabrikken.

Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.

Historie

Ormehodering funnet tidlig på 1800-tallet i Øyestad. Tilhører Kuben, Aust-Agder museum og arkiv.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Arendal havn midt på 1800-tallet med anløp av hjuldamperen Constitusionen.Bildet er et litografi fra boken Chr.Tønsberg Norge fremstillet i Tegninger som kom ut i 1846-48.

Stoll ved Torbjørnsbu gruver, laget med fyrsetting, fra gruvens eldste tid, trolig 1600-tallet. Torbjørnsbu gruve var en av de største jerngruvene i Arendalsfeltet.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Strandstedet Barbu var lenge sentrum i nabokommunen Østre Moland. Boligblokker eller bypark på flaten utenfor strandstedet var et stridsspørsmål vinteren 2010. Bildet er tatt i 2019.

Forhistorisk tid

Der E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h. er man omtrent på samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år. På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600–4500 f.Kr.

Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove.

Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre.

Middelalderen

I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.

Sjømannskona er en skulptur som er reist i Kilsund av Tverrdalsøya sjømannsforenig.

De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.

De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt prestegjeld, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad prestegjeld som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.

1500-tallet

Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.

Uthavna Merdø omfattet mer enn selve øya med dette navnet. Selve havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss!

Ladestedet

Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg.

Den første skatteyter man finner i Arendal i skattemantallet for 1614-15 var krovert og gjestgiver. Han omtales som "thord i arndall".

Byens første kirke ble bygd i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prestegjeld inntil 1705, da Arendal ble fradelt som et eget sognekall.

Kongens bestemmelse om å anlegge en kjøpstad innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal (og Risør) å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i ytterligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.

I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet.

Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd.

Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.

Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er andets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av meget god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.

Dansk brilledukat fra 1647, angivelig laget av gull fra gruver i Arendal. Tilhører Kuben i Arendal.

I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.

Kjøpstad fra 1723

7. mai 1723 er dateringen på kong Frederik IVs brev til stattholderen i Norge, Ditlev Vibe, om at Arendal og Risør skulle gis kjøpstad-privilegier.

I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.

Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.

Det amerikansk dampseilskipet Savannah besøkte Arendal i 1819, og var det første dampskipet som var å se i norsk havn.

Bark "Mercator" av Arendal, en av seilskutene fra Arendals storhetstid som seilskuteby omkring 1880. Axel Herlofson var en av partseierne.

I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.

Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.

Arendalskrakket

Arbeiderforeningen Samhold holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde» eller "Ormetjernhuset" som lå nær grensen mellom kommunene Barbu og Øyestad. Her ble Det Norske Arbeiderparti stiftet i 1887.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren og bankdirektør Axel Nicolai Herlofson hadde drevet med vekselrytteri og begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnskommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 %. Mange valgte å emigrere til USA.

Arbeiderforeningen Samhold ble stiftet og foreningen organiserte hjelpearbeid, støttet streiker og forlangte tiltak fra kommune, amt og stat. Nødsarbeid ble satt i gang. Samhold inviterte arbeiderforeninger fra hele landet til det såkalte Arendalsmøtet der Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887.

Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.

Byen utvides 1902

Grensestein som markerer Arendals bygrense. Steinen fremstår som en historisk kilde, hugget i stein, men den er feilaktig og villedende. Byen Arendal ble slått sammen med omegnskommunen Barbu fra 1.januar 1902. Planen var at byutvidelsen skulle skje 1901, men Stortinget vedtok utsettelse til 1902. Grensesteinene var allerede ferdig produsert med årstallet 1901, og dette lot seg ikke korrigere.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Krakket førte også til byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: Fra 1. januar 1902 ble nabokommunen Barbu slått sammen med Arendal , dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer. Barbu skole, som sto ferdig 1912, ble bygd slik at også Arendal skole i byen fikk tilgang på alle nødvendige spesialrom.

Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham.

Sosialdemokratiets utstillingsvindu

Stokken var fra 1878 eget sogn i Østre Moland kommune. Den seinere statsråd for Arbeiderpartiet, Nils Hjelmtveit, som kom til Eydehanvn som lærer i 1913, så snart at det var et skille mellom industri og bondeland i kommunen. Matrasjoneringen under første verdenskrig satte fokus på forskjellen mellom bønder og industriarbeidere. I 1915 var Østre Molands herredsstyre enig i at kommunen skulle deles, men først 1. juli 1919 ble Stokken egen kommune. Eydehavn ble sentrum i kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu.

Historikeren Harald Berntsen har betegnet Stokken som "det nye Amerika" - så lenge det var arbeid å få i de nye fabrikkene. På Eydehavn ble et helt nytt samfunn bygd opp fra grunnen av med vann, veier, kloakk og boliger. Dette var på plass i 1920, og fra første dag hadde Arbeiderpartiet styringen i den nye kommunen - seinere omtalt som "ettpartikommunen Stokken". Styret i Stokken var preget av pragmatisk reformpolitikk. I spissen for arbeiderkommunen sto skolebestyreren Nils Hjelmtveit som ble valgt til ordfører i 1922. Stokken kommune kunne i løpet av mellomkrigstiden ta på seg store velferdsoppgaver som sykekasse for arbeidsledige, skoletannpleie og alderdomspensjon. På nasjonalt nivå henviste Arbeiderpartiet til Stokken for å illustrere hva arbeiderstyrte kommuner kunne få til.

Men Eydehavn-samfunnet var i sin oppbygging et klassesamfunn. Direktørenes villaer på Buøya lå atskilt fra fabrikkarbeiderboligene inne i Eydehavn. Brua til Buøya fikk ingen krysse uten et ærend til øyas villaer.

Elektrisitet til hjemmebruk

Ved Barbuelva etablerte firmaet Barbu AS i år 1900 Arendals første elektrisitetsverk. De leverte strøm til gatebelysning og hjemmebruk og til noen bedrifter, og bygde kraftverk i Nidelva. Firmaet ble kjøpt av kommunen og endret navn til Arendal kommunale elektrisitetsverk. Dette selskapet forsynte husstandene i byen med strøm. Arendal Fossekompani leverte strøm til storindustrien på Eydehavn, mens fylkets Aust-Agder Kraftverk brakte elektrisitet til bygdene rundt byen og til resten av fylket. Aust-Agder Kraftverk kjøpte Høgefoss lenger oppe i Nidelva.

Byens småindustri

Skipsfart var fortsatt en viktig næring i Arendal. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Men byen fikk på 1900-tallet en betydelig småindustri med produkter rettet mot hus og hjem. Arendal Møbelfabrik ble etablert allerede 1898 med fabrikk og utsalg i Barbu, og med kort vei til dampskipskaia. Bedriften ekspenderte i mellomkrigstiden. Komfyrproduksjon ble en viktig del av småindustrien. Arendalskomfyren ble utviklet av ingeniøren Gunnar Dahl-Paulsen i 1916. Han etablerte en spesialbygget fabrikk på Havstad, men ble hardt rammet av den økonomiske krisen, slik at Oslo-firmaet Økonom overtok den nye fabrikken. Dahl-Paulsen startet opp på nytt i en eldre bygg i Barbu og Arendalskomfyren ble produsert etter andre verdenskrig.

Andre verdenskrig

Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.

Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og 100 mann ble arrestert og 32 av disse ble etter 18 måneder i varetekt ble sendt til Tyskland. I en "rettssak" ble fem av disse dømt til døden, mens noen ble frifunnet fordi de hadde kjempet militært. Dødsdommene ble omgjort til livsvarig fengsel. Hans Petter Pettersen og Håkon Guttormsen døde under fangenskapet i Tyskland.

Industribedrftene på Eydehavn var viktige for den tyske produksjon av krigsmateriell; særlig ble Arendal Smelteverks produksjon av silisiumkarbid ansett som betydningsfull. Operasjon Company var en sabotasjeaksjon i november 1943 der smelteverkets transformatorer ble ødelagt. Sabotørene ble sluppet i fallskjerm over Froland og utførte sitt oppdrag på Eydehavn og kom seg unna uten at menneskeliv gikk tapt. Driften ved smelteverket kom ikke i gang før etter krigens slutt.

Kampen om Tyholmen

Arendal sentrum er et areal av begrenset størrelse. En måte å skaffe areal var å fylle opp sjøarealer. Allerede etter den siste store bybrannen på 1800-tallet var den indre Pollen fylt igjen og forvandlet til Torvet. Kanalene ble fylt og gater oppsto. Etter 2. verdenskrig ble havneområdet Kittelsbukt fylt igjen med sand og fikk navnet Sanden og ble rutebilstasjon og parkeringsplass. En annen måte var å sanere gammel bebyggelse. Allerede på 1930-tallet ble det lagt planer for sanering av noe av den gamle bebyggelsen på Tyholmen. Bygninger fra 1700-tallet måtte vike for å skaffe en bred gate tvers over Tyholmen ut til kaia der godsbåtene hadde anløp og for å gi plass til det nye Posthuset. Grøntarealer var det lite av. Posthusplassen (i dag Kanalplassen) skulle være festplass og noen kunne tenke seg å rive Politikammeret for å utvide plassen og skape bedre kontakt mellom den og Pollen.

Men byens gamle politikammer var blitt fredet i 1923. I 1965 opphevet Riksantikvaren fredningen, angivelig for å skape bedre muligheter til å bevare resten av bygningsarven på Tyholmen. kommunen hadde i 1970 blitt eier av fire hus, Det gamle politikammeret, Reiersens hus, Løvolds hus og Endresens hus. Planene var å rive disse og bygge en forretningsgård. Uenighet om hva man skulle bygge og hvem som skulle bygge gjorde at saken ble utsatt. Samtidig ble det tatt til orde for bevaring, også av disse fire husene. 12. februar 1973 ble saken behandlet i bystyret, og med tre stemmers overvekt ble bevaring vedtatt. Da en av bygningene, nesten ferdig restaurert, ble totalskadet i august 1977 var det full enighet om at huset måtte gjenreises. I 1991 vant Tyholmen Europa Nostra prisen.

Stoa – en ny bydel

Samtidig med debatten om Tyholmen foregikk det utredninger om hvor motorveien skulle få sin trase på innsiden av Arendal. Der motorveien og Frolandsveien krysset hverandre la Arendals nabokommune, Øyestad, planer om et industriområde, og en av byens grossister, O.G.Ottersland, hadde allerede flyttet fra Tyholmen til Stoa som dette nye industriområdet ved E18 het. All arealkrevende handelsvirksomhet ble nå – sakte men sikkert – flyttet ut av sentrum til Stoa. Samtidig etablerte Arendals nabokommune i øst, Moland, kjøpesenter ved motorveiavkjøringen på Harebakken, og næringspark, Moland park, litt lenger øst.

Storkommunen fra 1992

Fra 1. januar 1992 ble de fem kommunene Arendal, Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal. Det betød at fire kommuneadministrasjoner skulle bli til en. Gamle administrasjonsbygg på Bjorbekk, i Kolbjørnsvik, på Eydehavn og Færvik omdisponert, for deretter å bli solgt og tatt i bruk til helt andre funksjoner. Men den nye storkommunen ønsket å løse en rekke kommunale oppgaver på en bedre måte enn tidligere, bl.a. så man behov for et kulturhus og ikke minst et nytt og funksjonelt bibliotek. Men også kommunens administrasjon så etter en mer kompakt kontorløsning.

Arendal bibliotek holdt til i trange lokaler i Nygaten og den nye storkommunen trengte et nytt og større bibliotek. Etter en lang lokaliseringsdebatt ble det i 1995 vedtatt å bygge nytt bibliotek på Gassverktomta ved Torvet. Det nye biblioteket ble innviet 7. mai 1998, da Arendal by feiret 275-årsjubileum. Bygningen er tegnet av arkitekt Einar Myraker.

Rutebilstasjonen dominerte i flere tiår byens sentrum, og oppstillingsplassen for busser tok stor plass. En løsning der kulturhusets store sal ligger midt i med kommunale kontorer over og omkring ble løsningen. Bussene og drosjene fikk holdeplasser rundt bygget og den nye festplassen, Sam Eydes plass. Arendal kultur- og rådhus sto ferdig høsten 2004 etter at Arendal rutebilstasjon i 2002 ble jevnet med jorden for å gi plass. Bygningen er tegnet av arkitektfirmaet LPO arkitekter i Oslo. Bygningen er plassert i en akse som går ut fra Trefoldighetskirken på Tyholmen. Bygningen fikk hedrende omtale da Statens byggeskikkpris ble utdelt 2006. Bygget fikk også Norges handikapforbunds «Tilgjengelighetspris» samme år.

Kultur

Arendal rådhus og kulturhus.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Hoveodden vest på Tromøy er arena for Hovefestivalen.

Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, sto ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus kunne tas i bruk høsten 2004.

• Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen. I byjubileumsåret 2023 oppfører teateret "Kampen om Tyholmen" som fant sted i 1973 i bystyret som den gang holdt hus i Festiviteten i Arendal gamle rådhus.
• Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted.
• Kulturkammeret er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum.
• Kjæmpestaden er en festival inspirert av byens historie.
• Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall.
• Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet ble arrangert for første gang som eget arrangement i 1994, men hadde sin spede begynnelse allerede i 1990 da det inngikk i Åpent Hus på Arendal Internasjonale Kultursenter (nå Munken).
• Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival.

Musikk

Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Byen har flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadu. Fatal med Cathy Ryen er et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant.

Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.

Musikkfestivaler

• Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival og har blitt arrangert hver sommer siden 1996.
• Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
• Arendal korfestival holdes i juni hvert år.
• Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.

Museer

Høsten 2014 åpnet «Kuben» på Langsæ for publikum.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Doctor Alexander Møllers Minde, også kjent som "Sløyden" på Øvre Tyholmen i Arendal

• KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768.
• Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma.
• Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
• Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
• Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
• Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
• Doctor Alexander Møllers Minde ligger på Øvre Tyholmen og er en av landets eldste bevarte bygninger oppført som museum. Huset ble oppført som museumsbygning i 1840, og fikk navn etter en av Arendals Museums stiftere i 1832. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen.
• Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010.

Idrett

Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde et eller flere idrettslag.

Idrettslag

• Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
• Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng.
• Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
• Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
• Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder.
• Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.
• Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen.
• Austre Moland idrettslag har vært aktive innen orientering, ski og fotball. Klubben har flere ganger arrangert Sørlandsgalloppen.
• Arendal Båtsportklubb ble stiftet i 1985 og arrangerte fra slutten av 1980-tallet UIMs class-1 båtrace i Arendal, siste gang 2014.

Idrettsarenaer

Arendal idrettspark i Myra ved Stoa er utviklet siden 1990-åra. I 2005 ble det anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen er åpent for publikum fra november til mars. Sør Amfi ble åpent i 2014 med to håndballbaner og ellers tilrettelagt for en rekke idretter.

Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.

Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.

Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.

Ord og våpen

Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan.

Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger med blå bakgrunn og en gull murkrone på øvre skjoldkant. Motivet er fra byens historie på 1700-tallet. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.

Tusenårssted

Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.

Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.

Severdigheter

Lindvedske hus på Tyholmen.

Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum. Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18.

Kløckers hus har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter.

Kulturminner

Se: Liste over kulturminner i Arendal

Strømsbu gård rett utenfor Arendal sentrum.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Kompassrose og årstall 1654 innhugget i fjellet på Vestre Valen på losenes øy Merdø. Loshytta og området rundt, med kompassrosa, er et fredet kulturminne.

Uthavna Narestø er i dag et kulturmiljø på øya Flosta.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.

Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.

To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes.

I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.

Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.

Vennskapsbyer

Arendal er vennskapsby med:

• Silkeborg i Danmark
• Kalmar i Sverige
• Nyslott i Finland
• Árborg på Island
• Mwanza i Tanzania
• Bilopillja i Ukraina

Silkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.

Samarbeidsby:

• Rezekne i Latvia

Kjente arendalitter

Sam Eyde fotografert i 1910

• Erik Munk (død 1863), lensherre på Nedenes
• Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
• Anton Christian Houen (1823–1894), forretningsmann
• Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder
• Sam Eyde (1866–1940), industrigründer
• Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
• Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister
• Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter

Dialekt

Utdypende artikkel: Arendalsk

Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.

• Tromøya i Arendal
• Strømmen i Arendal
• Eydehavn i Arendal

Litteratur

• Arendal Byleksikon. Arendal 1998.
• Iselin Theien: Moderne Tider. Arendal 1900-2022. Arendal by- og regionalhistorie. Bind 3. Arendal 2023
• Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528–1723 – 1973. Arendal 1973.
• Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998.
• Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999.
• Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år
  • Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219
  • Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227
  • Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235

Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg».

Se også

• Liste over kulturminner i Arendal
• Liste over vernede bygninger i Arendal kommune
• Liste over skulpturer i Arendal kommune
• Liste over ordførere i Arendal

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Kommunefakta Arendal – Statistisk sentralbyrå
• (no) Arendal – Store norske leksikon
• * (no) Turistinformasjon Arendal
• (en) (en) Arendal hos Wikivoyage
• (no) Kart over Arendal kommune
• (no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no
• (no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
• (no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen