Apside
- Se også Apsis (astronomi).
Apside eller apsis (fra gresk hapsis, «runding»;[1] til norsk fra fransk abside, fra latin absida)[2] er en halvsirkelformet (også polygonal og firkantet) utvidelse av en bygning. I romersk arkitektur kalt exedra. Som oftest har tilføyelsen også et hvelv formet som en halvkuppel. Apsis vender alltid mot øst.
I tilknytningen til kirkearkitektur er det generelt navnet gitt til stedet hvor alteret er plassert eller hvor presteskapet har seter.[3] En apsis er tidvis også funnet i en jødisk synagoge, eksempelvis Maoz Haim-synagogen fra 200-tallet e.Kr. i nordlige Israel. Den ble brukt i den antikke romerske basilikaens kortvegg. I kirkearkitekturen er den brukt som koravslutning og plass for alteret. Apsis er adskilt fra hoveddelen av kirken med transept, et latinsk begrep, sammensetningen av trans sept, som bokstavelig betyr «på den andre siden av skranke».[4]
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Gunnarsjaa, Arne (1999): Arkitekturleksikon. Oslo : Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-007-1 (Forklart under oppslagsord «Abside») (e-bok fra bokhylla.no)
Eksterne lenker
rediger- Spiers, Richard Phené (1911): «Apse», i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica. 2 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 231–232. Artikkelen har detaljert beskrivelse av eksempler fra tidlig kirkearkitektur.
