Anton Reicha
Anton Reicha (1770–1836) var en bøhmisk komponist, musikkpedagog og fløytist.
| Anton Reicha | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Antonín Josef Rejcha 26. feb. 1770[1][2][3][4]  Praha[5][6][7][8] | ||
| Død | 28. mai 1836[1][2][6][3] (66 år) Paris[9][6][8] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, skribent, musikkforsker, pedagog, musikkteoretiker, musikkpedagog, universitetslærer, lærer | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Böhmen Frankrike (1829–) | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[10] Grave of Anton Reicha | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1835–1836) (neste: Jacques-Fromental Halévy, forrige: François-Adrien Boieldieu)[11] | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen | ||
| Periode | Klassisk musikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni | ||
| Instrument | Fløyte | ||
| Aktive år | 1800– | ||
Liv og virke
redigerFra 1809 underviste Reicha ved Konservatoriet i Paris, der han i 1818 ble Étienne-Nicolas Méhuls etterfølger som professor i komposisjon.
De fleste av Reichas mange komposisjoner ble fort glemt. Et unntak er drøyt 20 blåserkvintetter for fløyte, obo, klarinett, horn og fagott (op. 88, 91, 99, 100) der han lyktes i å forene en strykekvartett-orientert sats med en korrekt blåsernotasjon. Med det grunnla han en ny kammermusikalsk form.
Varig betydning fikk Reicha først og fremst som forfatter av innflytelsesrike lærebøker i komposisjon. Han satte også spor etter seg som musikkpedagog. Blant hans mange elever hører Hector Berlioz, Franz Liszt, Charles Gounod, Georges Onslow, César Franck, Justus Amadeus Lecerf og Louise Farrenc.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118931482, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 37592, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80574[Hentet fra Wikidata]
- ^ Český hudební slovník osob a institucí, Český hudební slovník osob a institucí ID 4223, oppført som Antonín Rejcha[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 11502, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reicha, Anton Joseph (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000620308, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 294[Hentet fra Wikidata]
- ^ Académie des beaux-arts, www.academiedesbeauxarts.fr[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- (de) Marion Brück: «Reicha, Antoine.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 291–293 (digitalisering).
- Constantin von Wurzbach: «Reicha, Anton Joseph.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 25. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1868, s. 153–159 (Innscanning).
- (de) Hans Michael Schletterer: «Reicha, Anton». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 614–617.
- A. Myslik: «Reicha, Anton». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 9, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1988, ISBN 3-7001-1483-4, s. 27.
Eksterne lenker
rediger
|
Anton Reicha – originaltekst fra Wikikilden |
(en) Anton Reicha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons