Anna av Sachsen
- Se også den britiske dronninga Anna av Danmark (1574–1619)
- Se også Anna av Sachsen (1544-1577)
Anna av Sachsen, også kalt Anna av Danmark og Moder Anna (Kurfürstin Anna von Sachsen, Anna von Dänemark og Mutter Anna på tysk), eller bare Anna, (født 22. november 1532 i Haderslev i Danmark, død 1. oktober 1585 i Dresden i Tyskland) var prinsesse av Danmark og Norge og kurfyrstinne av Sachsen.
| Anna av Sachsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. nov. 1532[1] Haderslev | ||
| Død | 1. okt. 1585[2][3][1] (52 år) Dresden | ||
| Beskjeftigelse | Farmasøyt | ||
| Ektefelle | August I av Sachsen (1548–)[4] | ||
| Far | Christian III av Danmark og Norge | ||
| Mor | Dorothea av Sachsen-Lauenburg | ||
| Søsken | Dorothea av Danmark Frederik II Hans den yngre av Sønderborg Magnus av Øsel | ||
| Barn | 15 oppføringer
Elisabeth av Sachsen (1552–1590)
Christian I av Sachsen Dorothea av Sachsen (1563–1587) Anna von Sachsen Alexander von Sachsen Johann Heinrich von Sachsen[5] Magnus von Sachsen[5] Hector von Sachsen[5] Joachim von Sachsen[5] Amalia von Sachsen[5] Princess Marie of Saxony[5] Adolph von Sachsen[5] August von Sachsen[5] Friedrich von Sachsen[5] Eleonore von Sachsen | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Sachsen | ||
| Gravlagt | Freiberg domkirke | ||
Biografi
redigerAnna var datter av Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg, som igjen var datter av hertug Magnus I av Sachsen-Lauenburg og Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel (søster til svenskekongen Gustav Vasas første ektefelle).
Anna, som var storesøster til Frederik II, konge av Danmark-Norge 1559-88, Magnus av Øsel og Hans den Yngre, ble på slottet Hartenfels i Torgau 1548 gift med August I av Sachsen (31. juli 1526 Freiberg–11. februar 1586 i Dresden), som ble kurfyrste i 1553. Sammen oppdro de Augusts foreldreløse niese Anne med stor nidkjærhet og fromhet. Selv fikk Anna mange barn, men bare noen få nådde voksen alder.
Dette var en tid med stor religiøs uro og lærestrid, slik at tyske teologer i 1577 sendte ut Konkordieformelen som markerte tydelig avstand fra katolisisme og calvinisme. Kurfyrstinne Anna skal ha sendt sin bror kong Frederik et fløyelsinnbundet eksemplar av formelen til hjelp i kaoset; men han kan ha innsett at en så fastlagt norm heller ville forverre situasjonen og gjøre motsetningene tydeligere. Det hele gikk så innpå ham at han en søvnløs natt skal ha stått opp, slengt sin søsters gave i peisen og ropt: «Her har jeg fanget en djevel jeg vil brenne!» Konkordieformelen ble da heller aldri anerkjent som bekjennelsesskrift i Danmark-Norge.[7]
I Dresdens Hauptstaatsarchiv er det en stor brev- og dokumentsamling etter Anna. På slutten av 1500-tallet skal hun ha perfeksjonert kunsten å lage akevitter og etterlatt seg 181 typer brennevin smakssatt med krydder og urter, men ingen av oppskriftene er bevart. Derimot finnes det en omfattende brevveksling mellom Anna og urtekonen Dorothea von Mansfeld-Vorderort (1493-1578). Dorothea hadde ansvaret for urtegården ved slottet Mansfeld,[8] der hun bygget opp et betydelig apotek med urtemedisin som hun fordelte til syke og trengende. Dorothea levde som enke i beskjedne kår, men var høyt respektert og rådspurt også av adelige. Kurfyrstinne Anna tok Dorothea som sitt forbilde; de to brevvekslet regelmessig, og i brygghuset på slottet Mansfeld fremstilte Dorothea akevitt til hoffet i Dresden.[9]
Anna døde i Dresden av pest og ble begravet i domkirken i Freiberg. Hun har fått oppkalt byen Annaburg etter seg, samt kirken Annenkirche og kirkegården Alter Annenfriedhof («Gamle Anna-kirkegård»).
Kirkegården ble rasert under bombingen av Dresden i februar 1945, men kapellet ble gjenreist i 2009.[10]
Barn
rediger- Johan Heinrich, født 1550, død kort tid etter
- Eleonore, født 1551, død kort tid etter
- Elisabeth, født 1552, død 1590
- Alexander, født 1554, død 1565
- Magnus, født 1555, død 1558
- Joachim, født 1557, død samme år
- Joachim, født 1558, død halvannet år senere
- Christian født 1560, død 1591
- Marie, født 1562, døde fire år senere
- Dorothea født 1563, død 24 år gammel, gift med hertug Heinrich Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel
- Amalie, født 1565, døde samme år
- Anna, født 1567, død 46 år gammel, gift med hertug Johan Kasimir av Sachsen-Eisenach (senere skilt)
- August, født 1569, døde samme år
- Adolph, døde samme år
- Friederich, født 1575, død 1577
Referanser
rediger- ^ a b The Peerage, oppført som Anne Oldenburg, Princess of Denmark, The Peerage person ID p10555.htm#i105544, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Anna, Dansk Biografisk Leksikon-ID Anna_-_fyrstinde[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10555.htm#i105544, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Annenkirche, Dresden». Arkivert fra originalen 10. februar 2011. Besøkt 23. mai 2011.
- ^ Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 260-61)
- ^ Slottet Mansfeld, Tyskland
- ^ «Dorothea von Mansfeld-Vorderort»
- ^ Alter Annenfriedhof, Dresden
Litteratur
rediger- (de) Rolf Naumann: «Anna.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 302 (digitalisering).
- Biografi i Dansk biografisk Lexikon (1887–1905)
- Jensen, Vivi: Dorothea. Guds vilje – og dronningens, Gads Forlag, 2007
Eksterne lenker
rediger- (en) Anne of Denmark, Electress of Saxony – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Katrin Keller: Anna von Dänemark. I Sächsische Biografie. Utgis av Institut für Sächsische Geschichte und Volkskunde.
- Eine Kurfürstin in der Küche - del 2 i Innsbrucker Nachrichten, bilag, 17. mars 1866, s. 41 ff.
