Anicetus
Den hellige Anicetus (født ukjent dato, død ca. 168), ble valgt til pave ca. 155. Han var pave til sin død i 168.[1] Ifølge Liber Pontificalis var han fra Emesa i Syria.[2] Ingenting er kjent om hans familie utover at hans far het Johannes.
| St. Anicetus Anicetus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent dato Emesa, Syria | ||
| Død | ca. 166 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Dåpsnavn | Anicetus | ||
| Valgt | ca. 155 | ||
| Innsatt | ca. 155 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død. | ||
| Festdag | 17. april | ||
| Forgjenger | Pius I | ||
| Etterfølger | Soter | ||
Se også liste over paver | |||
Det er under hans pontifikat at det første gang er kjent stridigheter som datering av påsken. De fleste østlige kristne feiret påsken den 14. nisán uansett hvilken dag datoen falt på, mens de vestlige og enkelte østlige kristne feiret den første søndag etter denne datoen. Biskop Polykarp av Smyrna hadde vært disippel av Evangelisten Johannes, og ville følge skikken han hadde lært fra ham, nemlig feiring 14. nisán. Denne skikken hadde også belegg i tradisjonen fra St. Filip. Mot dette sto tradisjonen fra St. Peter og St. Paulus med feiring på søndag. Polykarp besøkte Anicetus kort tid etter han var valgt. Paven gjorde det klart at han følte seg forpliktet til å følge sin forgjenger Peters tradisjon. De to klarte ikke å løse problemet, men skiltes som venner.[3] En større strid om påskefeiringen oppsto omkring 270, og det ble Anicetus' syn som vant fram og ble vedtatt som bindende ordning på konsilet i Nikea i 325.
Kirkehistorikeren Hegesippus besøkte også Anicetus, og de to besøkene har ofte blitt regnet blant de tidligste tegn på pavens høye rang blant biskopene.
Han skal ha vært den første pave som fordømte et heresi, nærmere bestemt montanismen. Han var også sterk motstander av gnostisismen og markionismen.[4]
Liber Pontificalis nevner også at Anicetus skal ha pålagt kirkens menn å ha annen frisyre enn verdslige menn. Dette var en skikk som holdt seg lenge; i enkelte katolske ordener er det fortsatt skikk og bruk at de som slutter seg til ordenen får den spesielle frisyren tonsur.
Historikere mener nå at det antagelig var Anicetus som først reiste et kapell over St. Peters grav på Vatikanhøyden. Man har tidligere ment, slik Liber Pontificalis hevder, at det var Kletus (Anaklatus) som gjorde dette, men man mener at dette er en for tidlig datering, og at det nok har vært en navneforvirring.
Tradisjonelt har Anicetus vært regnet som martyr, men det finnes ikke beviser for dette. Hans minnedag er 17. april.[5]
Referanser
rediger- ^ Campbell, Thomas (1907). Pope St. Anicetus i The Catholic Encyclopedia. Vol. 1. New York: Robert Appleton Company.
- ^ Raymond Davis (2000). Book of the Pontiffs (Liber Pontificalis) (Liverpool University Press - Translated Texts for Historians). Liverpool University Press. s. 5. ISBN 9780853235453.
- ^ Eusebius (1965). Historia Ecclesiastica, 5.24. Oversatt av G.A. Williamson. Harmondsworth: Penguin. s. 232f.
- ^ Butler, Alban (1866). St. Anicetus, Pope and Martyr, The Lives of the Saints, Vol. IV: April.
- ^ Martyrologium Romanum (Libreria Editrice Vaticana). 2001. ISBN 88-209-7210-7.