Karl X Gustavs andre danske krig

Karl X Gustavs andre danske krig
Konflikt: Karl Gustav-krigene
	; Sjøslaget i Øresund fra Samuel von Pufendorfs verk om Karl X Gustavs bedrifter.
Dato	5. august 1658 – 26. mai 1660
Sted	Danmark
Resultat	Dansk seier
	Stridende parter
Sverige	Danmark; De forente Nederlandene
	Kommandanter og ledere
Karl X Gustav ; Carl Gustaf Wrangel ; Gustaf Otto Stenbock	Frederik III ; Hans Schack

Karl X Gustavs andre danske krig utspilte seg kort tid etter Karl X Gustavs første danske krig. Krigen endte med at Sverige måtte gi Bornholm og Trondhjems len tilbake til Danmark-Norge.

Bakgrunn

Etter den første danske krigen følte Karl X Gustav seg misfornøyd med freden i Roskilde. Han var fremdeles i krig mot Polen, Russland, Østerrike og Brandenburg. Hans plan var å fortsette krigen i Tyskland, men felttoget i Tyskland kom aldri i gang, og i august 1658 vendte Karl Gustav seg plutselig mot Danmark igjen. Årsakene er kompliserte. Én lå i Danmarks trassighet ved forhandlingene som førte til Roskildefredens komplettering. Den hadde vist at Danmark ikke lot seg binde til Sverige slik som Karl Gustav mente. Dessuten hadde utsiktene for en krig i Tyskland blitt formørket. I juli 1658 ble Leopold av Østerrike valgt til keiser, og Sveriges forsøk på å samle tyske områder på sin side hadde liten suksess. De allierte som Karl Gustav håpet å få støtte fra, holdt seg tilbake. Englands Lord Protector Oliver Cromwells hadde andre mål enn han. Enda mer betenkelig for Karl Gustav var det at den franske kardinal og reelle regjeringssjef Mazarin egget Sverige, men vek selv unna alle bindende forpliktelser. Militært sett kunne den svenske — i hovedsak vervede — hæren ikke holdes sysselløs, og når et felttog i Tyskland virket umulig, stod bare Danmark igjen. Målet for det nye felttoget var å slette Danmark som en selvstendig stat og forene Skandinavia under den svenske kronen.

Krigen

Men den andre danske krigen stagnerte enda raskere enn den polske krigen. Københavns forsvar og unnsetning gjennom en nederlandsk flåte i oktober 1658 ble det første vendepunktet, den mislykkede stormingen av byen i februar 1659 den andre. Østerrikere, polakker og brandenburgere gikk til angrep, stengte de svenske besetningene inne i Preussen og Pommeren og trengte opp i Jylland. England og Frankrike holt seg fortsatt tilbake. De ble dratt inn i en meglingspolitikk av Nederland, i Haag i mai – juli 1659, hvis brodd var mot Sverige.

Karl Gustav hadde igjen feilberegnet sin egen styrke, motstanderens forsvarskraft og de europeiske maktenes holdning til hans hensynsløse erobringspolitikk. Han holdt seg på de danske øyene, som dermed ble krigens hovedskueplass, men hans posisjon ble stadig vanskeligere i løpet av 1659. Nederlands flåte behersket de danske farvannene, og i november 1659 ble den svenske hæren på Fyn tilintetgjort av forente østerrikere, brandenburgere, polakker, dansker og nederlendere i Nyborg, og hovedstyrken på Sjælland ble slått sammen. Planen om Danmarks tilintetgjørelse måtte oppgis, akkurat som hans tidligere planer for Polen. Karl Gustav erkjente dette og tilbød fred både til Danmark og Polen. Men fremdeles håpet han å vinne noe, og han avviste alle avståelser, også erobringene i Roskildefreden, med mindre kompensasjoner ble gitt. Han regnet fremdeles med mulige forandringer i maktenes innbyrdes stillinger, og han forberedte seg for nye anstrengelser. Sveriges stender ble innkalt til Göteborg for å søke støtte til å ta erobringene tilbake, og kongen møtte dem i januar 1660. Han ble da plutselig syk og døde etter noen få dager, natten mellom 12. og 13. februar 1660.

De grønne områdene er de som Sverige taper til Danmark i freden.

Freden

Ved Freden i København måtte Sverige gi tilbake Trondhjems len og Bornholm til Danmark-Norge. En av de utenlandske diplomatene som meglet frem freden var Algernon Sidney.

Hendelser

Se også

Kilder

Peter Englund (2000). Den oövervinnerlige. Bonnier Audio. ISBN 9179530834.
Claes-Göran Isacson (2004). Karl X Gustavs krig : fälttågen i Polen, Tyskland, Baltikum, Danmark och Sverige 1655-1660. Historiska Media. ISBN 9185057258.

Eksterne lenker

Svenskt militärhistoriskt bibliotek

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.