Amanullah Khan
Ghazi Amir Amanullah Khan (født 1. juni 1892, død 25. april 1960) var hersker av Afghanistan fra 1919 til 1929. Han ledet Afghanistan til uavhengighet fra Storbritannia, og hans styre var preget av dramatiske politiske og sosiale endringer.
| Amanullah Khan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. juni 1892[1][2][3][4] Paghman | ||
| Død | 25. apr. 1960[1][2][3][4] (67 år) Zürich[5] | ||
| Beskjeftigelse | Monark, konge | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Soraya Tarzi | ||
| Far | Habibullah Khan | ||
| Søsken | Inayat Ullah Khan | ||
| Nasjonalitet | Afghanistan | ||
| Gravlagt | Jalalabad Kabul | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden Den gylne spores orden Det kongelige Victoriakjedet (1928) | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAmanullah Khan var sønnen til emiren Habibullah Khan. Da Habibullah ble myrdet 20. februar 1919 var allerede Amanullah guvernør i Kabul og hadde kontroll over hæren og statsfinansene. Han tok raskt makten, fengslet alle slektninger med konkurrerende krav til emiratet, og fikk støtte av de fleste stammelederne.[trenger referanse]
Hersker
redigerRussland hadde nylig gjennomgått sin kommunistiske revolusjon, noe som førte til et spent forhold mellom landet og Storbritannia. Amanullah Khan så muligheten for å bruke situasjonen til å få afghansk uavhengighet. Han ledet et overraskende angrep på britene 3. mai 1919 og startet den tredje anglo-afghanske krig. Etter innledende suksess gikk raskt krigen i stå siden Storbritannia fremdeles slet med ettervirkningene etter første verdenskrig[trenger referanse]. En våpenhvile ble inngått i 1921 og Afghanistan ble en uavhengig stat.
Amanullah var i begynnelsen populær i Afghanistan og han brukte sin innflytelse til å modernisere landet.[trenger referanse] Han etterlignet Reza Pahlavi i Iran og grunnla nye byskoler for både gutter og jenter og opphevet flere hundre år gamle tradisjoner som strenge kleskoder for kvinner. Han skapte en ny hovedstad og økte handelen med Europa og Asia. Han innførte en moderne grunnlov som la vekt på likeverdige rettigheter og individuell frihet. Denne raske moderniseringen førte til et tilbakeslag, akkurat som den gjorde for Reza Pahlavi i Iran. Det reaksjonære Khost-opprøret ble slått ned i 1924.
Afghanistans utenrikspolitikk på denne tiden var først og fremst preget av rivaliseringen mellom Sovjetunionen og Storbritannia. Begge forsøkte å få støtte av Afghanistan og bekjempe den andre maktens forsøk på å få innflytelse i regionen. Afghanistan tjente på dette, selv om det gikk litt opp og ned.[trenger referanse] Amanullah klarte til og med å stable på bena et begrenset luftforsvar av sovjetiske fly.
Etter at Amanullah reiste til Europa sent i 1927, økte motstanden mot hans styre.[trenger referanse] Et opprør i Jalalabad kulminerte i en marsj til hovedstaden, og store deler av hæren deserterte framfor å gjøre motstand. Tidlig i 1929 abdiserte Amanullah og gikk i foreløpig eksil i India. Fra India reiste eks-kongen til Europa og slo seg ned i Italia, senere Sveits.
Amanullah Khan døde i Zürich i Sveits i 1960. Få av hans reformer fortsatte etter at han gikk av.[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Amanullah-Khan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Aman Ullah, Munzinger IBA 00000001034, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 2120[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]