Alf Flesland

norsk agent og angiver

Alf Konrad Andreassen Flesland (1915–1945) var en norsk agent og angiver som arbeidet for Gestapo under andre verdenskrig. Han ble betraktet som en farlig provokatør og ansvarlig for arrestasjonen av flere norske motstandsfolk. Flesland ble likvidert av Oslogjengen, en spesialenhet i Milorg, i en av krigens mest oppsiktsvekkende likvideringer.[1]

Alf Flesland
Født27. juni 1915Rediger på Wikidata
Fana
Død12. feb. 1945Rediger på Wikidata (29 år)
BeskjeftigelseSpion, angiver, provokatør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Tidlig liv og bakgrunn

rediger

Flesland ble født i Fana, Hordaland, og flyttet til Bergen, hvor han tidlig ble knyttet til tyskernes sikkerhetstjeneste etter at Norge ble okkupert av Tyskland i 1940. Som agent og provokatør infiltrerte han motstandsgrupper og brukte falske opplysninger for å arrestere flyktninger og sabotører.

Under andre verdenskrig

rediger

Aktivitet i Bergen

rediger

Flesland begynte sin karriere som angiver for sikkerhetspolitiet i Bergen. Fra mars 1941 utga han seg for å organisere fluktruter til Storbritannia over Nordsjøen. Han benyttet denne metoden til å avsløre personer som ønsket å flykte eller hadde kontakt med motstandsbevegelsen. Flere av disse ble arrestert og avhørt, og mange led under omfattende mishandling.

Spionasje på Grini fangeleir

rediger

Etter hvert ble Fleslands aktiviteter i Bergen for åpenbare, og etter en mislykket operasjon ble han fengslet i Bergen kretsfengsel for å bygge opp sin troverdighet som en mulig alliert av motstandsbevegelsen. Den 10. mai 1944 ble han overført til Grini fangeleir, der han utga seg for å være pastor og motstandsmann for å spionere på de innsatte. Hans opplysninger førte til at flere motstandsfolk ble arrestert.[2]

Agentvirksomhet i Oslo

rediger

I september 1944 ble Flesland løslatt fra Grini og overført til Oslo, der han arbeidet som en betrodd agent for Gestapo-offiseren Josef Henrik Seuffert. Flesland fikk agentnummer 121 og opererte under dekknavnet "Conrad Larsen." Han mottok rikelig med belønninger i form av penger, alkohol og sigaretter fra Gestapo for sitt arbeid. Gjennom sin virksomhet spilte han en betydelig rolle i arrestasjonen av Pelle-gruppa, en kjent motstandsgruppe, og flere av disse ble henrettet.[2][1]

Likvideringen

rediger

I februar 1945 beordret Milorgs Oslogjeng Flesland likvidert på grunn av hans skadelige aktiviteter for motstandsbevegelsen. Etter flere dagers overvåkning ble han angrepet på formiddagen 12. februar 1945 i Arbeidergata i Oslo, et travelt område nær Stortingsplassen. Likvideringen ble utført av to medlemmer av "Buzzard"-gruppen, som var bevæpnet med en maskinpistol gjemt i en fiolinkasse.

Da maskinpistolen sviktet, ble Flesland i stedet skutt med en pistol, men han rakk å trekke sitt eget våpen og forsøkte å komme seg unna. Han klarte å nå en bygning på Stortingsplassen og ringe Gestapo fra tredje etasje før han gikk ut igjen til plassen, der han til slutt kollapset og døde før han rakk å nå sykehuset[2].[3][1][4]

Reaksjoner og konsekvenser

rediger

Likvideringen av Flesland vakte stor oppmerksomhet fordi den ble utført i et tett befolket område og kun dager etter henrettelsen av 29 norske motstandsfolk, en represalie for likvideringen av Statspolitiets leder Karl A. Marthinsen. Fleslands død var et signal om at motstandsbevegelsen ikke lot seg skremme av tyske represalier.[1][2]

Ettermæle

rediger

Etter krigen ble Fleslands aktiviteter sett på som særdeles skadelige for den norske motstandsbevegelsen. Likvideringen hans er et eksempel på de ekstreme tiltakene Milorg og andre motstandsgrupper måtte ty til for å beskytte sine nettverk mot Gestapos infiltrering.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d «Alf Flesland – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 3. november 2024. 
  2. ^ a b c d Moland, Arnfinn (1999). Over grensen? : Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Oslo: Orion. ISBN 8245803375. 
  3. ^ «Debatt: «Helten Bergen glemte»». www.bt.no. 19. desember 2023. Besøkt 3. november 2024. 
  4. ^ «Bergen politikammer, Saker, nr. 165.11: Anr. 1907/45 Alf Andreassen Flesland, f. 16.4.1900». Riksarkivet. Besøkt 3. november 2024. 
Autoritetsdata