Alexander Seippel
Heinrich Julius Manfred Alexander Seippel (født 22. januar 1851 i Kristiansand, død 22. april 1938 i Oslo) var en norsk filolog, orientalist og bibeloversetter. Alexander Seippel er i dag best kjent for å ha stått for om lag halvparten av den første nynorske bibeloversettelsen, «fyrebilsbibelen» fra 1921.
| Alexander Seippel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Heinrich Julius Manfred Alexander Seippel 22. jan. 1851[1]  | ||
| Død | 22. apr. 1938[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, oversetter | ||
| Barn | Torbjørn Leopold Seippel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan vokste opp i Kristiansand og Frøysnes som sønn av en tyskfødt forretningsmann. Han tok artium i 1868, og ble cand.mag. i 1873 etter studier i gresk og latin. Deretter fulgte om lag 12 år med studier og studiereiser.
Karriere
redigerI 1886 ble han utnevnt til professor i semittiske språk ved Universitetet i Oslo. Som språkforsker er Seippels viktigste innsats at han samlet omtale av Norden og nordiske forhold i arabiske skrifter. Arbeidet ble utgitt i 2 bind Rerum Normannicarum fontes Arabici, i 1896 og 1928.
Seippel skrev selv lyrikk, var en ivrig samler av stev og forfattet selv flere. Mot slutten av sin samlertid regnet han i kasser når han ble spurt hvor mange stev han hadde. På tur i Setesdal om somrene spurte han alltid etter stev. En gang han tok bussen oppover dalen, steg en ung jente på bussen. Hun fikk knapt satt seg før Seippel spurte om hun skrev stevbok. Det gjorde hun, og dro den frem på stedet. Seippel skrev ned stev han ikke hadde fra før.[2]
Han gjendiktet lyrikere som Hafiz og Omar Khayyam. Da Fyrebilsbibelen ble utgitt av Studentmållaget i 1921, sto Seippel bak 60 % av oversettelsen. Hans første offentlige forsøk var Fyrste Mose-bok eller Upphavs-boki. Umsett fraa grunn-teksti, utgitt i 1905 som vedlegg til Syn og Segn.
eg sette meg fyre at eg inkje vilde skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja
Seippel, 1932, om Bibeloversettelsen
Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1896, og forfremmet til kommandør i 1938. Han var medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi fra 1897, og ble utnevnt til statsstipendiat da han ble pensjonert i 1922.
Han var sønn av kjøpmann og visekonsul Fedor Ferdinand August Leopold Seippel (1814–1887) og Camilla Adelaide Knudsen (1824–1886), og nevø av historikeren og folkeminnesamleren Andreas Faye (1802–1869). I 1886 ektet han Ragnhild Marie Nielsen (1859-1940) som var datter av lensmannen i Østre Gausdal. Sønnen Torbjørn Leopold Seippel (1889–1981) ble ambassadør.[3]
Referanser
rediger- ^ a b oppført som Heinrich Julius Manfred Alexander Seippel, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svein Hovet: Fotefar i Setesdal (s. 75-76), Trondheim 1981, ISBN 82-523-0272-6
- ^ Utdypende artikkel om Alexander Seippel hos Store norske leksikon, forfattet av Sylfest Lomheim.
Litteratur
rediger- Sylfest Lomheim, Aasulv Lande, Gunnar Stubseid. Sjønna på Elbursfjell. Alexander Seippel – livet og livsverket. Høyskoleforlaget, 2001. ISBN 82-7634-339-2
- sambok 24 bøker av/om/ved A. Seippel
Eksterne lenker
rediger- gamal.nynorsk.no Fyrebilsbibelen i fulltekst
- Alexander Seippel i Norsk Oversetterleksikon