Alangium
Alangium er en planteslekt som i APG IV-systemet regnes til kornellfamilien. Den ble tidligere ofte regnet til en egen familie, Alangiaceae.
| Alangium | |||
|---|---|---|---|
 Alangium salviifolium
| |||
| Nomenklatur | |||
| Alangium Lam. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | kornellordenen | ||
| Familie | kornellfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 24 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Afrika, Asia, Australia, stillehavsøyene | ||
| Inndelt i | |||
Artene er løvfellende eller eviggrønne trær, busker eller lianer. Bladene er hele med buete nerver og sitter spredt. Blomstene er tvekjønnede og sitter i sidestilte kvaster. Det er 4–10 begerblad og like mange kronblad. Frukten er en steinfrukt med ett eller to frø.
De fleste artene vokser i tropiske og subtropiske deler av Øst- og Sørøst-Asia. Fem arter finnes utenom dette området. Alangium platanifolium har en utbredelse som strekker seg fra Øst-Asia inn i Russlands fjerne østen. Alangium chinense (i vid betydning) er utbredt fra Sørøst-Asia til Afrika. Alangium salviifolium har den største utbredelsen, fra Afrika til Australia, Fiji og Ny-Caledonia. Alangium villosum forekommer fra Sørøst-Asia til Australia og de vestlige stillehavsøyene. Alangium grisolleoides er endemisk for Madagaskar.
I tertiær hadde slekta en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og pollen og fruktrester er funnet i Europa og Nord-Amerika. I Mellom-Europa døde Alangium ut i tidlig pliocen, men i Georgia overlevde slekta til calabrium i pleistocen.
Litteratur
rediger- «Alangiaceae». Flora of China. Besøkt 2. juli 2017.
- C.M. Feng, S.R. Manchester og Q.Y. Xiang (2009). «Phylogeny and biogeography of Alangiaceae (Cornales) inferred from DNA sequences, morphology, and fossils». Mol. Phylogenet. Evol. 51 (2): 201–214. ISSN 1055-7903. PMID 19405190. doi:10.1016/j.ympev.2009.01.017.
- «Alangiaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 2. juli 2017.
- W. Krutzsch (1989). «Paleogeography and historical phytogeography (paleochorology) in the Neophyticum». Plant Syst. Evol. 162 (1–4): 5–61. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/BF00936909.
- V. Teodoridis, Z. Kvaček og D. Uhl (2009). «Pliocene palaeoenvironment and correlation of the Sessenheim-Auenheim floristic complex (Alsace, France)» (PDF). Palaeodiversity. 2: 1–17. ISSN 1869-4802.
- I. Shatilova og I. Kokolashvili (2014). «The pollen of genus Alangium in cenozoic deposits of Georgia» (PDF). Bulletin Of The Georgian National Academy Of Sciences. 8 (3): 80–86. ISSN 0132-1447.
Eksterne lenker
rediger- (en) Alangium i Encyclopedia of Life
- (en) Alangium i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Alangium hos Fossilworks
- (en) Alangium hos NCBI
- (en) Alangium hos The International Plant Names Index
- (en) Alangium hos Tropicos
- (en) Kategori:Alangium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Alangium – detaljert informasjon på Wikispecies
