Theodor Adrian von Renteln (født 15. september 1897 i "Hotzi" et sted i Keiserdømmet Russland, død 1946 i Sovjetunionen) var en tysk journalist, politiker (NSDAP) og embedsmann i okkupert land, med ansvar for jødeforfølgelser.

Adrian von Renteln
Født15. sep. 1897[1]Rediger på Wikidata
Chodcy
Død1946[2][3][4]Rediger på Wikidata
Sovjetunionen
BeskjeftigelsePolitiker, journalist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetNazi-Tyskland
Medlem avSturmabteilung

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Adrian von Renteln var av baltertysk herkomst og hadde sine skoleår i Riga og Tartu innen han kom til Tyskland i 1917.

I Tyskland

rediger

Han studerte økonomi og rettsvitenskap i ved universitetene i Berlin og Rostock[5], og i februar 1924 ble han doktorpromovert til Dr. rer. pol. med et arbeid om Lettlands (Latvias) valuta.

Han sluttet seg til NSDAP i 1929 og ble tatt opp i SA samme år.[6] I 1931 ble han utsett til leder for Hitlerjugend, men ble etterfulgt av Baldur von Schirach allerede i 1932 da han ble innvalgt i den tyske riksdagen.

Andre verdenskrig og videre skjebne

rediger

Under andre verdenskrig var von Renteln generalkommissar for det av Tyskland okkuperte Litauen der han forestod harde tiltak mot den jødiske befolkningen. Den 26. august 1941 beordret han overfør jødeghettoen i Kovno (Kaunas) at telefoner og telefonlinjer skulle fjernes, posttjenesten innstilles, broene over til ghettoen omringes og piggtrådgjerder legges ut for å hindre at folk hoppet i elven. Ordren forbød også jødene i Kovnoghettoen å bruke dører, vinduskarmer eller hus til brensel. I 1943 var han implisert i ryddingen av Vilnaghettoen (nå: Vilnius), med deportasjon av 20 000 jøder til konsentrasjons- eller tilintetgjørelsesleirer, og utplyndring av ghettoen.

Etter krigen skal han ha blitt tatt til fange, sannsynligvis i Sovjetunionen, og dømt til døden for krigsforbrytelser. Han skal ha blitt henrettet ved hengning.

Det har imidlertid også versert spekulasjoner om at von Renteln under en falsk identitet skal ha klart å flykte til Sør-Amerika og levd der til sin død.[7]

Litteratur

rediger
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 492. ISBN 978-3-596-16048-8. 

Referanser

rediger
  1. ^ Baltisches biografisches Lexikon digital, oppført som Theodor Adrian v. Renteln, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129413771, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.gedenkorte-europa.eu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Adrian Theodor von Renteln, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID pe/014448, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Siehe dazu die Einträge von Theodor Adrian von Renteln im Rostocker Matrikelportal
  6. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, Zweite aktualisierte Auflage, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-16048-0, S. 492.
  7. ^ Christoph Dieckmann. «Überlegungen zur deutschen Besatzungsherrschaft in Osteuropa 1941-1944: Das Beispiel Litauen» (PDF). Besøkt 5. april 2018.