EM i friidrett 2016 – 100 meter menn

100 meter menn under EM i friidrett 2016 fant sted den 6. og 7. juli 2016Olympisch Stadion i Amsterdam, Nederland. Øvelsen bestod av innledende runder, semifinale og finale. De ni høyest rangerte utøverne var automatisk kvalifisert til semifinalene.[1]

EM i friidrett 2016 – 100 meter menn
Olympisch Stadion, hvor øvelsen ble løpt
Konkurranse100 meter menn
ArrangementEM i friidrett 2016
StedAmsterdam
ArenaOlympisch Stadion
Dato6. juli (forsøksheat)
7. juli (semifinale og finale)
Deltakere36
Deltakernasjoner19
Vinnertid10,07 SB
Medaljevinnere
Churandy Martina, Nederlands flagg Nederland
Jak Ali Harvey, Tyrkias flagg Tyrkia
Jimmy Vicaut, Frankrikes flagg Frankrike

ForrigeZürich 2014
NesteBerlin 2018
Øvelser under
EM i friidrett 2016
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 meter hekk kvinner
110 meter hekk menn
400 meter hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4 x 100 m stafett menn kvinner
4 x 400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Halvmaraton menn kvinner
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Mangekamp
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Rekorder

rediger
Gjeldende rekorder før EM I friidrett 2016
Verdensrekord   Usain Bolt, Jamaica 9.58[2] Berlin, Tyskland 16. august 2009
Europarekord   Francis Obikwelu, Portugal 9,86[3] Athen, Hellas 22. august 2004
Mesterskapsrekord   Francis Obikwelu, Portugal 9,99 Göteborg, Sverige 8. august 2006
Årsbeste i verden   Jimmy Vicaut, Frankrike 9.86[4] Montreuil-sous-Bois, Frankrike 7. juni 2016
Årbeste i Europa   Jimmy Vicaut, Frankrike 9,86[5] Montreuil-sous-Bois, Frankrike 7. juni 2016

Program

rediger
Dato Klokkeslett Runde
6. juli 2016 12:40 Forsøksheat
7. juli 2016 18:00 Semifinaler
7. juli 2016 19:50 Finale

All klokkeslett er local tid (UTC 2)

Resultater

rediger

Forsøksheat

rediger

De første tre i hvert heat (Q) og ellers de fire raskeste (q) gikk til semifinalene. I tillegg var de ni høyest rangerte utøverne automatisk kvalifisert til semifinalene.[6]

Vind:
Heat 1: 0,5 m/s , Heat 2: 0,8 m/s, Heat 3: 1,9 m/s , Heat 4: 0,6 m/s

PLass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 3 5 Ramil Guliyev   Tyrkia 10,21 Q
2 1 8 Richard Kilty   Storbritannia 10,24 Q
2 3 7 Ojie Edoburun   Storbritannia 10,24 Q
4 4 3 Filippo Tortu   Italia 10,25 Q
5 2 6 Solomon Bockarie   Nederland 10,26 Q
5 3 3 Massimiliano Ferraro   Italia 10,26 Q, PB
7 2 4 Alex Wilson   Sveits 10,30 Q, SB
8 2 3 Jan Veleba   Tsjekkia 10,30 Q
9 2 2 Przemysław Słowikowski   Polen 10,35 q, PB
9 4 8 Lucas Jakubczyk   Tyskland 10,35 Q
11 1 7 Hensley Paulina   Nederland 10,36 Q
12 3 2 Rytis Sakalauskas   Litauen 10,37 q
13 1 4 Ángel David Rodríguez   Spania 10,40 Q
14 4 4 Ján Volko   Slovakia 10,42 Q
15 4 7 János Sipos   Ungarn 10,45 q
16 4 5 Remigiusz Olszewski   Polen 10,46 q
17 1 6 Marek Niit   Estland 10,48
18 1 5 Giovanni Galbieri   Italia 10,48
19 1 2 Jakub Matúš   Slovakia 10,51
19 3 4 Diogo Antunes   Portugal 10,51
21 1 3 Carlos Nascimento   Portugal 10,54
22 3 8 Markus Fuchs   Østerrike 10,56
23 2 7 Denis Dimitrov   Bulgaria 10,57
24 2 8 Volodymyr Suprun   Ukraina 10,58
25 4 2 Emil Ibrahimov   Ukraina 10,61
- 3 6 Vitaliy Korzh   Ukraina DNF
- 2 5 Kevin Moore   Malta DQ R162.7[7]
- 4 6 Reto Schenkel   Sveits DNS

Semifinale

rediger

De to første (Q) og ellers de to raskeste (q) kvalifiserte seg til finalen.[8]

Vind:
Heat 1: 1,5 m/s , Heat 2: 0,6 m/s, Heat 3: -0,4 m/s

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentar
1 1 3 Jimmy Vicaut   Frankrike 10,03 Q
2 1 6 James Ellington   Storbritannia 10,04 Q, PB
2 2 6 Jak Ali Harvey   Tyrkia 10,04 Q
4 1 4 Ramil Guliyev   Tyrkia 10,07 q, PB
5 1 7 Solomon Bockarie   Nederland 10,13 q, PB
6 3 6 Richard Kilty   Storbritannia 10,15 Q
7 1 5 Lucas Jakubczyk   Tyskland 10,16 SB
8 2 3 Churandy Martina   Nederland 10,16 Q
9 2 7 Filippo Tortu   Italia 10,19 PB
10 2 4 Ojie Edoburun   Storbritannia 10,20
11 3 4 Bruno Hortelano   Spania 10,22 Q
11 3 3 Julian Reus   Tyskland 10,22
13 1 8 Massimiliano Ferraro   Italia 10,26 =PB
13 2 5 Stuart Dutamby   Frankrike 10,26
15 1 1 Przemysław Słowikowski   Polen 10,27 PB
16 1 2 Jan Veleba   Tsjekkia 10,28 =SB
17 3 5 Emre Zafer Barnes   Tyrkia 10,31
18 3 8 Hensley Paulina   Nederland 10,33
19 3 2 Alex Wilson   Sveits 10,34
20 2 2 Rytis Sakalauskas   Litauen 10,40
21 3 1 Ján Volko   Slovakia 10,43
22 3 7 János Sipos   Ungarn 10,47
23 2 8 Remigiusz Olszewski   Polen 10,56
24 2 1 Ángel David Rodríguez   Spania 12,13

*Utøvere som fikk walkover til semifinalene[9]

Finale

rediger

Vind: 0,0 m/s[10]

Plass Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
  8 Churandy Martina   Nederland 10,07 SB
  5 Jak Ali Harvey   Tyrkia 10,07
  6 Jimmy Vicaut   Frankrike 10,08
4 9 Bruno Hortelano   Spania 10,12
5 7 James Ellington   Storbritannia 10,19
6 3 Ramil Guliyev   Tyrkia 10,23
7 2 Solomon Bockarie   Nederland 10,25
4 Richard Kilty   Storbritannia DQ Diskvalifisert

Referanser

rediger
  1. ^ «Programme - European Athletics Championships». amsterdam2016.org. Besøkt 30. juni 2016. 
  2. ^ «All Time Best». International Association of Athletics Federations. Besøkt 30. juni 2016. 
  3. ^ «European Outdoor Records Men». European Athletic Association. Besøkt 30. juni 2016. 
  4. ^ «2016 Top List». International Association of Athletics Federations. Besøkt 30. juni 2016. 
  5. ^ «European Top 30 2016». European Athletic Association. Arkivert fra originalen 19. august 2016. Besøkt 30. juni 2016. 
  6. ^ «Resultater forsøksheat» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. oktober 2014. Besøkt 7. juli 2016. 
  7. ^ tyvstart
  8. ^ «Semifinaleresultater» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. august 2018. Besøkt 13. desember 2018. 
  9. ^ Liste over direktekvalifiserte utøvere til semifinalene
  10. ^ Finaleresultater Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

rediger