Saaremaa
Saaremaa, på svensk Ösel, er Estlands største øy. Øya ligger i Østersjøen, sør for øya Hiiumaa. Saaremaa har et areal på 2 683 km². Administrasjonssentrum på øya er byen Kuressaare med 16 000 innbyggere. Øya har ca. 39 000 innbyggere.
| Saaremaa | |||
|---|---|---|---|
| Ösel | |||
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Østersjøen | ||
| Øygruppe / del av | Lääne-Eesti saarestik | ||
| Areal | 2 683 km² | ||
| Høyeste punkt | Viidumägi (54 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Estland | ||
| Fylke | Saare | ||
| Største bosetning | Kuressaare | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 31 304 (2017) | ||
| Posisjon | |||
 Saaremaa 58°25′00″N 22°30′00″Ø | |||
.jpg)
Saaremaa er hovedøya i Saaremaa kommune og Saare fylke (Saaremaa eller Saare maakond). Saare fylke omfatter også Muhu, Vilsandi, Abruka, Ruhnu og flere andre, mindre øyer. Navnet Saaremaa betyr «Øyland».
Historie
rediger
Arkeologiske funn viser at Saaremaa har vært bebodd i minst 5 000 år.
Øsel er det gamle norske, danske og tyske navnet på øya, og Ösel er fortsatt brukt i svensk (se svenske stedsnavn i Estland). I de norrøne sagaene, som Ågrip fra ca. 1190, ble øya kalt Eysýsla, «øysyssel». Øyas estiske navn betyr det samme, og det har sannsynligvis skjedd et oversettelseslån, men det er uklart hvilket av navnene som er eldst.[1]
Under et veiarbeid på Saaremaa i 2008 og leting som fulgte i 2010 ble det oppdaget skipsgraver med rester etter to skip fra vendeltida, århundrene like før vikingtida.[2][3] De arkeologiske utgravingene som fulgte, avdekket også levningene etter til sammen 40 rikt utstyrte krigere. Disse har trolig kommet fra Mälardalen eller Gotland for å kreve tributt av den estiske lokalbefolkninga. En av båtene kan være et seilskip. Det er i tilfelle det eldste seilskipet som er funnet i Østersjøområdet.
I 1206 ledet kong Valdemar II et angrep på Øsel og gjorde, med støtte fra paven, krav på Estland. Det nordlige Estland forble dansk frem til 1343, hvor et estisk opprør omsider førte området over til Den tyske orden.
Kong Frederik 2. av Danmark-Norge kjøpte øya i 1560 til broren sin Magnus, mot at han avsto sin slesvig-holstenske hertugtittel. I 1645 overtok Sverige øya fra Danmark ved freden i Brömsebro. I 1721 ble Saaremaa sammen med resten av det svenske Estland avstått til det russiske imperiet ved freden i Nystad.
Tyskland okkuperte Saaremaa og de andre estiske øyene i oktober 1917 (Operasjon Albion) og fram til første verdenskrigs slutt. Etter oktoberrevolusjonen og det russiske imperiets fall ble Estland selvstendig, men ved Molotov–Ribbentrop-pakten i juni 1940 ble Estland okkupert av Sovjetunionen. I 1941 okkuperte Tyskland igjen de estiske øyene, og ble der til Den røde armé kastet dem ut i november 1944.
Deportasjon av tyskere og russere og utflytting av etniske svensker under andre verdenskrig gjorde at folketallet på Saaremaa sank med over 30 %, fra 56 000 i 1939 til 38 000 i 1945. Folketallet har holdt seg relativt stabilt siden. I Sovjetperioden var det betydelige militære anlegg på Saaremaa, og Sovjetunionen hadde endog utstasjonært atomvåpen på øya fra 1970 til 1980.[4] En av de største innsjøene ble oppkalt etter soldaten Vladimir Dajev som ble drept i kamp på øya i 1944.
Den 20. august 1991 ble Estland igjen selvstendig, da Sovjetunionen brøt sammen. De russiske basene ble nedlagt i 1994.
Natur
rediger
Saaremaa er ei ganske flat øy, med høyeste punkt bare 54 moh. Saaremaa har et relativt mildt klima og variert jordsmonn, og øya har derfor et rikt planteliv. Ca 40 % av øya er dekket av skog.
Blant dyrelivet på Saaremaa er sel-bestanden viktig. Mange trekkfugler raster på øya under trekkene vår og høst. Men Saaremaa og de andre øyene har et noe fattigere dyreliv enn fastlandet i Estland.
En spesiell attraksjon på øya er Kaali-kraterne, ei gruppe på 9 meteor-nedslagskrater som ble til for anslagsvis 2 800 – 7 500 år siden.[5] Nedslaget av en 80-tonns meteor kan ha hatt en kraft tilsvarende eksplosjonen over Hiroshima, og må i så fall ha blitt følt over store deler av regionen, omtrent som et tilsvarende nedslag i Sibir i 1908.[6] Det største av kraterne er 110 meter i diameter og er fylt med et vann på 50-60 meters diameter. I bronsealderen ble det bygget en 2,7 meter tykk mur rundt den største innsjøen, noe som kan ha innebåret at den hadde religiøs betydning. Vannet er kjent som Kaalisjøen (Kaali järv). Først i 1935 ble det fastslått at dette var meteorittkratre, og de ble kjent gjennom kunstnerne Siegmund Stern (1812–1889) og Varmo Pirks (1913–1980) malerier av sjøene her.
Kommunikasjoner
redigerFra Virtsu på fastlandet går det ferge til Kuivastu på øya Muhu, som er knyttet sammen med Saarema med veifylling. Det går også ferge mellom Triigi på Saarema og Sõru på øya Hiiumaa.
Det går rutebusser til Saaremaa fra Tallinn, Pärnu og Tartu på fastlandet.
Kuressaare har en flyplass med flyforbindelse til Tallinn, Ruhnu og Stockholm.
Planer for en fast veiforbindelse til Saarema med enten tunnel eller bru er under utarbeidelse. Prosjektet vil koste minst 175 millioner euro og tidligst være ferdig i 2014.
Referanser
rediger- ^ Blomqvist, Marianne (2000). Svenska ortnamn i Estland med estniska motsvarigheter. Skrifter utgivna av Svenska folkskolans vänner (på svensk). 158. Ekenäs: Svenska folkskolans vänner. s. 16. ISBN 951-9087-53-2.
- ^ [1]
- ^ [2]
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 48. ISBN 978-9949-478-62-0
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, Forlaget Regio, Tallinn 2011. ISBN 978-9949-478-62-0
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 34.
