Asklepios
Asklepios (gresk Ἀσκληπιός, Asklēpiós; latin: Aesculapius) er i gresk mytologi guddommen for medisin og helbredelse. Figuren representerer det helbredende aspektet ved de medisinske kunstartene; hans døtre var Hygieia («Hygiene», gudinne, abstraksjon eller personifikasjon for helse, renhet og hygiene), Iaso (gudinne for restitusjon fra sykdom), Akeso (gudinne for legende prosesser), Aglaia (Aglæa/Ægle, gudinne for skjønnhet, prakt, heder, og utsmykning), og Panakeia (gudinne for universelle botemidler). Asklepios ble forbundet med den romerske og etruskiske guden Vediovis/Veive. Asklepios var en av Apollons sønner og delte med ham epitetet Paean («legeren»).[1] Asklepios bar med seg en stav hvor en slange krøllet seg rundt, noe som har blitt det visuelle symbolet for moderne medisin.
Asklepios var resultatet av Apollons forbindelse med den dødelige Koronis, datter av Flegyas. Da hun forlovet seg med den mannen som faren hadde pekt ut for henne, samtidig som hun skulle ha barn med Apollon, ble guden så sint at han drepte henne. Deretter angret han seg og forløste sin ufødte sønn med et keisersnitt. Asklepios ble oppfostret av kentauren Kheiron som var kyndig i medisin og urtelære.
Legender
redigerIfølge den ene legenden ble han født i Thessalia nord i Hellas, mens andre fortellinger som kom til senere mener han kan ha blitt født både i Messenia og Epidauros. Disse stedene ble viktige kultsteder. Han ble en stor doktor, men valgte å leve som en enkel arbeider, ikke som en helt. Hans fiender var sykdom og død. Han ville frelse menneskene fra dødsriket og Hades.
Dette gjorde Zevs redd for at menneskene ikke lenger skulle dø, og at barrierene som skilte døde og levende skulle overskrides, så han drepte Asklepios med et lyn. Han ble begravet enten i Kynosoura eller ved elven Lusios i Arkadia eller i Epidauros. Disse stedene ble også viktige kultsteder. I Roma ble det reist et tempel på Tiberøyen etter pesten i 292 f. Kr. Det ble hentet et bilde av ham fra Epidaurus. De tok også med en slange fra tempelet der, som de trodde var guden selv, og da den krøp i land på Tiberøyen ble tempelet reist der.
Denne hendelsen skulle bli viktig for medisinen i Roma. Fortsatt er det mulig å finne avbildninger av asklepiosstaven på Tiberøyen, og på det stedet tempelet lå, er det idag et sykehus og en kirke.
Asklepios' familie
redigerVi kjenner til Asklepios' familie. Han var gift med Epione og med henne hadde han sønnene Makhaon og Podalirius og døtrene Panakea, Akeso, Iaso og Hygiea. Senere er også Telesphoros blitt nevnt som en sønn av Asklepios. Sønnene Makhaon og Podalirius er omtalt av Homer i Iliaden og er blitt omtalt som kirurg og indremedisiner. Machaon er avbildet sammen med Kheiron på et av de første kjente bilder av leger i manuskriptet Wiener Dioskorides. Hygiea ble etter hvert Asklepios' partner i praksis av tempelmedisin. Hennes rolle ble helsens gudinne, og er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt begeret med slangen er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager. Telesphorus ble også betraktet som Asklepios tredje sønn. Han ble assosiert med magisk helbredelse og søvn. Han ble beskrevet som en liten figur i en kappe med hette. Telesphoros er ofte fremstilt sammen med Hygiea, Asklepios og slangen.
Noen mener det er en parallell mellom Asklepios og Kristus. Begge er født av dødelige kvinner med en gud som far. Tesene om Kristus har likevel mer dokumentasjon i reell historie, og knytter seg til konkrete jødiske messianske forventninger i den hebraiske Tanakh (GT), der Asklepios' må anses å være en ren mytologisk figur. Kristus ble unnfanget av Den hellige ånd og født av en jomfru. Asklepios' mor skal ha vært en ung pike, og han ble forløst fra sin døde mor av guden selv. Tilbedelse av Asklepios ble belønnet med helse; Asklepios forbandt behandling med renhet i sinnet mens Kristus derimot, ut ifra skriftene, lærer om menneskets fall i synd og behovet for frelse i ham. Der Askleipos hevder seg å være en gud for helbredelse, er Gud, som er den eneste Gud, ifølge bibelen Gud over alle ting, både helse, men også livet og døden i sin helhet.
Asklepiosbildet i antikken
redigerStatuer, relieffer og bilder av Asklepios skal ha vært overalt i antikken. De fantes i templene, i legenes hjem, men også på markedsplassen. Som oftest var han avbildet med kappe og vanligvis også med sko eller sandaler. Denne tradisjonen var basert på at Asklepios i utgangspunktet var et menneske og at han aldri ble likeverdig med de andre gudene på Olympen. For det var bare de gamle originale gudene som ble avbildet nakne, alminnelige dødelige ble ikke fremstilt på denne måten. Ingen av statuene kan bli identifisert som den eneste hellige. Guden er også som oftest avbildet med skjegg, men det forekommer også statuer av den unge mannen uten skjegg, spesielt i det 4. århundre f.Kr. Etter hvert ble det karakteristisk for Asklepios og ha skjegg liksom Apollo var uten. Få eller ingen avbildninger skal finnes med bare kappe og sandaler. Som oftest har statuene diadem, hodebånd, krone av bartrær eller laurbær og av og til medisinplanter plassert i hendene hans eller ved siden av ham. Som attributt har han en slange som oftest slynger seg om en stav.
Asklepiosstaven
rediger
I de fleste avbildninger av Asklepios støtter han seg på en stav som er omslynget av en slange. Denne staven er kalt for «asklepiosstaven» eller «æskulapstaven» (engelsk Rod of Asclepius), og den brukes mye som symbol og kjennetegn, blant annet i våpenskjold og på skilt, særlig for leger og i apotek. Holmestrands kommunevåpen fra 1898 har en ørn som holder en asklepiosstav som minne om kurbadet i byen. Ørnen med en fregatt i hjerteskjoldet, står for «Den Tordenskioldske Skolen» i byen. Ørnen holder også et anker som symboliserer sjøfarten.
Den opprinnelig amerikanske «Star of Life» er sammensatt av tre krysslagte stolper og en asklepiosstav. Dette er nå blitt et internasjonalt kjennetegn for enheter og personell ved «emergency medical services (EMS)». Staven, som i "Star of Life" er valgt å knyttes til gresk mytologi, kan også minne om da Moses løftet opp kobberslangen i ørkenen, der flere tusen døde på en dag, i bibelen et bilde på at den som fester blikket på Messias vil motta sann frelse og evig liv - historien om Moses i ørkenen strekker seg for øvrig lenger tilbake enn gresk mytologi, til ca. 1200 f.kr. - og kan si noe om deler av opphavet til den greske mytologien, i og med at avstandene ikke er store.
Staven har vært forvekslet med staven til den romerske guden Merkur (gresk Hermes). Merkurstaven (caduceus) er imidlertid omslynget av to slanger og har øverst en liten vinge til hver side. Merkurstaven skal normalt symbolisere det samme som Merkur, som vil si handel, reise og budbringing. Dette er forskjellig fra asklepiosstaven som symboliserer leger, legemidler, helse o.l.
Sammensetningen av staven med en slange har sin egen historie.Se nedenfor.
Det er hevdet at asklepiosstaven er en vandrestav. Dette fordi den er så lang at den når helt opp til armhulen, og fordi Asklepios hele tiden var på reise. Det er også blitt hevdet at asklepiosstaven kan tolkes som at den bringer søvn til menneskene og vekker dem opp igjen, som et symbol på «drømmenes gud».
Slangen
redigerUtdypende artikkel: Slange (symbol)
Slangen kan ha tjent som et symbol på Asklepios mildhet og som beskytter av menneskene. Den arten som ble brukt var lett å temme, slangene bet nesten aldri og om de gjorde det var ikke bittet farlig. Arten ble ofte brukt som vaktslanger i hjemmene.
Etter hvert ble slangen symbolet på guden selv, og det var slangen som ble hentet til Roma under pesten og som krøp iland på Tiberøyen. I templene ble det holdt hellige slanger som ble matet med honningkaker som de syke ofret til guden.
Se også
rediger- Merkurstav, stav med to slanger i gresk ikonografi
Referanser
rediger- ^ Mitchell-Boyask, Robin (2008): Plague and the Athenian Imagination: Drama, History and the Cult of Asclepius, Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-87345-1. s. 141
Litteratur
rediger- Edelstein, Emma, j. og Edelstein, Ludwig, Asclepius, Collection and Interpretation of the Testimonies I and II, The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1998
- Edelstein, Ludwig, Ancient Medicine, The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1987
- Hart, Gerald D., Asclepius, the God of Medicine, The Royal Society of Medicine Press Limited, London 2000
Eksterne lenker
rediger- (en) Asclepius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Asclepius
- «The Caduceus vs the Staff of Asclepius»
- Bilder av Asklepios
