Språkrådet

🌞 Det er sommar og ferietid. Det gjeld òg oss i Språkrådet. 😎 Ordbøkene og basen med språkspørsmål og svar held døgnope. 👇 • Språkspørsmål og svar: https://lnkd.in/dmU3CP-w • Ordbøkene: https://ordbokene.no/ Vi ønskjer alle ein riktig god sommar!

Publiseringsutvalget som nylig leverte rapporten Kvalitet i vitenskapelig publisering (https://lnkd.in/drHqQQFq) til Kunnskapsdepartementet, konkluderer med at publiseringsindikatoren «samvirker godt med målene om en gunstig utvikling for norsk som fagspråk». Språkrådet mener utvalget bommer i analysen denne konklusjonen bygger på. Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i høyere utdanning, og det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset. 👉 Publiseringstallene tyder på at det forskes stadig mer i Norge. Et utslag av den økte forskningsaktiviteten er at det publiseres stadig mer vitenskapelig tekst på engelsk. Samtidig ser vi ikke en tilsvarende økning i publisering på norsk. Det innebærer at engelsk blir stadig mer dominerende, mens norsk i vitenskapelig publisering blir mer og mer marginalisert. Dette setter det norske fagspråket i en stadig mer sårbar situasjon. 👉 Utvalget gjør et poeng av at antallet publiseringer på norsk har vært relativt stabilt på fagfeltene samfunnsvitenskap og humaniora gjennom 2010-tallet. Samtidig viser tallene at andelen vitenskapelige publiseringer på norsk på disse fagområdene er redusert fra henholdsvis 33 til 24 prosent og 42 til 27 prosent i perioden 2011-2019. 👉 Innenfor naturvitenskap og teknologi var det i samme perioden nesten ingen vitenskapelige publikasjoner på norsk, og så lite som 5 prosent av publikasjonene i medisin og helsefag var norskspråklige. 👉 Vi trenger derfor en grundigere analyse av hvor godt eller dårlig publiseringsindikatoren for forskningsbidrag samvirker med målene om en gunstig utvikling for norsk som fagspråk, skriver jeg i et debattinnlegg i Khrono. Universitets- og høgskolerådet, Kultur- og likestillingsdepartementet - Norge https://lnkd.in/dJVW5hMe

Gladsaker frå Google: lovar skriveprogram på nynorsk og omsetting til nordsamisk Digitalt skulemateriell har lenge vore ein viktig del av undervisninga i den norske skulen, men det er eit problem at materiellet fungerer dårlegare for nynorsk enn for bokmål. Nå vil Google bøte på dette. 👉 Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge, skriv i ein e-post til Landssamanslutninga av nynorskkommunar at tenestene deira kjem til å oppfylle språkkrava i den nye opplæringslova som tek til å gjelde i haust. I lova er det eit nytt krav om at skriveprogram som blir brukte i skulen, må vera i tråd med offisiell rettskriving for både nynorsk og bokmål. – Dette er ei gladsak for alle elevar i den norske skulen. Dei fortener å ha gode digitale verktøy på nynorsk, anten dei skal lære språket som hovudmål eller sidemål. Nå som opplæringslova stiller nye krav, må Google levere betre tenester for ikkje å bli valt bort når kommunane og skulane skal kjøpe inn verktøy, seier direktør i Språkrådet Åse Wetås. Wetås peiker på utdanningssektoren som eit spesielt viktig område for den norske språkpolitikken. Ho gler seg over at krava i språklova blir tekne inn i andre regelverk. – Dette viser at det nyttar å bruke lovgiving som verkemiddel for å få teknologileverandørar til å levere tenester i tråd med språkinteressene til innbyggjarane og måla i språkpolitikken. Her har både det offentlege og det private gjort sitt for å betre tenestene og oppfylle rettane til skulebarna våre. 👉 Google gir seg ikkje med dette. I ei pressemelding skriv dei at Google Translate blir tilgjengeleg for 110 nye språk. Nordsamisk er eitt av språka som nå kan nyttast i omsettingstenesta til Google. – Dette er viktig og gledeleg nytt for alle som bruker nordsamisk språk. For at eit språk skal kunne brukast og vera levande i dagens samfunn, må det også ha støtte i digitale verktøy, seier Wetås. Vi nordbuarar kan dessutan gle oss over at også færøysk og grønlandsk blir tilgjengeleg i Google Translate. 𝗟𝗲𝘀 𝗺𝗲𝗶𝗿: • Artikkel hos Landssamanslutninga av nynorskkommunar: https://lnkd.in/d_tX-ZyE • Pressemeldinga frå Google: https://lnkd.in/dDE7SK8r Foto: Oda Hveem

𝗠𝗲𝗱 𝗹𝗼𝘃 𝘀𝗸𝗮𝗹 𝗼𝗴𝘀𝗮̊ 𝘀𝗽𝗿𝗮̊𝗸𝗱𝗮𝘁𝗮 𝗱𝗲𝗹𝗲𝘀? Gitt teknologiutviklingen og ambisjonene regjeringen har for utvikling og bruk av KI, bør lovgivningen for deling av data i Norge omfatte en plikt til å dele norske språkdata. En del typer data som produseres i offentlig sektor, er særlig verdifulle for samfunnet fordi de kan bli brukt i nye produkter og viktige innovasjoner dersom de blir delt for viderebruk. Det kan være geolokasjonsdata, meteorologiske data eller spesialiserte norske språkdata fra ulike fag- og samfunnsfelt. Regjeringens viderebruksutvalg leverte sitt forslag til nasjonal lovgivning for deling av data fra offentlig sektor 26. juni. Utvalget anerkjenner at «språkdata er viktige for utvikling av kunstig intelligens (språkmodeller) og annen språkteknologi, og vil ha stor samfunnsmessig betydning, ikke minst i digitaliseringen av Norge fremover», og ber om at inkludering av språkdata i den nye lovgivningen utredes nærmere. Foreløpig står språkdata bare på EU-kommisjonens venteliste over særlig verdifulle data som skal deles for viderebruk. Norge kan selv kutte ventelistene og inkludere språkdata i sin lovgivning på feltet. For å kunne lage trygge og effektive KI-produkter og -tjenester til norske brukere trengs språkmodeller som er trent på norsk språk med referanser til norsk kultur og samfunnsliv. For å kunne lage slike modeller trenger utviklerne norske språkdata. #språkteknologi #språkdata #norsk #KI #viderebruk #digitalisering Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) Kultur- og likestillingsdepartementet - Norge Teknologirådet - The Norwegian Board of Technology NORA – The Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium NorwAI Nasjonalbiblioteket | The National Library of Norway Datatilsynet Forbrukerrådet Karianne Tung Bildet: Skjermdump fra den digitale overføringen på regjeringen.no. Utvalgsleder Camilla Selman overleverer den offentlige utredningen til statsråd Karianne Tung.

Norske avisredaktørar vil ha meir nynorsk – men trur det blir mindre. Kva trur redaktørane i VG og Sogn Avis? 👇 Språkrådet har nyleg gjennomført ei undersøking der 135 redaktørar svarte på spørsmål om bruk av #nynorsk og #bokmål i norske aviser. Undersøkinga viser blant anna at nesten halvparten av redaktørane i avisene som brukar både nynorsk og bokmål, synest at det burde ha vore meir redaksjonelt stoff på nynorsk i avisa deira. Berre tre prosent synest at det burde ha vore mindre. 🤔 Kva skal til for at avisene som brukar begge skriftspråk, vil bruke meir nynorsk, slik dei sjølve ynskjer? – Eg trur det viktigaste er at leiinga må ynskje å bruke meir nynorsk. Det må vera eit medvite val. Det er også viktig å auke medvitet blant journalistane om at nokre saker blir betre på nynorsk. I VG har vi opna for at journalistane kan bruke nynorsk når det er riktig for saka. Det handlar om kven ein intervjuar, kva område saka kjem frå, eller temaet i saka. Ein skal tenkje på lesaren, ikkje på kva journalisten føretrekkjer, seier redaktør i VG Gard Steiro. Han seier at det for eksempel ikkje gjekk an å sitere Jon Fosse på bokmål da han vann nobelprisen. – Det ville vore vanhelging! Arve Uglum, redaktør i Sogn Avis, trur mykje handlar om å rekruttere og lære opp journalistar. – Det finst ein del opplæringsordningar der ein kan rekruttere nynorskjournalistar, ein må halde fram med desse insentiva. Og så handlar det om lyst og meistring. Ein må gje meistringskjensle til dei som skriv nynorsk. Vi har tilsett bokmålsbrukarar som har begynt å skrive nynorsk. Kompetanse er ikkje berre noko vi søkjer etter, men også noko vi skapar sjølve. 𝗢𝗺 𝘂𝗻𝗱𝗲𝗿𝘀ø𝗸𝗶𝗻𝗴𝗮 Nokre hovudfunn: ✔️ 53 prosent brukar berre bokmål i det redaksjonelle stoffet. 21 prosent brukar berre nynorsk. 24 prosent brukar begge skriftspråka. ✔️ Lesarane og språkbruken i nedslagsfeltet er ifølgje redaktørane dei viktigaste grunnane til at avisene ikkje brukar nynorsk. ✔️ Dei fleste av avisene som brukar både nynorsk og bokmål, seier at det meste av stoffet er på bokmål. Gjennomsnittleg er 22 prosent av det redaksjonelle stoffet på nynorsk i aviser som brukar begge skriftspråk. ✔️ 50 prosent av dei reine nynorskavisene seier at det er ei utfordring å rekruttere journalistar med god nok nynorskkompetanse. ✔️ Nesten halvparten av avisene som brukar både nynorsk og bokmål, synest at det burde ha vore meir redaksjonelt stoff på nynorsk i avisa deira. Berre tre prosent synest at det burde ha vore mindre. ✔️ 21 prosent av avisene som brukar begge skriftspråk, trur at dei kjem til å bruke mindre nynorsk om ti år enn i dag. Ingen trur at dei kjem til å bruke meir. 👉 Les meir om nynorsk i aviser her: https://lnkd.in/dTNbdxS5 Foto: Nodar Chernishev / iStock Norsk Presseforbund Norsk Redaktørforening NTB STIFTINGA NYNORSK PRESSEKONTOR

Kvifor skrive 𝘣𝘢𝘳𝘣𝘦𝘤𝘶𝘦 når du kan bruke …  👇 ✅ (hage)grill ✅ grillmat ✅ grillfest 👉 Norsk når du kan, engelsk når du må.

Kva er 'policy' på norsk? Kvar kjem uttrykket 'pavens skjegg' frå? 🤔 Finn svaret på dette og mykje anna i den nyoppussa basen vår med over 1000 språkspørsmål og svar! 👇 👉 https://lnkd.in/dmU3CP-w

Bli med på nettseminar om den brysomme brødteksten, i dag kl. 11–12! #klarspråk Overskrifter, ingresser og mellomoverskrifter har fått mye oppmerksomhet i klarspråkarbeidet – med rette. Men hva med brødteksten, selve innholdet? Har vi glemt den i alt mylderet? Hva med de vanskelige vedtakene, de farlige fritekstfeltene, de besværlige begrunnelsene og den sjangeroverskridende chatten? • 𝗞𝗮𝘀𝘂𝘀𝗿𝗮𝗽𝗽𝗼𝗿𝘁𝗲𝗿 – 𝗼𝗺 𝗺𝗮𝗸𝘁 𝗶 𝗼𝗳𝗳𝗲𝗻𝘁𝗹𝗶𝗴𝗲 𝘁𝗲𝗸𝘀𝘁𝗲𝗿 ved forfatter Maria Kjos Fonn • 𝗗𝗲𝘁 𝘃𝗮𝗻𝘀𝗸𝗲𝗹𝗶𝗴𝗲 𝘃𝗲𝗱𝘁𝗮𝗸𝗲𝘁 ved Sara Koppang i Oslo kommune • 𝗛𝘃𝗼𝗿𝗱𝗮𝗻 𝗯𝗹𝗶 𝗳𝗼𝗿𝘀𝘁𝗮̊𝘁𝘁 𝗶 𝗰𝗵𝗮𝘁? 𝗘𝗿𝗳𝗮𝗿𝗶𝗻𝗴𝗲𝗿 𝗳𝗿𝗮 𝗸𝗮𝗿𝗿𝗶𝗲𝗿𝗲𝘃𝗲𝗶𝗹𝗲𝗱𝗻𝗶𝗻𝗴.𝗻𝗼 ved Marit Overrein og Julie Gjengedal i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse • 𝗧𝗶𝗽𝘀 𝗼𝗴 𝗿𝗮̊𝗱 𝗼𝗺 𝗴𝗼𝗱𝗲 𝗯𝗲𝗴𝗿𝘂𝗻𝗻𝗲𝗹𝘀𝗲𝗿 ved Henrik Rode Evensen i Sivilombudet • 𝗙𝗼𝗿𝗯𝗼𝗸𝘀𝘁𝗮𝘃𝗲𝗿 𝗳𝗼𝗿 𝗳𝗲𝗶𝗻𝘀𝗰𝗵𝗺𝗲𝗰𝗸𝗲𝗿𝗲 ved Dagfinn Rødningen i Språkrådet Seminaret er gratis og blir tolka til tegnspråk.

Velkommen til gratis nettseminar om klarspråk 14.6.2024 kl. 11–12: "Den brysomme brødteksten" Informasjon og påmelding: https://lnkd.in/d359zUMg Overskrifter, ingresser og mellomoverskrifter har fått mye oppmerksomhet i klarspråkarbeidet – med rette. Men hva med brødteksten, selve innholdet? Har vi glemt den i alt mylderet? Hva med de vanskelige vedtakene, de farlige fritekstfeltene, de besværlige begrunnelsene og den sjangeroverskridende chatten? Du får blant annet møte Sivilombudet, Direktoratet for hoyere utdanning og kompetanse og Språkrådet. Sara Koppang (bildet) i Oslo kommune forteller om "Det vanskelige vedtaket". Seminaret arrangeres av KS Kommunesektorens organisasjon, Digitaliseringsdirektoratet og Språkrådet. #klarspråk #kommunikasjon #plainlanguage #språkloven #språklova Foto: Astrid Waller

𝗡𝘆𝘁𝘁 𝗸𝗷ø𝗿𝗲𝗺ø𝗻𝘀𝘁𝗲𝗿 𝗽𝗮̊ 𝘀𝗽𝗿𝗮̊𝗸𝗿𝗮̊𝗱𝗲𝘁.𝗻𝗼! 🚗 🚦 Vi har nye nettsider. De fleste som besøker nettsidene til Språkrådet, ønsker svar på språkspørsmål. Mange lurer også på hvilke lovpålagte plikter og hvilke språklige rettigheter de har etter språkloven. Andre vil skrive klart og søker tips til klarspråksarbeid på jobben. Men språkrådet.no skal også hjelpe dem som ikke er så mange: spesialiserte fagfolk som utvikler norsk terminologi på feltet sitt, kommuneansatte som behandler navnesaker, innkjøpere av tjenester med språkteknologi i offentlig sektor, og ikke minst brukerne av norsk tegnspråk eller av et nasjonalt minoritetsspråk. Vi har laget nye språkrådet.no for å gjøre det enklere for de fleste å finne fram og løse oppgavene sine. Noe innhold er flyttet til andre kanaler. Nettsider er alltid under arbeid. Ser du feil eller mangler? Ta kontakt. 👉 Nettsidene våre finner du (som alltid) her: https://www.sprakradet.no/