Språkrådet

Vi bør ikkje bruke mpox på norsk. Både NRK og VG bruker i dag den engelske nemninga 𝘮𝘱𝘰𝘹 om sjukdommen som før vart kalla 𝘢𝘱𝘦𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 på norsk. Språkrådet har tidlegare tilrådd at ein heller bruker 𝘮-𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 som erstatning for 𝘢𝘱𝘦𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 på norsk, og rådet står ved lag. Spørsmålet om kva sjukdommen bør heite, vart aktuelt hausten 2022 da Verdas helseorganisasjon erstatta den engelske nemninga 𝘮𝘰𝘯𝘬𝘦𝘺𝘱𝘰𝘹 med 𝘮𝘱𝘰𝘹. Nokre månader etter bestemde Folkehelseinstiuttet (FHI) seg for å byte ut den norske nemninga 𝘢𝘱𝘦𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 i sin kommunikasjon. Da Språkrådet våren 2023 vart spurt til råds av FHI om kva som kunne erstatte 𝘢𝘱𝘦𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳, rådde vi ifrå å bruke den engelske nemninga i norsk. Vi viste til at FHI som statsorgan har plikt til å bruke norske nemningar, og vi tilrådde i første omgang at fagmiljøa kom fram til ei nemning som inneheldt ordet 𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 saman med eit ord som viser til eit sentralt kjenneteikn ved sjukdommen. Da ei innspelsrunde i fleire fagmiljø ikkje førte fram til ei slik nemning, tilrådde vi 𝘮-𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 som det beste av alternativa som stod att, og vi varsla at vi kom til å tilrå 𝘮-𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 overfor medium og offentlege organ. Det rådet står vi fast ved. Norsk låner inn mange ord frå engelsk, men 𝘮𝘱𝘰𝘹 høver særleg dårleg å ta inn fordi det bryt med ein lang tradisjon for å bruke ordet 𝘬𝘰𝘱𝘱𝘢𝘳 i norske sjukdomsnemningar. Når ordet blir skrive utan bindestrek etter 𝘮-en, bryt det dessutan med norsk ortografi. I eit innlegg i Tidsskrift for den norske legeforening fekk Språkrådets tilråding støtte frå Gruppe for medisinsk fagspråk. 𝗟𝗲𝗻𝗸𝗲𝗿: 🌐 Apekopper bør kalles m-kopper på norsk (Tidsskrift for den norske legeforening): https://lnkd.in/dNxav87J 🌐 WHO: Mpox er en «folkehelsekrise av internasjonalt omfang» (NRK): https://lnkd.in/dEZAy3Eb 🌐 WHO: Mpox er en internasjonal krise (VG): https://lnkd.in/dFAzvAwc 🌐 WHO recommends new name for monkeypox disease (Verdas helseorganisasjon): https://lnkd.in/dmxMK8uN

Vil du arbeide med språk i kultur- og mediesektoren i Språkrådet? Språkrådet har ledig ei fast stilling som rådgjevar/seniorrådgjevar med ansvar for språk i kultursektoren og mediesektoren. Den som vert tilsett skal bidra til å fremje statusen til og bruken av norsk språk i kultursektoren og i mediesektoren. ❗ Søknadsfrist: 1. september 2024 👉 Les meir og søk på stillinga: https://lnkd.in/dy9FiGYJ

Har det å skrive på norsk en framtid i høyere utdanning? Velkommen til debatt om fagbøker og lærebøker i høyere utdanning under Arendalsuka 13. august. Debattanter er Kathrine Kleveland (Sp), Liv Kari Eskeland (H), UiO-rektor Svein Stølen og studentleder Elida Slettum. Redaktør Tove Lie er ordstyrer. DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Språkrådet inviterer til debatt om framtida til norsk språk og skriftkultur i akademia. Bransjestatistikken fra Forleggerforeningen viser at det skapes og selges færre og færre norskspråklige fagbøker og lærebøker for høyere utdanning. Hva er årsakene til at den lange norske fagteksten strever? Er det konkurransen fra engelsk eller fra digitale læremidler? Er det trekk ved den norske bokpolitikken? Og hvilken rolle spiller studentøkonomien? Hva skjer med den norske skriftkulturen hvis det norske fagspråket ikke lenger brukes i de lange resonnementene som bokformatet innbyr til? Og hvilke konsekvenser kan det få for Norge som kunnskapsnasjon? Disse spørsmåla skal under lupen i debatten om fagbøker og lærebøker i høyere utdanning. Anledning: Arendalsuka 2024 Sted: Arendal biblioteks auditorium Tid: tirsdag 13. august kl. 19–20 Lenke til arrangementet: https://lnkd.in/dDpBk8bP 𝗣𝗥𝗢𝗚𝗥𝗔𝗠 Innledning Alexander Sandtorv (på film), kjemiker, forfatter og fagformidler Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Debatt Kathrine Kleveland, stortingsrepresentant for Senterpartiet Liv Kari Eskeland, stortingsrepresentant for Høyre Elida Slettum, nestleder i Norsk studentorganisasjon Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo ordstyrer: Tove Lie, redaktør i Khrono Avslutning Åse Wetås, direktør i Språkrådet Trine Skei Grande, direktør i Den norske forleggerforening

Vil du ha ei nøkkelrolle i Språkrådets arbeid med å styrke norsk språk i opplæringa? I Språkrådet har vi ledig ei fast stilling som rådgivar/seniorrådgivar. Som tilsett i denne stillinga får du hovudansvaret for arbeidet vårt med å styrke opplæringa i og på nynorsk og bokmål i heile opplæringsløpet, frå barnehage til vidaregåande opplæring. På dette området må Språkrådet samarbeide med andre aktørar for å sikre at språkopplæringa i skolen følgjer politiske føringar og er i tråd med gjeldande språkpolitikk. Vi ser difor etter ein rådgivar/seniorrådgivar med kunnskap om opplæringssystemet og godt oversyn over aktørane på opplæringsfeltet og deira roller og ansvar. ❗ Søknadsfrist: 29. august 2024 👉 Les meir og søk på stillinga: https://lnkd.in/dNAqA2yK

Publiseringsutvalget som nylig leverte rapporten Kvalitet i vitenskapelig publisering (https://lnkd.in/drHqQQFq) til Kunnskapsdepartementet, konkluderer med at publiseringsindikatoren «samvirker godt med målene om en gunstig utvikling for norsk som fagspråk». Språkrådet mener utvalget bommer i analysen denne konklusjonen bygger på. Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i høyere utdanning, og det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset. 👉 Publiseringstallene tyder på at det forskes stadig mer i Norge. Et utslag av den økte forskningsaktiviteten er at det publiseres stadig mer vitenskapelig tekst på engelsk. Samtidig ser vi ikke en tilsvarende økning i publisering på norsk. Det innebærer at engelsk blir stadig mer dominerende, mens norsk i vitenskapelig publisering blir mer og mer marginalisert. Dette setter det norske fagspråket i en stadig mer sårbar situasjon. 👉 Utvalget gjør et poeng av at antallet publiseringer på norsk har vært relativt stabilt på fagfeltene samfunnsvitenskap og humaniora gjennom 2010-tallet. Samtidig viser tallene at andelen vitenskapelige publiseringer på norsk på disse fagområdene er redusert fra henholdsvis 33 til 24 prosent og 42 til 27 prosent i perioden 2011-2019. 👉 Innenfor naturvitenskap og teknologi var det i samme perioden nesten ingen vitenskapelige publikasjoner på norsk, og så lite som 5 prosent av publikasjonene i medisin og helsefag var norskspråklige. 👉 Vi trenger derfor en grundigere analyse av hvor godt eller dårlig publiseringsindikatoren for forskningsbidrag samvirker med målene om en gunstig utvikling for norsk som fagspråk, skriver jeg i et debattinnlegg i Khrono. Universitets- og høgskolerådet, Kultur- og likestillingsdepartementet - Norge https://lnkd.in/dJVW5hMe

🌞 Det er sommar og ferietid. Det gjeld òg oss i Språkrådet. 😎 Ordbøkene og basen med språkspørsmål og svar held døgnope. 👇 • Språkspørsmål og svar: https://lnkd.in/dmU3CP-w • Ordbøkene: https://ordbokene.no/ Vi ønskjer alle ein riktig god sommar!

Gladsaker frå Google: lovar skriveprogram på nynorsk og omsetting til nordsamisk Digitalt skulemateriell har lenge vore ein viktig del av undervisninga i den norske skulen, men det er eit problem at materiellet fungerer dårlegare for nynorsk enn for bokmål. Nå vil Google bøte på dette. 👉 Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge, skriv i ein e-post til Landssamanslutninga av nynorskkommunar at tenestene deira kjem til å oppfylle språkkrava i den nye opplæringslova som tek til å gjelde i haust. I lova er det eit nytt krav om at skriveprogram som blir brukte i skulen, må vera i tråd med offisiell rettskriving for både nynorsk og bokmål. – Dette er ei gladsak for alle elevar i den norske skulen. Dei fortener å ha gode digitale verktøy på nynorsk, anten dei skal lære språket som hovudmål eller sidemål. Nå som opplæringslova stiller nye krav, må Google levere betre tenester for ikkje å bli valt bort når kommunane og skulane skal kjøpe inn verktøy, seier direktør i Språkrådet Åse Wetås. Wetås peiker på utdanningssektoren som eit spesielt viktig område for den norske språkpolitikken. Ho gler seg over at krava i språklova blir tekne inn i andre regelverk. – Dette viser at det nyttar å bruke lovgiving som verkemiddel for å få teknologileverandørar til å levere tenester i tråd med språkinteressene til innbyggjarane og måla i språkpolitikken. Her har både det offentlege og det private gjort sitt for å betre tenestene og oppfylle rettane til skulebarna våre. 👉 Google gir seg ikkje med dette. I ei pressemelding skriv dei at Google Translate blir tilgjengeleg for 110 nye språk. Nordsamisk er eitt av språka som nå kan nyttast i omsettingstenesta til Google. – Dette er viktig og gledeleg nytt for alle som bruker nordsamisk språk. For at eit språk skal kunne brukast og vera levande i dagens samfunn, må det også ha støtte i digitale verktøy, seier Wetås. Vi nordbuarar kan dessutan gle oss over at også færøysk og grønlandsk blir tilgjengeleg i Google Translate. 𝗟𝗲𝘀 𝗺𝗲𝗶𝗿: • Artikkel hos Landssamanslutninga av nynorskkommunar: https://lnkd.in/d_tX-ZyE • Pressemeldinga frå Google: https://lnkd.in/dDE7SK8r Foto: Oda Hveem

𝗠𝗲𝗱 𝗹𝗼𝘃 𝘀𝗸𝗮𝗹 𝗼𝗴𝘀𝗮̊ 𝘀𝗽𝗿𝗮̊𝗸𝗱𝗮𝘁𝗮 𝗱𝗲𝗹𝗲𝘀? Gitt teknologiutviklingen og ambisjonene regjeringen har for utvikling og bruk av KI, bør lovgivningen for deling av data i Norge omfatte en plikt til å dele norske språkdata. En del typer data som produseres i offentlig sektor, er særlig verdifulle for samfunnet fordi de kan bli brukt i nye produkter og viktige innovasjoner dersom de blir delt for viderebruk. Det kan være geolokasjonsdata, meteorologiske data eller spesialiserte norske språkdata fra ulike fag- og samfunnsfelt. Regjeringens viderebruksutvalg leverte sitt forslag til nasjonal lovgivning for deling av data fra offentlig sektor 26. juni. Utvalget anerkjenner at «språkdata er viktige for utvikling av kunstig intelligens (språkmodeller) og annen språkteknologi, og vil ha stor samfunnsmessig betydning, ikke minst i digitaliseringen av Norge fremover», og ber om at inkludering av språkdata i den nye lovgivningen utredes nærmere. Foreløpig står språkdata bare på EU-kommisjonens venteliste over særlig verdifulle data som skal deles for viderebruk. Norge kan selv kutte ventelistene og inkludere språkdata i sin lovgivning på feltet. For å kunne lage trygge og effektive KI-produkter og -tjenester til norske brukere trengs språkmodeller som er trent på norsk språk med referanser til norsk kultur og samfunnsliv. For å kunne lage slike modeller trenger utviklerne norske språkdata. #språkteknologi #språkdata #norsk #KI #viderebruk #digitalisering Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) Kultur- og likestillingsdepartementet - Norge Teknologirådet - The Norwegian Board of Technology NORA – The Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium NorwAI Nasjonalbiblioteket | The National Library of Norway Datatilsynet Forbrukerrådet Karianne Tung Bildet: Skjermdump fra den digitale overføringen på regjeringen.no. Utvalgsleder Camilla Selman overleverer den offentlige utredningen til statsråd Karianne Tung.

Norske avisredaktørar vil ha meir nynorsk – men trur det blir mindre. Kva trur redaktørane i VG og Sogn Avis? 👇 Språkrådet har nyleg gjennomført ei undersøking der 135 redaktørar svarte på spørsmål om bruk av #nynorsk og #bokmål i norske aviser. Undersøkinga viser blant anna at nesten halvparten av redaktørane i avisene som brukar både nynorsk og bokmål, synest at det burde ha vore meir redaksjonelt stoff på nynorsk i avisa deira. Berre tre prosent synest at det burde ha vore mindre. 🤔 Kva skal til for at avisene som brukar begge skriftspråk, vil bruke meir nynorsk, slik dei sjølve ynskjer? – Eg trur det viktigaste er at leiinga må ynskje å bruke meir nynorsk. Det må vera eit medvite val. Det er også viktig å auke medvitet blant journalistane om at nokre saker blir betre på nynorsk. I VG har vi opna for at journalistane kan bruke nynorsk når det er riktig for saka. Det handlar om kven ein intervjuar, kva område saka kjem frå, eller temaet i saka. Ein skal tenkje på lesaren, ikkje på kva journalisten føretrekkjer, seier redaktør i VG Gard Steiro. Han seier at det for eksempel ikkje gjekk an å sitere Jon Fosse på bokmål da han vann nobelprisen. – Det ville vore vanhelging! Arve Uglum, redaktør i Sogn Avis, trur mykje handlar om å rekruttere og lære opp journalistar. – Det finst ein del opplæringsordningar der ein kan rekruttere nynorskjournalistar, ein må halde fram med desse insentiva. Og så handlar det om lyst og meistring. Ein må gje meistringskjensle til dei som skriv nynorsk. Vi har tilsett bokmålsbrukarar som har begynt å skrive nynorsk. Kompetanse er ikkje berre noko vi søkjer etter, men også noko vi skapar sjølve. 𝗢𝗺 𝘂𝗻𝗱𝗲𝗿𝘀ø𝗸𝗶𝗻𝗴𝗮 Nokre hovudfunn: ✔️ 53 prosent brukar berre bokmål i det redaksjonelle stoffet. 21 prosent brukar berre nynorsk. 24 prosent brukar begge skriftspråka. ✔️ Lesarane og språkbruken i nedslagsfeltet er ifølgje redaktørane dei viktigaste grunnane til at avisene ikkje brukar nynorsk. ✔️ Dei fleste av avisene som brukar både nynorsk og bokmål, seier at det meste av stoffet er på bokmål. Gjennomsnittleg er 22 prosent av det redaksjonelle stoffet på nynorsk i aviser som brukar begge skriftspråk. ✔️ 50 prosent av dei reine nynorskavisene seier at det er ei utfordring å rekruttere journalistar med god nok nynorskkompetanse. ✔️ Nesten halvparten av avisene som brukar både nynorsk og bokmål, synest at det burde ha vore meir redaksjonelt stoff på nynorsk i avisa deira. Berre tre prosent synest at det burde ha vore mindre. ✔️ 21 prosent av avisene som brukar begge skriftspråk, trur at dei kjem til å bruke mindre nynorsk om ti år enn i dag. Ingen trur at dei kjem til å bruke meir. 👉 Les meir om nynorsk i aviser her: https://lnkd.in/dTNbdxS5 Foto: Nodar Chernishev / iStock Norsk Presseforbund Norsk Redaktørforening NTB STIFTINGA NYNORSK PRESSEKONTOR

Kvifor skrive 𝘣𝘢𝘳𝘣𝘦𝘤𝘶𝘦 når du kan bruke …  👇 ✅ (hage)grill ✅ grillmat ✅ grillfest 👉 Norsk når du kan, engelsk når du må.