University of Michigan

	University of Michigan
	;
	;
Motto	Artes, Scientia, Veritas
Grunnlagt	26. august 1817
Type	delstatleg
Stad	Ann Arbor
Studentar	56 000, 58 910 (1. september 2021)
Tilsette	24 605 (september 2020)
Medlemskap	ORCID, Digital Library Federation, World Wide Web Consortium, arXiv, Center for Research Libraries
Nettstad	https://umich.edu (engelsk)
; University of Michigan; 42°16′37″N 83°44′17″W / 42.276944444444°N 83.738055555556°W

University of Michigan (U of M eller UM) er eit offentlig (delstatseigd) universitet i Michigan i USA. UM er eit anerkjent forskingsuniversitet og er flaggskipet innanfor høgare utdanning i Michigan. Det høyrer til dei kvalitetsmessig særs høgt rangerte Public Ivy-universiteta.

Universitetet hadde i 2008 18. plass globalt på Times si liste over dei beste universiteta i verda.^[1]

Studentfordelinga mellom de tre campusane ved UM er:

UM Ann Arbor – 40 025 studentar (2006)
UM Dearborn – 8 556 studentar (2006)
UM Flint – 6 527 studentar (2006)

Historie

University of Michigan vart skipa i Detroit i 1817. I 1837 flytta universitetet til Ann Arbor, der det framleis har hovudbase. I tillegg til Ann Arbor har UM campusar i Flint og i Dearborn.

Kvinner fekk lov til å studere ved UM alt i 1870, og University of Michigan var det tredje universitetet i USA som tillet dette.

På første halvdel av 1900-talet ekspanderte University of Michigan sterkt, og satsa mykje på forsking. Under andre verdskrigen føregjekk det omfattande militærteknologisk forsking på UM, spesielt for Den amerikanske marinen.

På 1960- og 70-talet hadde universitetet mange politisk radikale studentar. Dette førte til mange protester mot politikken til regjeringa i Søraust-Asia.

Studiar

Det er 25 000 studentar på bachelornivå og 15 000 studentar på masternivå ved University of Michigan i Ann Arbor. Det finst 600 forskjellige studieprogrammer. 90% av studieprogramma er rangert som blant dei 20 beste i USA.

University of Michigan har rundt 5 000 vitskapleg tilsette. Som mange andre forskingsuniversitet brukast i stor grad masterstudentar til å undervise på låggradsnivå.

Skulepengane ved University of Michigan er høgast i USA blant offentlege universiteta. For studentar utanfrå Michigan kostar det omtrent $30 000 i året for undervisinga åleine. For studentar busett i Michigan er skulepengane omtrent US$ 6 000 – 10 000.

Idrett

Idrettslaget til University of Michigan heiter U of M Wolverines. Det spelar i øvste divisjon i National Collegiate Athletic Association i alle sportsgreiner utanom ishockey.

Som ved dei fleste universiteta i USA er det amerikansk fotball som er den mest populære idretten. Wolverines vann den første Rose Bowl i 1902 og har til saman elleve nasjonale sigrar. Det siste nasjonale meisterskapen vart vunnen i 1997. Tre vinnarar av Heisman-troféet som årleg vert gjeve til den beste spelaren i amerikansk college fotball, har kome frå University of Michigan. Heimebanen til Wolverines i amerikansk fotball er Michigan Stadium, som med ein kapasitet på 107 500 er det største i verda i sitt slag. Hovudrivalane til Wolverines er Michigan State Spartans, Notre Dame Fighting Irish og Ohio State Buckeyes.

Bibliotekressursar

Bibliotekene ved University of Michigan har 8 134 millionar titlar, som gjer det til det tolvte største biblioteket i USA (2006).^[2]

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «University of Michigan» frå Wikipedia på bokmål, den 2. januar 2014.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:

↑ Times – THES QS Top Universities, 201-300.
↑ American Library Association, The World Almanac side 404.

Bakgrunnsstoff

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: University of Michigan

Nettsidene til University of Michigan

[1] Times – THES QS Top Universities, 201-300.

[2] American Library Association, The World Almanac side 404.

[1]

[2]