Terner
| Terner | |
 Hinduterne Sterna paradisaea | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Orden: | Vade-, måse- og alkefuglar Charadriiformes |
| Underorden: | Lari |
| Familie: | Måsefamilien Laridae |
| Underfamilie: | Terner Sterninae |
Terner er eit utval av slektene i måsefamilien, Laridae. Ternene er slanke fuglar med lange venger og kløfta hale. Dei fleste lever ved kysten, på havet, andre i innlandet ved elvar og innsjøar. Terner finst utbreidd over heile verda med til saman 41 artar i 9 slekter. I nyare biologiske systematikk finn ein ofte ternene som ein medlem av eller underfamilie Sterninae av måsefamilien, Laridae.[1] Terner kan elles vere klassifiserte som ein sjølvstendig biologisk familie, ternefamilien, Sternidae.[2]
Skildring
[endre | endre wikiteksten]
Mange terneartar som hekkar i tempererte soner er har lange trekkruter, mykje sannsynleg ser raudnebbterna meir dagslys enn nokon annan skapning, ettersom ho vandrar frå oppvekststader nord mot Arktis sør til Antarktis. Ein unge av raudnebbterne som blei ringmerka på Farne-øyane utanfor Nordaust-England sommaren 1982, nådde Melbourne i Australia i oktober same året, etter ei flyging på over 22 000 km over hav på berre tre månader. I gjennomsnitt er det 240 km per dag, og ei av dei lengste reisene som er registrert for nokon fugl.
Terner har kvit eller grå fjørdrakt, ofte med svart hette på hovudet. Dei har tynt, langt nebb og slankare og meir straumlinjeforma kroppsform enn måsar. Med lange halefjør og lange venger ser dei elegante ut i flukt. Terner i slekta Sterna har djupt gaffeldelte halar, i Chlidonias og inkaterne har mindre gaffeldelte halar, medan noddyar i slektene Anous, Procelsterna og Gygis har meir taggforma hale, dei midtytste halefjørene er dei lengste, ikkje dei sentrale eller dei ytste. Terner varierer i storleik frå dvergterne på 42 gram og 23 cm, til rovterne på 630 g og 53 cm.
Dei fleste terner, Sterna og noddyer, fangstar fisk ved stupdykking. Terner med våtmarkshabitat, Chlidonias, plukkar insekt frå overflata av ferskvatn. Terner har sjeldan glideflukt, men nokre få artar, og då spesielt sotterne, kan sveve høgt over havet. Terner sym sjeldan, jamvel om dei har symjehud på føtene, om dei då ikkje badar.
Terner hekkar i store, tettpakka koloniar. Reiret kan vere ei grop i bakken eller i sparsam samling av kvistar og flytande vegetasjon. Terner har generelt høg levealder til fuglar å vere, ein veit no at fleire artar kan leve i overkant av 25-30 år.
Artsliste terner
[endre | endre wikiteksten]Terner, underfamilie Sterninae, i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V13.1, 2023,[3] med norske artsnamn etter Norske navn på verdens fugler.[4] IUCN kategori er etter HBW and BirdLife Taxonomic Checklist.[5]
Slekt Gelochelidon
- Sandterne, Gelochelidon nilotica, Gull-billed tern, (Gmelin, JF, 1789), (LC)
- Sumpsandterne, Gelochelidon macrotarsa, Australian tern, (Gould, 1837), (LC)
Slekt Hydroprogne
- Rovterne, Hydroprogne caspia, Caspian tern, (Pallas, 1770), (LC)
Slekt Thalasseus
- Kongeterne, Thalasseus maximus, Royal tern, (Boddaert, 1783), (LC)
- Hinduterne, Thalasseus bergii, Greater crested tern, (Lichtenstein, MHC, 1823), (LC)
- Bengalterne, Thalasseus bengalensis, Lesser crested tern, (Lesson, RP, 1831), (LC)
- Høvdingterne, Thalasseus albididorsalis, West african crested tern, (Hartert, EJO, 1921)
- Kinaterne, Thalasseus bernsteini, Chinese crested tern, (Schlegel, 1863), (CR)
- Splitterne, Thalasseus sandvicensis, Sandwich tern, (Latham, 1787), (LC)
- Strandterne, Thalasseus acuflavidus, Cabot's tern, (Cabot, S, 1847)
- Langnebbterne, Thalasseus elegans, Elegant tern, (Gambel, 1849), (NT)
Slekt Sternula
- Dvergterne, Sternula albifrons, Little tern, (Pallas, 1764), (LC)
- Arabardvergterne, Sternula saundersi, Saunders's tern, (Hume, 1877), (LC)
- Amerikadvergterne, Sternula antillarum, Least tern, Lesson, RP, 1847, (LC)
- Amazondvergterne, Sternula superciliaris, Yellow-billed tern, (Vieillot, 1819), (LC)
- Perudvergterne, Sternula lorata, Peruvian tern, (Philippi & Landbeck, 1861), (EN)
- Alveterne, Sternula nereis, Fairy tern, Gould, 1843, (VU)
- Benguelaterne, Sternula balaenarum, Damara tern, Strickland, 1853, (LC)
Slekt Onychoprion
- Beringterne, Onychoprion aleuticus, Aleutian tern, (Baird, SF, 1869), (VU)
- Polynesiaterne, Onychoprion lunatus, Spectacled tern, (Peale, 1849), (LC)
- Tygleterne, Onychoprion anaethetus, Bridled tern, (Scopoli, 1786), (LC)
- Sotterne, Onychoprion fuscatus, Sooty tern, (Linnaeus, 1766), (LC)
Slekt Sterna
- Flodterne, Sterna aurantia, River tern, Gray, JE, 1831, (VU)
- Rosenterne, Sterna dougallii, Roseate tern, Montagu, 1813, (LC)
- Nyzealandterne, Sterna striata, White-fronted tern, Gmelin, JF, 1789, (NT)
- Svartnakketerne, Sterna sumatrana, Black-naped tern, Raffles, 1822, (LC)
- Svaleterne, Sterna hirundinacea, South american tern, Lesson, RP, 1831, (LC)
- Makrellterne, Sterna hirundo, Common tern, Linnaeus, 1758, (LC)
- Kvitkinnterne, Sterna repressa, White-cheeked tern, Hartert, EJO, 1916, (LC)
- Raudnebbterne, Sterna paradisaea, Arctic tern, Pontoppidan, 1763, (LC)
- Sørhavsterne, Sterna vittata, Antarctic tern, Gmelin, JF, 1789, (LC)
- Kerguelenterne, Sterna virgata, Kerguelen tern, Cabanis, 1875, (NT)
- Prærieterne, Sterna forsteri, Forster's tern, Nuttall, 1834, (LC)
- Svartøyreterne, Sterna trudeaui, Snowy-crowned tern, Audubon, 1838, (LC)
- Svartbukterne, Sterna acuticauda, Black-bellied tern, Gray, JE, 1831, (EN)
Slekt Chlidonias
- Maoriterne, Chlidonias albostriatus, Black-fronted tern, (Gray, GR, 1845), (EN)
- Kvitkinnsvartterne, Chlidonias hybrida, Whiskered tern, (Pallas, 1811), (LC)
- Kvitvengsvartterne, Chlidonias leucopterus, White-winged tern, (Temminck, 1815), (LC)
- Svartterne, Chlidonias niger, Black tern, (Linnaeus, 1758), (LC)
Slekt Phaetusa
- Tjukknebbterne, Phaetusa simplex, Large-billed tern, (Gmelin, JF, 1789), (LC)
Slekt Larosterna
- Inkaterne, Larosterna inca, Inca tern, (Lesson, RP & Garnot, 1827), (NT)
Raudnebbterne og makrellterne er vanlege hekkefuglar i Noreg medan dvergterne, splitterne og rovterne har hekka sporadisk.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger dels på «Tern» frå Wikipedia på engelsk, den 25. august 2009
- Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)
- Schreiber, Elizabeth A. & Burger, Joanne (2001) Biology of Marine Birds, Boca Raton:CRC Press, ISBN 0-8493-9882-7
- Svensson, Lars et al, (1999) Gyldendals store fugleguide, Gyldendal ISBN 82-05-25554-7
- Clementslista frå desember 2008. Nedlasting av lista, lest 5. juli 2009]
Fotnotar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Til dømes i Biology of Marine Birds, side 74
- ↑ I Gyldendals store fugleguide side 184 er eit døme.
- ↑ Gill, Frank; Donsker, David; Rasmussen, Pamela, red. (January 2023). «Hummingbirds». IOC World Bird List Version 13.1. International Ornithologists' Union. Henta 15. mai 2023.
- ↑ Norsk navnekomité for fugl (NNKF). «Norske navn på verdens fugler». Birdlife Norge. Henta 15. mai 2023.
- ↑ «HBW and BirdLife Taxonomic Checklist». BirdLife Data Zone (version 7 utg.). BirdLife International. Desember 2022. Henta 15. mai 2023.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Terner