Saladin

Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (arabisk: صلاح الدين يوسف بن أيوب, Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb, kurdisk: سه‌لاحه‌دین ئه‌یوبی, Selah'edînê Eyubî) (c. 1138 – 4. mars 1193), best kjend i vestverda som Saladin, var ein kurdisk^[1]^[2]^[3]^[4] muslim, som vart den fyrste sultanen av Egypt og Syria og grunnleggjaren av Ayyubide-dynastiet. Han leia den muslimske og arabiske motstanden mot frankarane og dei andre europeiske krossfararane i Levanten. Då han var som mektigast femnde sultanatet hans Egypt, Syria, Mesopotamia, Irak, Hejaz og Jemen.

Med han som leiar nedkjempa styrkane hans krossfararane i slaget ved Hattin, noko som opna for atterobringa av Palestina som hadde vorte teke frå dei egyptiske fatimidane av krossfararane 88 år tidlegare. Sjølv om krossfararane sitt Kongedømet Jerusalem skulle fortsetje å eksistere ei tid var tapet i slaget ved Hattin eit vendepunkt i konflikten mellom krossfararane og muslimane og arabarane. Slik er Saladin ein viktig figur i kurdisk, arabisk og muslimsk kultur. Saladin følgde sunni-læra strikt.^[5] Den noble og riddarlege framferda hans vart vektlagd av kristne historieskrivarar, særleg i forteljingane om kringsetjinga av Kerak, og trass i at han var krossfararane sin erkefiende vann han respekt hjå mange av dei, mellom andre Rikard Løvehjarta; heller enn å verte ein hata person i Europa, vart han heidra og halden fram som eit døme på riddarleg framferd og storsinn.^[6]

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Saladin» frå Wikipedia på engelsk, den 1. desember 2011.

↑ A number of contemporary sources make note of this. The biographer Ibn Khallikan writes, "Historians agree in stating that [Saladin's] father and family belonged to Duwin [Dvin]....They were Kurds and belonged to the Rawādiya (sic), which is a branch of the great tribe al-Hadāniya": Minorsky (1953), p. 124. The medieval historian Ibn Athir relates a passage from another commander: "...both you and Saladin are Kurds and you will not let power pass into the hands of the Turks": Minorsky (1953), p. 138.
↑ Steed, Brian L., Piercing the Fog of War: Recognizing Change on the Battlefield, (Zenith Press, 2009), 176;"Saladin was a Kurd from Tikrit.".
↑ «Encyclopedia of World Biography on Saladin». Henta August 20, 2008.
↑ R. Stephen Humphreys, From Saladin to the Mongols: The Ayyubids of Damascus, 1193–1260, (State University of New York Press, 1977), 29;"Among the free-born amirs the Kurds would seem the most dependent on Saladin's success for the progress of their own fortunes. He too was a Kurd, after all...".
↑ Moors' Islamic Cultural Home souvenir III, 1970–1976‎ Islamic Cultural Home, 1978, p. 7.
↑ «Saladin, Richard the Lionheart and the legacy of the Crusades». Channel 4. Henta 25. juli 2011.

[Minorsky-1] A number of contemporary sources make note of this. The biographer Ibn Khallikan writes, "Historians agree in stating that [Saladin's] father and family belonged to Duwin [Dvin]....They were Kurds and belonged to the Rawādiya (sic), which is a branch of the great tribe al-Hadāniya": Minorsky (1953), p. 124. The medieval historian Ibn Athir relates a passage from another commander: "...both you and Saladin are Kurds and you will not let power pass into the hands of the Turks": Minorsky (1953), p. 138.

[2] Steed, Brian L., Piercing the Fog of War: Recognizing Change on the Battlefield, (Zenith Press, 2009), 176;"Saladin was a Kurd from Tikrit.".

[Encyclopedia_of_World_Biography_on_Saladin-3] «Encyclopedia of World Biography on Saladin». Henta August 20, 2008.

[4] R. Stephen Humphreys, From Saladin to the Mongols: The Ayyubids of Damascus, 1193–1260, (State University of New York Press, 1977), 29;"Among the free-born amirs the Kurds would seem the most dependent on Saladin's success for the progress of their own fortunes. He too was a Kurd, after all...".

[5] Moors' Islamic Cultural Home souvenir III, 1970–1976‎ Islamic Cultural Home, 1978, p. 7.

[6] «Saladin, Richard the Lionheart and the legacy of the Crusades». Channel 4. Henta 25. juli 2011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]